Tilretteleggingstilskudd er et eget tilskudd man kan søke på dersom en eller flere deltakerne har en læringshindring som innebærer at det er behov for ekstra tilrettelegging for at de skal kunne delta på kurs. Tilretteleggingstilskuddet skal gå til å dekke merkostnader ved at kurset blir tilrettelagt. Disse merkostadnene må dokumenteres.

Tilrettlegggingstilskuddet kommer i tillegg til det vanlige opplæringstilskuddet.

Kontakt seniorrådgiver Ingebjørg Gram i Studieforbudet dersom du har spørsmål om tilretteleggingstilskudd.

Tilretteleggingstilskudd til studieforbund (TRT) er hjemlet i Forskrift om studieforbund godkjent av Kunnskapsdepartementet § 6. Tilskuddet er et tillegg til ordinært opplæringstilskudd. Tilretteleggingstilskuddets funksjon er å fjerne hindringer for deltaking i opplæring, og skal brukes til å dekke merkostnadene ved tilrettelegging i forhold til deltakere med spesielle behov.

Hva sier regelverket?

Forskriftens § 6.Tilretteleggingstilskudd

Tilretteleggingstilskuddet skal kompensere for tilleggskostnader studieforbund og kursarrangør har i forbindelse med tilrettelagt opplæring for deltakere med særskilte behov. Tilskuddet kommer i tillegg til opplæringstilskuddet.

Det er en forutsetning at kurset og de aktuelle deltakerne oppfyller kravene i § 9 og § 10. Tilleggskostnadene for tilrettelagt opplæring skal dokumenteres og skal på forespørsel legges frem for departementet. Tilskuddet kan ikke benyttes til oppfyllelse av plikten til universell utforming som fremgår av annet lovverk.

Tilretteleggingstilskudd fastsettes på grunnlag av antall dokumenterte kurstimer gjennomført med deltakere med særskilt behov.

Veiledning til forskriftens § 6 – Tilretteleggingstilskudd

Tilretteleggingstilskuddet skal være et supplement til opplæringstilskuddet, og gis for personer med funksjonsnedsettelser og andre deltakere med særskilte behov som trenger tilrettelegging som medfører høyere kurskostnader for studieforbundet. Det skal benyttes til å redusere kostnaden ved deltakelse på kurs, og bidra til å sikre personer med funksjonsnedsettelser og andre deltakere med særskilte behov muligheten til å delta i opplæringen på lik linje med andre. Tilretteleggingstilskuddet kan ikke gis som et flatt timetilskudd. Det må foreligge årsakssammenheng mellom behovet for tilrettelegging og merkostnaden.

I andre ledd slås det fast at merkostnader som er nødvendig for å tilrettelegge kursaktiviteten for den enkelte deltaker må kunne dokumenteres. I andre ledd andre punktum slås det fast at tilskuddet ikke kan benyttes til oppfyllelse av plikten til universell utforming.

Tilskuddet kan ikke benyttes til å dekke administrative kostnader f.eks. i forbindelse med beregning av tilskuddet.

Praktisering

Følgende punkter er vår tolkning av bestemmelsene i lov- og regelverket:

• TRT skal alltid begrunnes i deltakernes behov. TRT kommer i tillegg til opplæringstilskuddet, og skal dekke ekstrakostnader (merkostnader) knyttet til
• at en eller flere deltakere med behov for tilrettelegging skal kunne delta på et ordinært kurs.
• at det skal kunne tilrettelegges kurs der hele målgruppen har spesielle behov som medfører ekstra kostnader for arrangør.

• Det er antall kurstimer med tilrettelegging som innrapporteres, uavhengig av om det er en, flere eller alle deltakerne på kurset som har behov for tilrettlegging.
• Tilrettelegging medfører merarbeid. Merarbeid kan knyttes til informasjon, veiledning, motivasjon og oppfølging i tilknytning til tilrettlegging av det konkrete kurset, og dette kan utløse TRT. Utgiftene må dokumenteres.
• Det er de faktiske (dokumenterte) totale ekstrakostnadene for deltakere som har hatt behov for tilrettelegging som utløser TRT– ikke kurset i seg selv.
• TRT er ikke et rettighetstilskudd på linje med det offentlige, og en kursarrangør kan ikke forlange at alle utgifter ved tilrettelegging dekkes av TRT-midler.

