Bilde av Andrea Piacquadio fra Pexels

Stikkord: samfunnsverdi

trumpet

Korps på CV’en 

Glem tanken om at korps bare handler om 17. mai. Bak uniformene skjuler det seg en av Norges mest systematiske læringsarenaer, der folk i alle aldre bygger kompetanse som næringslivet roper etter. 

Norsk musikkorps forbund (NMF) er en utdanningsaktør som opererer i skjæringspunktet mellom mestring, samhandling, ledelse og folkehelse. Gjennom en strukturert strategi for kompetanseutvikling legges det til rette for læring i alle ledd av organisasjonen – fra den første tonen i skolekorpset til avansert direksjon på universitetsnivå. 

Omfattende kompetansebygging i NMF 

NMF jobber målrettet for at opplæringen som gis skal holde høy faglig kvalitet og være relevant for fremtidens behov. Dette gjøres blant annet gjennom: 

  • Akademisk forankring: Oppbygging av skolekorpsdirigentstudier ved Universitetet i Stavanger og tett samarbeid med Norges musikkhøgskole. 
  • Systematisk instruksjon: Bruk av profesjonelle dirigenter og instruktører som sikrer faglig progresjon på vegne av det frivillige leddet. 
  • Samarbeid med Kulturskolen: En strategisk allianse med Kulturskolerådet sikrer at den instrumentelle undervisningen samsvarer med korpsenes behov. 

Livskompetanse som er overførbar til arbeidslivet 

Det som skjer i øvingslokalet er i realiteten en fokusert treningsleir i det som kalles på engelsk: «soft skills». NMF peker på at korpsmedlemmer utvikler en unik livskompetanse

  • Sosial interaksjon: Samspill krever at man lytter, tilpasser seg og tar ansvar for helheten på tvers av generasjoner og nivåer. 
  • Disiplin og gjennomføring: Evnen til å bygge ferdigheter steg for steg og stå løpet ut gjennom øvingshelger og konserter er egenskaper arbeidsgivere verdsetter høyt. 
  • Tidlig lederskap: Gjennom prosjekter som Ungdomsløftet og Fremtidslederne får unge reelt ansvar som gruppeledere og styremedlemmer i trygge rammer. 

For å dokumentere denne kompetansen har NMF utviklet Korpskompasset og MinkorpsCV i samarbeid med Karrierepasset. Her synliggjøres ferdigheter som punktlighet, samarbeid og ansvarstaking – kompetanse som er direkte overførbar til både utdanning og arbeidsliv. 

En arena for hele livet 

Selv om rekrutteringen starter tidlig, er korps en aktivitet man kan delta i livet ut, og det er i de eldste aldersgruppene NMF nå ser den største veksten. Denne livslange deltakelsen gir gevinster langt utover det musikalske: 

  • Psykisk helse: Sosial støtte og fellesskap som motvirker ensomhet, lindrer depresjon, reduserer stress og gir bedret emosjonell regulering, mental klarhet og økt resiliens. 
  • Kognitiv funksjon: Sterkere hukommelse og mental funksjon, med positive effekter på hvordan hjernen fungerer som dermed effektiviserer læring i andre utenommusikalske fag. 
  • Fysisk helse: Bedre lungekapasitet, respiratorisk funksjon og pustekontroll. 

NMF ser nå på hvordan denne arenaen kan utvides ytterligere.  

Hvordan ønsker NMF å videreutvikle arbeidet med kompetanse og anerkjennelse av læring i frivilligheten? 
 
– Vi ønsker en dialog med NAV sammen med flere organisasjoner om hvordan for eksempel verv i korps kan bidra som arbeidstrening for voksne foresatte. I forhold til ungdom ønsker vi å utvikle korpset som arbeidsplass også for de som ikke spiller. Det kan være innenfor instrumentvedlikehold og reparasjon, produksjon av konserter, sosiale medier, trivsel og inkluderingsarbeid. Vi har fått 1,5 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til utprøving av dette over tre år, og her vil også Karrierepasset inngå i den videre planleggingen, sier FInn Arne Dahl Hanssen, generalsekretær i NMF. 

Studieforbundene spiller en kritisk rolle i å kvalitetssikre dette arbeidet gjennom rammer og studieplaner som sikrer faglig innhold og læringsutbytte. NMFs budskap til politiske beslutningstakere er klart: Voksenopplæring handler ikke primært om aktivitet, men om utvikling av menneskers kunnskap og ferdigheter, altså kompetanse. Det er kompetanseutvikling som skaper robuste fellesskap og enorme samfunnsgevinster gjennom både livskvalitet og folkehelse.

NMFs nøkkeltall: 62 197 medlemmer

  • 50 601 spillende medlemmer
  • 8 561 frivillige, styremedlemmer, dirigenter, instruktører
  • 3 035 drillende medlemmer

1 581 medlemskorps fordelt på:

808 skolekorps | 613 ungdoms- og voksenkorps | 129 generasjonskorps | 27 drillkorps | 4 ensembler

Solt og glad kvinne som holder notatbøekene sine

Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling løser utenforskap

Norge står overfor en sammensatt samfunnsutfordring. Rundt 700 000 mennesker står utenfor arbeid og utdanning. Samtidig har arbeidslivet behov for mer kompetanse og større omstillingsevne.

