Klimaendringene flytter regnet, vinden og brannfaren ut av mønstrene vi har bygget beredskapen rundt. Derfor må vi forberede både husholdningene, lokalsamfunnene og de frivillige organisasjonene på hendelser vi ennå ikke har opplevd.
En skogbrann i Flatanger i januar. Regn på en tid av året da bakken pleier å være dekket av snø. Vind fra en retning der bebyggelse og strømnett vanligvis ligger i le.
Klimaendringene gir oss flere slike hendelser. Været kan ligne på noe vi kjenner, samtidig som tidspunktet, styrken eller retningen skaper andre konsekvenser.
Dette var det sentrale poenget under arrangementet Hva gjør klimaendringene med den frivillige beredskapen?, arrangert av CICERO og Røde Kors under Arendalsuka.
Klimaforsker Bjørn H. Samset viste til at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med rundt 1,3–1,4 grader siden 1850. Den mest sannsynlige utviklingen bringer oss mot mellom to og tre graders oppvarming før århundret er omme.
Dette er et globalt gjennomsnitt. Vi møter temperaturøkningen som endringer i været der vi bor.
Regn, vind og brann på nye måter
Varmere luft kan inneholde mer fuktighet. Dermed kan et regnvær slippe fra seg større mengder vann på kortere tid.
Et område kan få regn i en måned der regn er vanlig, men motta flere ganger normal mengde i løpet av noen timer. Avløp, bekker og jordsmonn får ikke tid til å ta unna vannet.
Tidspunktet betyr også noe. Regn som faller på snø eller frossen mark i januar, får andre følger enn regn i mai. Vannet kan renne raskt av, smelte snø, fryse til is eller utløse flom og skred. En snøfattig vinter kan samtidig etterlate tørr vegetasjon ubeskyttet. Brannen i Flatanger i januar 2014 viste at en stor skog- og lyngbrann også kan oppstå midtvinters.
Meteorologisk institutt viser at Norge allerede har fått mer nedbør, flere dager med kraftig regn og endringer i hvilke årstider nedbøren kommer.
Det samme gjelder vinden. Trær, kraftlinjer, havner og bygninger er tilpasset vindretningene som har dominert lokalt. Et kraftig lavtrykk fra en uvant retning kan derfor gjøre stor skade på steder som vanligvis ligger skjermet.
Dette er viktig læring: klimaendringene vil gi oss overraskelser.
Beredskapen må derfor undersøke hva som kan skje, også når hendelsen virker lite sannsynlig. Historiske erfaringer må suppleres med øvelser for uvante kombinasjoner av vind, nedbør, tørke, brann og bortfall av infrastruktur.
Når helikopteret står, må noen gå
Ekstremvær øker samtidig kravene til de frivillige redningsmannskapene. Terrenget blir vanskeligere å bevege seg i, oppdragene varer lenger og risikoen øker.
Når været stanser helikoptrene, må frivillige mannskaper løse mer av oppdraget fra bakken. Det stiller nye krav til opplæring, utstyr og samhandling med nødetatene.
Erfaringene fra Agder viser også hvor bredt behovet kan bli. Under det kraftige snøværet i januar 2024 mottok Røde Kors i Arendal 402 henvendelser. Omtrent halvparten kom fra mennesker som trengte noen å snakke med.
En krise skaper dermed behov for redning, transport, informasjon, trygghet og menneskelig kontakt. Det krever flere deler av frivilligheten enn hjelpekorpsene alene.
Samarbeidet må være på plass før været slår om. Avtaler, felles kommunikasjonskanaler og øvelser avgjør om organisasjonene finner hverandre når mobilnettet svikter, veiene stenger eller flere hendelser oppstår samtidig.
Egenberedskap gir hjelpen større rekkevidde
Ekstremvær kan slå ut strøm, vann, betalingssystemer, mobilnett og transport. Det kan også hindre ambulansen i å komme fram.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at flest mulig skal kunne klare seg selv i én uke. Da kan kommunene, nødetatene og de frivillige prioritere mennesker som trenger hjelp raskt.
Hver husstand bør ha vann, mat, varme, nødvendige medisiner og en måte å motta informasjon på dersom strømmen og nettet forsvinner. Mennesker som er avhengige av medisinsk utstyr, transport eller jevnlig behandling, trenger en plan tilpasset sin situasjon.
Den mentale forberedelsen betyr også noe. Vi må vite at hjelpen kan ta lengre tid enn vanlig, og ha tenkt gjennom hva vi gjør mens vi venter.
Beredskap må helt ned til nabolaget
En kommunal plan kan ikke alene fange opp alle behov og ressurser. Kunnskapen finnes også i borettslaget, bygda, lokallaget og brukerorganisasjonene.
Der vet noen hvem som trenger hjelp ved en evakuering. Andre kjenner mennesker som er avhengige av elektrisk medisinsk utstyr, tegnspråklig informasjon eller tilrettelagt transport. Noen har aggregat, båt, førstehjelpskompetanse eller tilgang til et lokale der folk kan møtes.
Alle lokalsamfunn og brukergrupper bør ha tenkt gjennom hvordan en krise kan ramme dem, hvordan de mottar informasjon og hvilken rolle de kan spille. Denne kunnskapen må inn i kommunenes planer og øvelser.
Studieforbundene og medlemsorganisasjonene kan gjøre beredskap til praktisk læring. Vi har lokale nettverk, møteplasser og infrastruktur for opplæring. Gjennom kvalitetssikrede studieplaner, kurs og øvelser kan erfaringer fra ett sted deles og tas i bruk andre steder.
Studieforbundet Livslang Læring takker medlemsorganisasjonen Norges Røde Kors med å løfte den frivillige beredskapen inn i klimadebatten. Arbeidet viser hvorfor organisasjonene må få en tydelig plass når kommunene planlegger og øver.
Ta samtalen på neste møte
Bruk neste styremøte, kurs eller medlemsmøte til å avklare fire spørsmål:
- Hvordan mottar vi informasjon dersom strømmen og mobilnettet forsvinner?
- Hvem i nærmiljøet kan trenge hjelp?
- Hvilke lokaler, ressurser og ferdigheter kan vi bidra med?
- Hvem har vi kontakt med i kommunen og de lokale beredskapsorganisasjonene?
Når svarene finnes før krisen, får både egenberedskapen og den offentlige beredskapen større rekkevidde.
Visste du at?
- Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med rundt 1,3–1,4 grader siden 1850.
- Norge mottar i gjennomsnitt 20 prosent mer nedbør enn ved begynnelsen av 1900-tallet.
- Styrtregn kan bli omtrent sju prosent mer intenst for hver grad temperaturen stiger.
- Røde Kors i Arendal mottok 402 henvendelser under snøværet i januar 2024. Omtrent halvparten trengte noen å snakke med.
- Norske myndigheter anbefaler at flest mulig kan dekke egne grunnleggende behov i én uke.