Hvem skal det tilrettelegges for, hvem har ”dokumentert behov”?

I utgangspunktet skal det tilrettelegges for alle som har hindringer for å delta i opplæring. Voksne som følger undervisning i skoleverket vil svært ofte ha krav på å få dekket merkostnadene av det offentlige, enten ved at skolen får tilskudd eller ved individuelle støtteordninger/refusjoner. (Eks. rett til døvetolk). I en del tilfeller vil de også ha krav på tilsvarende støtte for å følge kurs i studieforbund, (som døvetolk eller transport) og følgelig blir det ingen merutgifter for kursarrangør fordi det allerede blir dekket av det offentlige: Når det ikke er tilfellet kan TRT komme til anvendelse.

Studieforbundet skal dokumentere behov for særskilt tilrettelegging av opplæringen og at dette medfører ekstra kostnader. Departementet påpeker at dokumentasjonen kan gis samlet for hvert kurs, og at det ikke kreves spesifikasjon av behov på individnivå. Eksempler på hva tilretteleggingsbehovet kan være:

Personer…

• med funksjonshemninger som innebærer at de trenger spesielle hjelpemidler for å komme til og/eller følge opplæringen.
• med sjeldne funksjonshemninger som må samles som gruppe til landsdekkende eller regionale kurs for å få organisert opplæring.
• med spesielle omsorgsbehov, som barnepass for enslige forsørgere eller pleietrengende pårørende.
• som trenger ekstra motivasjon og stimulans for å begynne på og fullføre et kurs.
• med behov for ekstra veiledning/undervisning før og eventuelt under kurset for å kunne fungere i en ordinær gruppe fordi de mangler forkunnskaper eller trenger ekstra repetisjon av lærestoffet.
• som har lese/skrivevansker eller som ikke mestrer norsk i tilstrekkelig grad til å fullføre kurs der teori og fagspråk står sentralt og som trenger ekstra undervisning/veiledning i dette.
• som ikke vil kunne delta på kurs i større grupper pga fysisk eller psykisk funksjonshemning (for eksempel sosial angst).
• som kun nås eller motiveres gjennom oppsøkende virksomhet bl.a. fordi de står utenfor de vanlige informasjonskanalene som kurskataloger eller medlemsinformasjon.
• som trenger spesielle opplæringstilbud for å mestre sin egen helsesituasjon eller komme seg ut av isolasjon.
• pårørende med store omsorgsoppgaver og mestringsutfordringer pga funksjonshemning eller annen belastende livssituasjon for den de er pårørende til.
• nærpersoner (likemenn) som trenger opplæring i ferdigheter som kan være utløsende for at funksjonshemmede og andre skal oppleve et inkluderende sosialt liv, for eksempel pårørendeopplæring i tegnspråk.

Eksempler på merkostnader ved tilrettelegging av kurs

”Tilretteleggingstilskuddet vil kunne nyttes til å kompensere de ekstra utgiftene studieforbundene har knyttet til tilrettelegging av opplæring for deltagere som har behov for dette.”(Rundskriv F-16-10)

• Reise/oppholdskostnader for deltakere som må samles til regionale eller nasjonale samlinger fordi de tilhører en så liten gruppe at det ikke er mulig med lokale kurs.
• Lokalleie. Mange offentlige undervisningslokaler har ikke universell utforming eller kursene må av praktiske grunner (som regionale/nasjonale kurs fordi målgruppa er svært liten) foregå på tidspunkt utenfor § 7 ordningen. Dette fører til merutgifter til lokalleie.
• Økte reise- eller lønnskostnader kan påløpedersom man trenger lærere med spesiell kompetanse for å kunne gi et tilrettelagt tilbud.

• Økte kostnader som følge av begrenset deltakerantall. I enkelte tilfeller er det pedagogiske årsaker til at en gruppe må være liten for at deltakerne skal ha læringsutbytte. Å redusere gruppestørrelse er en vesentlig del av tilretteleggingen. Slik tilrettelegging gir økte kostnader per person.
• Kostbare spesialtilpassede læremidler eller utstyr. Spesialtilpassede læremidler er nødvendig for mange grupper, og ikke alle slike læremidler dekkes gjennom andre ordninger. Fargekodede noter er for eksempel mye dyrere enn ordinære noter.
• Ekstra informasjonsarbeid gjennom mer personlig kontakt og/eller oppsøkende virksomhet for å nå deltakere som ikke nås gjennom vanlige informasjonskanaler.
• Motivasjonsarbeid kan være en stor del av en tilrettelegging. Slikt arbeid rettet mot deltakere med ”kursvegring” gir merkostnad.
• Ekstra utviklings-, veilednings-, planleggings- og oppfølgingsarbeid, for å tilrettelegge innhold, lokaler, lærere, undervisningsmateriell og ev hjelpemidler.

Eksempler på bruk av tilretteleggingstilskudd

Notatet tar ikke mål av seg til å presentere en uttømmende liste for hva som kvalifiserer for TRT, det vil alltid måtte ligge individuelle vurderinger til grunn. Følgende liste må derfor betraktes som eksempler:

Individuell tilrettlegging

Knut er nylig kommet ut av fengsel. Han er interessert i fotografering og er oppfordret til å gå på et åpent kurs i foto/digital bildebehandling. Han har svært liten selvtillit, er redd for å falle i gjennom i gruppa og for å skille seg ut. Etter avtale med kursarrangør får han 3 timer med lærer i forkant av første kurskveld, slik at han er mer fortrolig med hva som skal gjennomgås. Han har også to enetimer underveis i kurset der han kan spørre om ting han ikke tør ta opp i gruppa. Knut fullfører. Han betaler ordinær kursavgift men de 5 ekstra timene utløser TRT og dokumenteres gjennom lønnsutbetaling av ekstratimer samt beskrivelse av bakgrunnen for ekstratiltaket.

Aimè og Barak har minoritetsbakgrunn og er begynt på helsefagarbeiderutdanning i ordinær gruppe. De snakker og skriver norsk, men etter en stund merker lærer at de sliter med å henge med, først og fremst fordi de har vansker med de ulike fagbegrepene. Lærer ber kursarrangør om å legge inn 12 støttetimer for Aimè og Barak. Det innvilges. Begge fullfører.  De betaler ordinær kursavgift, men de 12 ekstratimene utløser TRT og dokumenteres gjennom lønnsutbetaling av ekstratimer samt beskrivelse av bakgrunnen for ekstratiltaket.

Hans er rullstolbruker og følger desentralisert undervisning på høyere nivå på et lite sted i Nord-Norge. Emnet (Kunsthistorie) er valgt med utgangspunkt i personlig interesse – det er ikke jobbrelatert. Lokalene er universelt utformet så det er ikke merkostnader til fysisk tilrettelegging. Hans bruker av tildelte reiser (støtteordningen for transport) for å komme seg til kurslokalet. Deltakerne må imidlertid avlegge eksamen på Universitetet i Bergen, men kursarrangør får dispensasjon til å arrangere lokal avvikling for Hans.  (Alternativet ville vært å reise med båt og fly til Bergen med en assistent, noe som ville vært langt dyrere og som han heller ikke ville fått dekket fra annet hold.) Hans betaler ordinær kursavgift og eksamensavgift til UiB. Kostnadene til lokal eksamen (vakt) utløser TRT og dokumenteres med brev til/fra UiB samt lønnsutbetaling.

Ranja har nylig kommet til Norge og deltar i introduksjonsordningen. Gjennom flyktningekonsulenten i kommunen har hun kommet i kontakt med det lokale husflidslaget, og blitt invitert med på vevkurs. Ranja syns det ser veldig spennende ut, og ser det som en veldig god mulighet til å komme i kontakt med flere i lokalsamfunnet og samtidig lære seg noe nytt. Men Ranja har ikke penger til å betale kursavgiften. Husflidslaget får utbetalt TRT til å dekke manglende kursavgift og til å kjøpe materiell til denne deltakeren.

Tilrettelegging av hele kurs

Benedicte, Petter, Allan og Caroline deltar på et tilrettelagt musikkurs. De er multihandikappet og er avhengig av ledsager/personlig assistent for å kunne delta; både for å komme seg til selve kurset og som støtte under selve kurset. Ledsager betaler ikke kursavgift.

Dette kurset må tilrettelegges gjennom å redusere gruppestørrelsen. En stor gruppe vil skape for mye uro og dårlige læringsbetingelser for disse deltakerne, og antall deltakere begrenset til 4 på dette kurset. Dette gjør kostnaden per deltaker høy. De høye utgiftene kompenseres med TRT til arrangøren.

”Vel blåst” er et musikkorps der deltakerne har Downs syndrom. På øvelsene er det i tillegg til dirigenten flere ”hjelpedirigenter”. I tillegg er de spesielle notene som brukes langt dyrere enn vanlig noter. Notene og lønnskostnadene til hjelpedirigentene utløser TRT.

Trond har Becker muskelsykdom og er gift med Astrid. Begge to melder seg på et kurs i regi av FFM (Foreningen for Muskelsyke) der det skal være presentasjon av nye hjelpemidler og utveksling av egne erfaringer, tips og ideer. Kurset har muskelsyke som målgruppe, og siden disse bor over hele landet er tilrettelagt for muskelsyke, og skal derfor gjennomføres som en helgesamling på hotell ved Gardermoen som er tilpasset rullestolbrukere. Kursregnskapet med opphold/reiseutgifter for deltakere, ledsagere og kursledere og lønn/reise til foredragsholder ferdigstilles. Totalt beløper dette seg til kr 90.000. Det er totalt 13 deltakere på kurset. 10 av disse har behov for tilrettelegging, og det er tilretteleggingen for disse ti som utløser TRT som kommer i tillegg til opplæringstilskuddet (OT) som gis for alle 13. Regnskapet viser at kursutgiftene dekkes av: likemannsmidler(egen statlig støtteordning) på kr 25.000, deltakeravgift på kr 24.000, TRT på kr 35.000, opplæringstilskudd, OT på kr 1.200 og egne driftsmidler fra FFM på kr 4.800. Med bakgrunn i dette utbetaler studieforbundet kr 35.000 i TRT.

Autismeforeningen vil arrangere en landssamling/sommersamling for barn/unge med autismespekterdiagnose og deres pårørende. Målet er at foreldre/pårørende skal få opplæring i hvordan de bedre kan takle hverdagsproblemer i en familie med barn som har autismespekterdiagnose. Barn/unge trenger 1:1 bemanning mens foreldre/pårørende deltar på opplæring. Det betyr at Autismeforeningen må leie inn 35-40 praktikanter som kan ta seg av barna på dagtid. Kostnadene ved dette beløper seg til ca kr 200 000. Autisme- foreningen søker om TRT til dette kurset og får tildelt kr 150 000. Totale utgifter for samlingen beløper seg til over kr 600 000 og dekkes av likemannsmidler, egne midler fra Autismeforeningen og deltakeravgift. Ved ferdigmelding av kurset tildeles kr 150 000 TRT i tillegg til opplæringstilskudd(timesats).

Mental helse i Trondheim vil arrangere et kurs i akvarellmaling. Mange medlemmer i lokallaget sliter med angst for å delta i sosiale sammenhenger. Tilretteleggingen av kurset innebærer etableringen av en ekstra trygg og stabil sosial situasjon med en fastlagt, forutsigbar aktivitet og et veldig begrenset deltakertall på 4-5 personer. Arrangøren har søkt om tilretteleggingstilskudd og har fått et forhåndstilsagn på inntil kr 2.500.

Kursets studieplan har følgende målbeskrivelser:

Kunnskapsmål: Deltakerne skal lære grunnleggende teknikker i maling med oljefarger.

Ferdighetsmål: 1 Deltakerne skal få erfaring og øving i sosiale situasjoner som kan overføres til andre sosiale sammenhenger.

2 Etter endt kurs skal deltakerne kunne nok om emnet til å ha glede av maling med oljefarger på hobbybasis.

Holdningsmål: Deltakerne skal oppleve mestringen og verdien av å delta i et inkluderende miljø som et skritt på veien til aktiv deltakelse i lokalsamfunnet og lokaldemokratiet.

Kurset gjennomføres med 18 timer fordelt på 6 kvelder. Kursets utgifter er lærerlønn, kr 3.600 kursmateriell, kr 2.600 og leie av lokaler, kr 1.200. Etter gjennomført kurs tildeles arrangøren kr 1.800 i opplæringstilskudd, kr 2.500 i tilretteleggingstilskudd. Resterende utgifter dekkes av deltakeravgift og egne midler i Mental Helse Trondheim.

Det arrangeres et sentralt helgekurs for unge funksjonshemmede brukermedvirkere i organisasjonen. Det er 10 deltakere på kurset. Dette kurset og lignende kurs, skal kvalifisere og styrke deltakerne i rollen som talsmenn/-kvinner og drive påvirkning for funksjonshemmedes interesser i ulike offentlige sammenhenger lokalt og nasjonalt. 6 av deltakerne er helt avhengig av assistanse. Disse seks deltakerne får reise/opphold og kursdeltakelse dekket av TRT.I tillegg har de ulike ordninger for hvordan nødvendig assistanse til deltakelse er organisert. 3 eksempler belyser problemstillinger og ekstra kostnader for de 6 deltakerne:

a) Per har BPA, Brukerstyrt personlig assistanse. Han har fått innvilget 20 timer pr. uke som kommune dekker. Han kan selv disponere disse timene til det han har mest behov for. Dersom Per skal delta på dette helgekurset vil han bruke opp alle de timene han har fått innvilget pluss litt til. Konsekvensen er at han mister helt nødvendig assistanse i hverdagen. Kostnaden til assistanse, lønn, reise og opphold dekkes av TRT.

b) Kari er aktiv i organisasjonsarbeid, men er helt avhengig av assistanse for arrangementer som krever reise og opphold utenfor hjemmet. Hun har hjemmehjelp, men det dekker ikke aktiviteter utenfor hjemmet.  Kostnad til lønn, reise/opphold for assistent/ledsager dekkes av TRT.

c) Ola har søkt BPA fra kommunen, men har fått avslag. I stedet har han fått innvilget støttekontakt 4 timer pr. uke til helt bestemte oppgaver. Kurs ligger ikke inne i disse oppgavene. Støttekontakten sier seg villig til å være assistent på dette kurset. Kostnader til opphold, reise og lønn for assistenten dekkes av TRT.

Når kan TRT ikke benyttes?

Det er ikke alle merkostnader som kan dekkes av TRT, og det er viktig å ha bevissthet rundt bl.a. følgende områder:

Dobbeltfinansiering. Dersom tilretteleggingen er dekket av det offentlige, eller den enkelte deltaker har rettigheter som gjør at hun/han får dekket merkostnadene fra andre kilder, kan TRT ikke benyttes; det vil være dobbeltfinansiering.

Oppdrag/andre har ansvaret. Når kommunen eller andre som har ansvar for en tilrettelagt opplæring delegerer opplæringen til studieforbund, kan ikke studieforbundet benytte TRT. Tiltaket er allerede finansiert og er å betrakte som et oppdrag.

Krav til pedagogisk innhold. En del av gruppene en ønsker å treffe med TRT kan samtidig ha behov for annen type tilrettelegging i hverdagen, rehabilitering, terapi etc. Det er viktig at TRT kun kan gis til pedagogisk virksomhet/opplæringsvirksomhet. Annen tilrettelegging må finansieres gjennom andre kanaler.

Lykke til med praktisering av tilretteleggingstilskudd!