Her deler KBT tre historier fra de siste årene. Dette er reelle historier, derfor er personene pseudonymisert med alias.

Voksenopplæringsloven 

Erfaringene fra studieforbundene viser tydelig hvordan loven bidrar til å realisere sentrale mål i kompetanse- og utdanningspolitikken: 

  • Voksne som står utenfor får reelle innganger til kompetanse som er relevant i arbeidslivet eller deltakelse i øvrig samfunnsliv
  • Kvalitetssikrede kurs fungerer som inngangsporter til videre utdanning og arbeid 
  • Opplæring utvikles tett på praksisfelt og samfunnets behov, ikke som standardiserte løp
  • Kursene representerer ofte viktige arenaer for å få mulighet til å presentere seg selv, utvikle relasjoner og å utvikle sentrale soft skills
  • Mangfoldet man finner i kursene studieforbundene representerer er nøkkelen til engasjement og deltakelse.

Smart introduksjon til læring og kvalifisering

Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling – KBT er et av Studieforbundet Livslang Lærings medlemmer, og representerer et tydelig eksempel på hvordan voksenopplæringsloven virker i praksis.

KBT tilbyr korte kurs og utdanning innen psykisk helse, recovery og erfaringskompetanse. For mange voksne er terskelen inn i formell utdanning høy. KBTs korte kurs brukes bevisst som første steg for å gi innsikt, språk og trygghet. 

Espen, tidligere kursdeltaker ved KBT beskriver dette slik: 

“Dette var dei første kursa eg tok, fordi eg ville ta det for å få innblikk i kva erfaringskonsulent innebar. Og ikkje minst styrke min mulighet for å få ta ein skole, som erfaringskonsulent. Utbytte er at eg fekk ta skolen, og har lært utruleg masse. Så vil anbefale andre til å ta både kursa og skolen. Synes eg har hatt god fagleg utnyttelse av kursa, flinke foredragsholdere.” 

Kursene fungerte som kvalifiserende inngang til fagskoleutdanning. Etter fullført utdanning beskriver han effekten slik: 

“Etter at eg bestod erfaringskonsulentskolen , noe eg fikk veldig god mestringsfølelse av, å endeleg bestå ein skole, så vart eg mer gira på skole, mer utdanning . Og det er alltid noe nytt å lære, derfor eg tar kurs, for fagleg påfyll og få med nye ting.” 

I dag tar Espen videreutdanning i helse og sosial, i modulbasert voksenopplæring, for å kunne jobbe innen et felt han trives i og har erfaring fra.

Fra frivillighet til varig arbeidslivstilknytning

Andrea kom først i kontakt med KBT da hun var innlagt på DPS, og ble spurt om å være med i et prosjekt. Etter hvert ble hun spurt om å være med på flere ting i KBT, og hun begynte å bidra frivillig. Da KBT fagskole startet opp, ble hun oppfordret til å ta utdanningen for erfaringskonsulenter. Året etter søkte hun opptak, og i 2022 hadde hun gjennomført utdanningen. 

Mens Andrea studerte, var hun i praksis på Glimt Recoverysenter. Der trivdes hun veldig godt, og hun begynte å jobbe frivillig. Etter hvert ble hun spurt om å være tilkallingsvikar, en rolle Andrea nå har hatt i 4-5 år. 

Dette dokumenterer langvarig effekt, stabil tilknytning til arbeidslivet og kontinuerlig kompetanseutvikling.

Kurs som gir direkte overgang til arbeid 

KBTs kurs er utviklet tett på praksis og brukes aktivt i prosjekter og arbeidssituasjoner. 

Emma kom først i kontakt med KBT gjennom et prosjekt hvor hun også fikk tilbud om korte kurs. I kursene lærte hun håndfaste ting, som intervjuteknikk. Det hun lærte fikk hun så brukt direkte i prosjektet. Samtidig fikk hun vist seg fram for en potensiell arbeidsgiver, og det fikk ballen til å rulle. Trinn for trinn fikk hun bygd opp arbeidserfaring. I dag har hun både tatt mer utdanning, og er i en jobb hvor hun har verdifull kompetanse. Dette viser hvordan voksenopplæring kan fungere som overgangsverktøy mellom prosjekt, tiltak og ordinært arbeidsliv. 

Samfunnsgevinsten er høy

Leses disse historiene samlet, blir måloppnåelsen tydelig: 

  • Kurs brukes strategisk som inngangsporter
  • Deltakere går videre til utdanning og arbeid
  • Kompetanse tas i bruk og bygges videre på
  • Effekten er varig 

Voksenopplæring gjennom studieforbundene løser reelle samfunnsutfordringer knyttet til utenforskap, kompetansegap og deltakelse.

Når kompetanse forstås bredt, blir det tydelig at voksenopplæringsloven ikke bare handler om læring. Den handler om arbeid, deltakelse og bærekraft i velferdssamfunnet. Studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner viser hver dag hvordan dette kan omsettes i praksis – tett på mennesker, tett på arbeidslivet og med dokumenterte resultater. 

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén