Bilde av Andrea Piacquadio fra Pexels

Kategori: Nyheter Page 1 of 3

en gruppe mennesker sitter rundt et bord og lærer

Slik lager du et kurs

By

On 14 oktober, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Meld deg på «Hvordan lage kurs» – gratis webinar med 25 plasser

SFLL inviterer onsdag 4. november våre medlemsorganisasjoner til webinar. Målet er at deltakerne skal kunne skape mer lokal aktivitet gjennom å utvikle kurs, lage studieplaner og bruke tilskuddsordningene.

Vi arrangerer to like økter:

Send denne invitasjonen videre til regionsledere, lokallag, ildsjeler og kursansvarlige i organisasjonen.

Stortinget

– Regjeringen halverer bevilgningen før den har gjennomført sin egen varslede gjennomgang 

By

On 7 oktober, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til studieforbundene under Kunnskapsdepartementet fra 67,3 til 34,8 millioner kroner. Studieforbundet Livslang Læring ber Stortinget opprettholde bevilgningen fram til regjeringen har gjennomført den varslede gjennomgangen av ordningen.

Dette oppgis som grunnlag

I budsjettforslaget skriver regjeringen at deler av bevilgningen har finansiert aktiviteter som «i avgrensa grad treff målet om arbeidslivsretta opplæring».

Voksenopplæringsloven fastsetter derimot seks overordnede mål vedtatt av Stortinget. Arbeidslivets er bare ett av dem.

Målene i voksenopplæringsloven:

  1. å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
  2. å senke terskelen for læring og deltakelse i frivillige organisasjoner.
  3. å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.
  4. å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
  5. å styrke kulturelt mangfold og bevare kulturarven gjennom læring.
  6. å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.

I budsjettforslaget trekker regjeringen også fram at «estetiske fag og håndverksfag» og «organisasjons- og ledelsesfag» har flest deltakere. SSB-kategoriene gjenspeiler ikke hva ordningen faktisk leverer av kompetanse.

Tilsynelatende har regjeringen foretatt en prioritering som tar høyde for en omfattende spissing av studieforbundsordningen som ennå ikke er vedtatt av Stortinget.

Hva kuttes det egentlig i?

Gjennom våre medlemsorganisasjoner gis det blant annet opplæring i: 

  • grunnleggende førstehjelp 
  • kvalifisert og avansert førstehjelp 
  • psykososial førstehjelp 
  • søk og redning 
  • samband og kommunikasjon i beredskapssituasjoner 
  • Psykt vanlig – opplæring som styrker psykisk helse og livsmestring blant unge 
  • aktivitetsvenn for personer med demens 
  • likepersonsarbeid for pårørende til personer med demens 
  • bruk av Helsenorge og andre digitale helsetjenester 
  • digital sikkerhet for eldre 

Eksemplene viser at regjeringen foreslår å kutte i samfunnskritisk kompetansebygging i en tid der Norge trenger både varme hender og kalde hoder.

I 2024 rapporterte for eksempel Røde Kors 473 kurs, Seniornett 152 kurs og Nasjonalforeningen for folkehelsen 125 kurs gjennom SFLL. Dette er opplæring som styrker helse, beredskap, digital deltakelse og lokalsamfunnenes evne til å ta vare på mennesker.

Estetiske fag – hva betyr det?

Også betegnelsen «estetiske fag» skjuler vesentlig kompetanse. Hos oss omfatter kategorien blant annet instrumentalopplæring, samspill og opplæring av dirigenter og instruktører. I all hovdsak er det innsats levert av Norges Musikkorps Forbund.

Hvilke andre læringsarenaer samler så mange unge til flere timers konsentrert læring og samspill, uke etter uke og år etter år? 

Deltakerne lærer å møte forberedt, lytte, samarbeide, ta ansvar for egen rolle og levere som del av et fellesskap. Betegnelsen «estetiske fag» gir Stortinget et mangelfullt bilde av kompetansen som bygges. 

– Regjeringen halverer bevilgningen før den har gjennomført sin egen varslede gjennomgang. Stortinget bør opprettholde tilskuddet mens regjeringen vurderer hvordan ordningen skal utvikles, sier Anne Aaby, generalsekretær i Studieforbundet Livslang Læring.

En nasjonal infrastruktur for læring 

I 2025 gjennomførte medlemsorganisasjonene i Studieforbundet Livslang Læring nesten 5 000 kurs med 72 000 deltakelser. Opplæringen foregår over hele landet. 80% av landets kommuner nås gjennom denne ordningen.

Studieforbundet kvalitetssikrer studieplaner, følger opp medlemsorganisasjonene og sørger for korrekt rapportering til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Statistisk sentralbyrå.

SFLL kjenner foreløpig ikke hvordan kuttet vil bli fordelt mellom studieforbundene eller mellom grunn-, opplærings- og tilretteleggingstilskudd. Derfor vil vi heller ikke anslå hvor mange kurs eller kurstimer som kan forsvinne. 

Omfanget av kuttet setter likevel hele infrastrukturen for opplæringen under press.

Ber Stortinget opprettholde bevilgningen 

Studieforbundet Livslang Læring ber Stortinget: 

  • opprettholde bevilgningen på 2026-nivå 
  • vente med større endringer til gjennomgangen er ferdig 
  • vurdere kompetansen og læringsutbyttet bak debrede statistikkategoriene 
  • sikre studieforbundene som nasjonal infrastruktur for kompetansearbeid i ideell sektor 

– Dette er et lite beløp i statsbudsjettet og en avgjørende bevilgning for organisasjonene som gjennomfører opplæringen. Nå må Stortinget sørge for at kuttet blir reversert, sier Aaby.  

Les også:

Headerbilde med profilbilde av Tora Bjørnevaagen

Slik avdekket vi det reelle kompetansebehovet ute i bedriftene 

By

On 16 september, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår

Gjennom prosjektet «KI i håndverksbedrifter», finansiert av Bransjeprogrammet, har Studieforbundet Livslang Læring sammen med Rørentreprenørene Norge og Byggmesterforbundet gjennomført et større innsiktsarbeid hvordan KI-påvirker arbeidsplassen. Innsikten skal danne grunnlaget for et gratis kurs for håndverkere.

Innsiktsarbeidet belyser forskjeller mellom rørleggere og tømrere, mellom utførende og prosjektledere, og mellom dem som prøver seg frem med KI og dem som møter teknologien med skepsis.

Tora Bjørnevaagen har en bachelor i medievitenskap fra NTNU i Trondheim, og tar nå siste år interaksjonsdesign ved Fagskolen Kristiania.

Ved siden av studiene jobber jeg 20% som UX prosjektassistent hos Studieforbundet Livslang Læring. Her har jeg ansvar for innsiktarbeidet i prosjektet «KI i håndverksbedrifter».

Send epost til post@sfll.no for mer info om prosjektet KI i håndverksbedrifter. 

Tora Bjørnevaagen leder innsiktsarbeidet. Hun har undersøkt hva som tar tid i arbeidshverdagen, hvordan dokumentasjon og kommunikasjon foregår, og hvilke verktøy bedriftene allerede bruker. Arbeidet utforsker også hvordan faglig ansvar, yrkesidentitet og erfaringer med feil påvirker tilliten til KI, og hva bedriftene trenger for å få relevante og nyttige svar.

Metodikken kombinerer spørreundersøkelse, semistrukturerte intervjuer, observasjon og fokusgruppe. Intervjuene gir rom for å følge opp deltakernes erfaringer, mens observasjonen viser hvordan oppgaver løses i praksis.

Dette er brukersentrert kursutvikling, med metoder fra samfunnsvitenskapelig forskning og brukerinnsikt slik den brukes i UX og tjenestedesign. Arbeidsoppgavene, erfaringene og vurderingene til målgruppen skal forme kursets fem caser. Gjennom fem kursgjennomføringer skal prosjektet følge endringer i holdninger og KI-bruk og justere innholdet etter evaluering.

Vi har tatt en prat med Tora om hvordan studieforbundene klarer å nå ut til bredden – og hvorfor bunnlinja i kompetansepolitikken starter med å lytte til fagmiljøene. 

Siden starten av prosjektet har du hatt tett kontakt med aktører i bransjen, Tora. Hva er det som har overrasket deg mest når det gjelder hvordan håndverksbedrifter ser på kunstig intelligens i hverdagen? 

–Det som overrasket meg mest er hvor forskjellig to personer i samme bransje kan forholde seg til akkurat det samme verktøyet. Jeg intervjuet en rørlegger som hadde prøvd KI en gang, men fikk et feil svar, og siden den dagen har hatt null tillit til det. Samtidig intervjuet jeg en prosjektleder som bruker KI daglig og beskriver det som en liten aha-opplevelse hver gang han får svar på noe han ellers måtte lete lenge etter. Det er ikke bransjen som avgjør holdningen til KI, men det er enkelthendelser. En dårlig opplevelse kan stenge døren helt, mens en god opplevelse kan åpne den på vidt gap. Det har gjort meg mye mer bevisst på at kurset vi lager, må ta høyde for at folk kommer inn med helt ulik bagasje. 

Når politikere og beslutningstakere snakker om digitalisering, blir det ofte teoretisk. Hva gjør at Studieforbundet lykkes med å komme så tett på de reelle behovene ute i de ulike fagmiljøene? 

–Det er rett og slett at vi er ute og snakker med folk der de faktisk jobber, ikke bare sender noen spørsmål og lener oss tilbake. Jeg har vært på byggeplass for observasjon og dybdeintervju. Ved å være på deres hjemmebane, tror jeg vi finner mye som vi ikke hadde funnet ellers. Man må også ta seg tid til å sitte med folk og lytte før man konkluderer. Det er den tilliten som gjør at bedrifter tør å være ærlige om hva de ikke får til.  

Gjennom prosjektet har vi kartlagt kompetansebehov hos bedrifter som kanskje sjelden oppsøker tradisjonell etterutdanning. Hva har denne kartleggingen lært oss om hvordan vi må designe kompetansetilbud for at de faktisk skal bli brukt? 

–Et tydelig funn er at et kompetansetilbud ikke blir tatt godt imot hvis det krever at bedriften må ta i bruk enda et nytt verktøy. Da vi testet ideene våre i en fokusgruppe med tømrere og rørleggere, var beskjeden krystallklar: KI kan ikke være enda et program de må forholde seg til. Skal det ha noen verdi i denne bransjen, må det oppleves som en del av systemene de allerede bruker i det daglige. 

Mange forbinder kanskje kunstig intelligens med kontorarbeid og IT-selskaper. Hvilke helt konkrete bruksområder eller utfordringer er det dere ser at opptar håndverkerne og bedriftene ute på byggeplassene eller verkstedene? 

–Noe som kommer tydelig frem er dokumentasjon som HMS, avvik og sjekklister. Dette er viktig for både godt utført arbeid og sikkerhet, men det er også noe som tar mye tid, selv om alle vet hvor viktig det er. Der ser vi et konkret bruksområde som å ta bilde av en jobb og la KI skrive dokumentasjonen, eller få hjelp til å formulere en vanskelig e-post til en kunde. 

Studieforbundene har et sterkt fotfeste over hele landet og i mange ulike sektorer. Hva tenker du er vår største styrke når det gjelder å bygge bro mellom politiske kompetansemål og den praktiske hverdagen til folk? 

–Jeg har intervjuet en tømrerbas som aldri har lastet ned en eneste KI-app, og en rørlegger som forlot KI etter en dårlig opplevelse og ikke har hatt tillit til den siden. Det er disse menneskene som avgjør om en digital omstilling faktisk lykkes i praksis, ikke de som allerede er tidlig ute. Vi møter folk der de er, med den kompetanse og skepsisen de faktisk har, i stedet for å anta at alle er like langt fremme.

Hva har vært det mest givende for deg personlig i rollen som prosjektassistent i «KI på arbeidsplassen»? 

–Jeg går siste året på interaksjonsdesignstudier, og noe jeg synes har vært spesielt spennende i løpet av studietiden er innsiktsarbeidet. Det å forstå målgruppen godt nok til å designe noe som faktisk gir mening for dem som skal bruke det. I dette prosjektet har jeg fått ansvar for innsiktsarbeidet, og det har jeg fått utfordret meg på en helt annen måte enn på skolebenken.  

Det mest givende var nok da jeg skulle fasilitere min første fokusgruppe. Jeg hadde forberedt spørsmål og en plan, men lærte fort at jobben min ikke var å ha svarene, bare å stille de riktige spørsmålene og tørre å la stillheten stå litt før jeg fylte den. Det var akkurat i de pausene at noen av de mest ærlige og nyttige innspillene kom. Jeg har også fått testet meg i å lytte i en bransje jeg ikke kjente fra før, og lærte at man ikke kan ta styringen på vegne av folk med mye mer fagkunnskap enn meg. Heller gi dem rommet til å vise vei.   

– Mye av den mest verdifulle kompetansen i Norge er i dag helt usynlig

By

On 9 september, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Studieforbundet Livslang Læring er med i et spennende pilotprosjekt om å lage en validert struktur rundt Kompetanseattester. Fremover blir de små kompetansebyksene gjennom arbeidslivet bare viktigere og viktigere. Vi trenger et system for å validere og kvalifisere denne kompetansen.

Gjennom pilotprosjektet «Micro-credentials (kompetanseattester) på norsk / Synliggjøring av etterutdanning» har Kompetanseforbundet jobbet med å utvikle en norsk løsning for digitale kompetanseattester. Kompetanseattester er små, verifiserbare bevis på gjennomført kurs eller opplæring som deltakerne kan bruke i CV, LinkedIn-profil eller direkte overfor arbeidsgiver.

Vi har tatt en prat med Susanne, leder for arbeidsgruppen i pilotprosjektet og styreleder i Studieforbundet Livslang Læring, om læringen fra pilotene og hvorfor dette er så avgjørende for samfunns- og arbeidslivet.

Susanne Schmachtenberg, styreleder i Studieforbundet Livslang Læring leder pilotering av kompetanseattester.

Det er nå mulig å melde interesse for deltakelse i piloten: post@sfll.no

Fra kursbevis til dokumentert læringsutbytte

Både arbeidslivet og frivillig sektor etterspør i økende grad kortere kurs, modulbasert opplæring og raske påfyll heller enn langvarige utdanningsløp. Hva er en kompetanseattest, og hvordan gjør den ikke-formell opplæring mer verdifull for deltakeren, arbeidsgiveren og organisasjonen?

– En kompetanseattest er ikke et vitnemål, men et strukturert og kvalitetssikret dokument som beskriver hva en deltaker faktisk har lært og kan gjøre etter et kurs eller en opplæringsaktivitet – både kunnskap, ferdigheter og kompetanse.

Attesten består av en kort narrativ innledning og konkrete læringsutbytter beskrevet innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, plassert på nivå (grunnleggende, middels eller avansert), sammen med informasjon om hvordan læringsutbyttet er vurdert. Modellen er forankret i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og i det europeiske rammeverket EQF, og er utformet slik at den er kompatibel med Europass og ESCO – det gjør attesten gjenkjennelig langt utover den enkelte bransje eller organisasjon.

For deltakeren betyr dette at kompetanse som tidligere har vært «usynlig» kan samles over tid i en kompetansemappe og brukes aktivt i jobbsøking, karriereutvikling eller ved realkompetansevurdering. For arbeidsgiveren gir attesten et presist og sammenlignbart bilde av hva den enkelte kan, som gjør det lettere å planlegge kompetanseheving og sette sammen riktig kompetanse i virksomheten. Og for kursarrangørene og organisasjonene gir attesten et felles språk for å dokumentere og synliggjøre verdien av opplæringen de tilbyr, noe som også styrker dialogen med myndighetene om hvordan denne innsatsen bør verdsettes.

Susanne, du leder arbeidsgruppen for prosjektet om kompetanseattester i Kompetanseforbundet. Hva er egentlig den største utfordringen i dagens arbeidsliv og frivillighet som disse attestene skal løse?

– Den største utfordringen er at mye av den kompetansen som faktisk bygges opp – i bedrifter, i organisasjoner og i frivilligheten – ikke er synlig. Vi dokumenterer i dag ofte at folk har deltatt på et kurs, men sjelden hva de faktisk har lært og kan gjøre etterpå.

Kurstilbudet er dessuten fragmentert: informasjon om kurs ligger i hver sin silo, det finnes ingen felles forståelse av hva «grunnleggende» eller «avansert» kompetanse betyr fra én bransje til en annen, og verken arbeidsgivere, HR-avdelinger eller frivillige organisasjoner har et godt nok språk eller datagrunnlag til å bruke denne kompetansen strategisk.

Resultatet er at reell kompetanse – som er helt avgjørende for både virksomheter og for frivillig innsats – får lavere verdi enn den fortjener, for den enkelte og for samfunnet.

Kompetanseattestene er vårt forsøk på å svare på nettopp dette: et presist og troverdig språk for å beskrive læringsutbytte, uavhengig av om opplæringen skjedde på en arbeidsplass, i et studieforbund eller i en frivillig organisasjon.

Erfaringer fra pilotene

Denne type dokumentasjon angår ikke bare det tradisjonelle næringslivet, men i høy grad også frivillig sektor der tusenvis av mennesker tilegner seg avgjørende kompetanse hver eneste dag. Hvilke erfaringer har dere gjort dere så langt fra pilotene med å overføre læringsutbytte til praksisnære rammeverk som fungerer på tvers av sektorer?

– Det tydeligste vi har lært så langt, er at grunnmodellen – tre forenklede nivåer og læringsutbytte beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse – fungerer som et felles språk på tvers av svært forskjellige fagområder, men at den alltid må kobles til hver enkelt kontekst for å bli meningsfull. Et kurs innen et praktisk fagområde krever en helt annen beskrivelse av praktiske ferdigheter enn et språkkurs eller et lederutviklingskurs i en frivillig organisasjon.

Vi ser også at tverrgående arbeidslivskompetanse (eller soft skills) er mer vanskelig å beskrive på en presist og praksisnær måte. Risikoen er enten at beskrivelsene blir for vage til å være til nytte, eller så generelle at de ikke fanger det som faktisk skjer i praksis. Løsningen har vært å knytte den kompetansen til observerbare handlinger i en konkret arbeids- eller aktivitetssituasjon, i stedet for å beskrive egenskaper eller holdninger løsrevet fra handling.

Pilotene har allerede testet ut modellene i praksis innenfor vidt forskjellige områder – fra «Helsenorsk» hos Tirna og «Lede effektive byggeplasser» hos Byggmesterforbundet, til norskopplæring hos AOF Østlandet. Hva har vært de viktigste læringspunktene så langt?

– Det er viktig å presisere at pilotfasen ikke er avsluttet. Men, når det er sagt har vi allerede noen funn vi kan dele.

For det første: Man må bruke litt tid for å sette seg inn i hvordan man skriver gode læringsutbyttebeskrivelser – det er ikke noe man «bare kan». For det andre: digitale løsninger for å utstede og lagre attester må velges tidlig i prosessen, da blir det enklere i prosessen videre. For det tredje: deltakerne selv opplever attesten som mer forståelig og motiverende når den er koblet til konkrete, observerbare arbeidssituasjoner, og ikke bare til en generell kursbeskrivelse.

I prosjektet er det også tatt i bruk moderne verktøy, som KI-agenter for å strukturere kursmateriell og utarbeide førsteutkast til studieplaner og læringsutbytter. Hvordan sikrer dere at den faglige kvaliteten og den menneskelige kontrollen ivaretas i denne prosessen?

– Der vi bruker KI, er det som et hjelpemiddel til å lage strukturerte førsteutkast – det kan spare tid, særlig når en kurstilbyder skal omsette en eksisterende kursbeskrivelse og studieplaner til et format med narrativ innledning, læringsutbytte og nivåmerking. Men et førsteutkast er akkurat det: et utkast.

Alt innhold som skal inn i en kompetanseattest, går gjennom en fast kvalitetssikring der vi stiller det samme kontrollspørsmålet som ligger til grunn for hele modellen vår: gir denne beskrivelsen en ekstern leser – for eksempel en arbeidsgiver – tilstrekkelig informasjon til å forstå hva kvalifikasjonen innebærer, hvilket nivå den har, og hvor den kan anvendes? Det er alltid en fagperson, ikke et verktøy, som vurderer om handlingsverbene er observerbare og etterprøvbare, og om det er samsvar mellom narrativ tekst, læringsutbytte og nivå, før noe attesteres.

Betydning for SFLLs medlemsorganisasjoner, frivillige og voksne lærende

Som styreleder i Studieforbundet Livslang Læring (SFLL) ser du dette også fra studieforbundenes perspektiv. Hvilken betydning kan kompetanseattester få for våre medlemsorganisasjoner, frivillige og voksne lærende over hele landet?

– Studieforbundene når svært mange mennesker hvert år – i 2022 leverte studieforbundene under Kunnskapsdepartementet nærmere 10 000 etterutdanningstilbud til rundt 150 000 deltakere – og mye av denne læringen har til nå vært vanskelig å ta med seg videre, fordi den ikke er dokumentert i et format arbeidsgivere eller andre utdanningsaktører kjenner igjen.

For våre medlemsorganisasjoner betyr kompetanseattestene en mulighet til å synliggjøre verdien av kursene de allerede holder, og til å vise – med et felles og gjenkjennelig språk – hvordan opplæringsvirksomheten bidrar til reell kompetanseheving i samfunns- og arbeidsliv. For den enkelte handler det om verdighet og mulighet: en tillitsvalgt, en instruktør eller en ansatt som har tatt et kortere kurs på kveldstid, skal kunne dokumentere det de faktisk har lært, på linje med andre former for kompetanse.

Det styrker også hele studieforbundssektorens dialog med myndighetene, fordi vi kan vise – med et presist språk – hva denne læringen faktisk består av, og dermed hvorfor den er verdt å finansiere og videreutvikle. Særlig muligheten å dokumentere etterlyst arbeidslivskompetanse (eller soft skills) er noe som kommer til å bli viktigere og viktigere framover.

Prosjektet har utviklet en egen veileder med en ti-stegs modell fra studieplan til ferdig attest. Hva er oppfordringen din til andre kurstilbydere, frivillige organisasjoner og fagmiljøer som vurderer å koble seg på dette arbeidet fremover?

– Vi har utviklet en praktisk modell i ti steg som tar en kurstilbyder fra en eksisterende studieplan til en ferdig kompetanseattest: man avklarer først hva attesten skal dokumentere og hvem den er for, beskriver målgruppe og arbeidskontekst, fastsetter nivå, og definerer læringsutbyttet innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Deretter skriver man en kort narrativ innledning, beskriver praktiske ferdigheter og soft skills som observerbare handlinger, velger og dokumenterer vurderingsform, fyller inn nødvendige metadata – og til slutt kvalitetssikrer man hele teksten opp mot et sett kontrollspørsmål før attesten tas i bruk.

Min oppfordring til andre kurstilbydere, frivillige organisasjoner og fagmiljøer er: dere trenger ikke å finne opp alt selv, og dere trenger ikke å vente på en ferdig nasjonal ordning for å begynne. Modellen er laget for å bygge på det dere allerede har – egne kurs, egen fagkunnskap, egne vurderingsformer – og gjøre det synlig i et format andre kan forstå og stole på.

Det viktigste bidraget dere kan gi inn i det videre arbeidet, er å dele egne erfaringer: hvor modellen fungerer godt, og hvor den må justeres for å passe deres fagområde. Det er gjennom flere og bredere piloter, på tvers av bransjer og på tvers av arbeidsliv og frivillighet, at vi får en ordning som faktisk fungerer i praksis – ikke bare på papiret.

Kong Harald. Slottets meddelelse.

Kong Harald V er død, 89 år gammel.

By

On 28 august, 2026

In Nyheter

En konge som heiet på fellesskapet

Gjennom hele sitt liv viste Kong Harald en sterk kjærlighet til idretten. Han gledet seg med utøverne, fulgte dem tett og løftet fram både prestasjonene og fellesskapet rundt dem.

Engasjementet hans favnet samtidig mye bredere. Kong Harald så menneskene som hver dag holder frivilligheten og lokalsamfunnene våre levende.

I sin siste nyttårstale beskrev han «gleden over å være sammen med mennesker som får til noe bra i fellesskap og som tar vare på hverandre». Han trakk fram mannskoret ytterst på kaikanten, idrettslaget som gir barn glede, mestring og vennskap, og språkkafeen der mennesker fra forskjellige land finner fellesskap.

I januar skrev vi «Hvorfor lytte til kongen?». Vi gjorde det fordi han satte ord på noe som står sentralt i vårt arbeid: Fellesskapene skapes og holdes levende av mennesker som lærer, deltar og tar ansvar sammen.

Studieforbundet Livslang Læring minnes Kong Harald med respekt og takknemlighet. Vi takker for hans lange tjeneste for Norge og for hans varme engasjement for idretten, frivilligheten og fellesskapene som binder landet sammen. Våre tanker går til dronning Sonja og den øvrige kongefamilien.

Arrangement på Arendalsuka av Lær Kidsa koding. Torgeir Waterhouse innleder.

KI gjør teknologiforståelse viktigere

By

On 14 august, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Vår medlemsorganisasjon Lær Kidsa Koding gir barn kunnskap til å forstå og forme teknologien. Samtidig får ungdom over 14 år jobberfaring når de lærer yngre barn å kode. Men trenger vi egentlig å lære de nye generasjonene å programmere når et barn kan få KI til å skrive kode på sekunder?

Fra forbruker til skaper

Ja. Alle lærer å skrive, selv om få blir forfattere. På samme måte trenger alle et grunnleggende språk for teknologi.

Når barn skriver kode selv, lærer de å dele opp et problem, gi maskinen presise instrukser og undersøke hvorfor resultatet ble feil. De ser hvordan algoritmer bruker data og hvordan menneskelige valg former teknologien.

KI kan produsere kode. Fagkunnskap avgjør hva som bør bygges, om løsningen virker og hvilke konsekvenser den får. Praktisk koding gir barn grunnlaget for å stille bedre spørsmål og vurdere svarene de får.

Slik flytter barna seg fra forbrukere til skapere.

Eldre barn lærer de yngre

Lær Kidsa Koding gir ungdom fra 14 år opplæring og ansvar for å holde kodekurs for yngre barn. Ungdommene får jobberfaring med planlegging, undervisning, samarbeid og problemløsing. De yngre barna møter rollemodeller som nylig har lært det samme selv.

Medlemskap i SFLL gir rett til gratis lokaler

Medlemskapet i SFLL gir Lær Kidsa Koding mer enn tilgang til kurstilskudd. For kurs som får tilskudd gjennom studieforbundet, sikrer voksenopplæringsloven § 7 medlemsorganisasjonen rett til gratis bruk av offentlig finansierte undervisningslokaler.

Vil dere starte et kodekurs? Les Lær Kidsa Kodings veiledning.

Les også om Lær Kidsa Kodings arrangement under Arendalsuka: «Hvordan dyrker vi neste generasjons tek-talenter midt i KI-angsten?».

Visste du at?

Nasjonalforeningen for folkehelsen i panel. Bak to store blå bord på scenen: Medvirkende Anne Rita Øksengård Forskningssjef, Nasjonalforeningen for folkehelsen Marianne Næss Rådgiver demens, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Dette spør folk om demens – og dette vet vi nå

By

On 14 august, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Vår medlemsorganisasjon Nasjonalforeningen for folkehelsen har samlet spørsmålene folk stiller Demenslinjen. Etter mange år med langsom utvikling skjer det nå mye og da blir spørsmålene enda flere:

  • Er glemsomheten normal aldring eller tegn på demens?
  • Kan jeg gjøre noe for å forebygge?
  • Hjelper høreapparat, bedre søvn eller vaksine mot helvetesild?
  • Kan en blodprøve avsløre sykdommen?
  • Virker de nye medisinene?

Dette er spørsmål Nasjonalforeningen for folkehelsen møter på Demenslinjen. Under arrangementet «Kan demens forebygges og behandles?» på Arendalsuka lot organisasjonen disse spørsmålene styre samtalen.

Forskningssjef Anne Rita Øksengård, demensrådgiver Marianne Næss og generalsekretær Bo Gleditsch svarte på det folk faktisk lurer på. Svarene viser både hvor grensene for dagens kunnskap går – og hvor raskt demensfeltet nå utvikler seg.

Dette spør folk Demenslinjen om

Er det normal aldring å glemme mer?

Det kan være normalt å bruke lengre tid på å huske et navn eller finne fram et ord. Grunnen til bekymring oppstår når flere endringer påvirker hverdagen – for eksempel at personen ikke lenger mestrer økonomi, avtaler, matlaging eller kjente gjøremål.

Da bør fastlegen kontaktes. En utredning kan avklare om endringene skyldes demens, andre sykdommer, legemidler eller forhold som kan behandles.

Kan demens forebygges?

Ingen kan garantere at de unngår demens. Risikoen kan likevel reduseres.

Fysisk aktivitet, behandling av høyt blodtrykk, sosial deltakelse og oppfølging av syn og hørsel er blant tiltakene som har betydning. Den største helsegevinsten kommer ofte når en person går fra svært lite aktivitet til noe regelmessig aktivitet.

Forebygging handler ikke bare om den enkeltes valg. Trygge nærmiljøer, møteplasser, tilgang til helsehjelp og muligheter for aktivitet gjør det lettere for flere å ta vare på hjernehelsen.

Kan høreapparat forebygge demens?

God hørsel gir hjernen bedre informasjon og gjør det lettere å delta i samtaler og sosiale aktiviteter. Derfor bør nedsatt hørsel undersøkes og behandles.

Forskerne kan likevel ikke slå fast at et høreapparat i seg selv hindrer demens. Tiltaket er nyttig, men skal ikke omtales som en garanti mot sykdom.

Er demens arvelig?

Sjeldne genvarianter kan gi svært høy risiko for demens, ofte med sykdom tidlig i livet. For de fleste er sammenhengen mer sammensatt.

Vanlige risikogener øker sannsynligheten, men avgjør ikke om en person får sykdommen. Alder, helse, levekår og andre påvirkninger spiller også inn.

Nye metoder gir tidligere og mer presise svar

Kan en blodprøve vise om noen har demens?

Blodbaserte biomarkører er nå tilgjengelige i spesialisthelsetjenesten. De kan gi informasjon om biologiske forandringer som forbindes med Alzheimers sykdom.

Prøvene brukes som støtte i en samlet utredning – ikke som en selvstendig test for alle. Et prøvesvar kan være usikkert, og enkelte kan ha biologiske forandringer uten å utvikle symptomer. Tidligere diagnostikk reiser derfor også et spørsmål: Hvor tidlig ønsker vi å vite om en sykdom som ennå ikke kan helbredes?

Kan kunstig intelligens stille diagnosen?

Kunstig intelligens kan hjelpe fagfolk med å analysere store mengder informasjon fra blant annet bilder og prøver. Målet er å oppdage mønstre tidligere og gjøre vurderingene mer presise.

Verktøyene må fortsatt prøves og kvalitetssikres. De skal støtte helsepersonellets vurderinger, ikke erstatte dem.

Etter mange år med stillstand skjer det mye

Finnes det medisiner som virker?

De første legemidlene som retter seg mot sykdomsprosessen ved Alzheimers sykdom, er godkjent i EU. De fjerner amyloid fra hjernen og kan bremse utviklingen noe hos nøye utvalgte personer med tidlig sykdom.

Legemidlene helbreder ikke demens. Effekten er begrenset, behandlingen krever tett oppfølging, og alvorlige bivirkninger kan forekomme. Norske myndigheter vurderer fortsatt bruk i den offentlige helsetjenesten.

Hvorfor er forskerne mer optimistiske nå?

Demensforskningen manglet lenge behandlinger som kunne påvirke selve sykdomsutviklingen. Nå undersøker forskerne flere biologiske mekanismer, nye diagnostiske verktøy og en rekke legemidler.

Det er heller ikke sikkert at ett legemiddel blir hele løsningen. Demens kan kreve kombinasjoner av behandlinger, slik vi kjenner fra blant annet kreftbehandling.

Forskning på søvn og hjernens avfallssystem og mulige sammenhenger mellom vaksine mot helvetesild og demensrisiko viser bredden i utviklingen. Resultatene er interessante, men foreløpig ikke sikre nok til bastante råd.

Dette kan medlemsorganisasjonene gjøre

For frivilligheten handler behandling også om det som skjer etter at diagnosen er satt. Aktivitet, fellesskap og faste møteplasser kan gi fysisk, kognitiv og sosial stimulering – og gjøre hverdagen mer meningsfull.

SFLLs medlemsorganisasjoner kan:

  • dele kvalitetssikret informasjon om demens og hjernehelse
  • gjøre arrangementer tilgjengelige for mennesker med nedsatt syn eller hørsel
  • tilby aktiviteter som kombinerer bevegelse, læring og sosial deltakelse
  • hjelpe personer med bekymring videre til fastlegen eller Demenslinjen
  • skille tydelig mellom dokumentert kunnskap, lovende forskning og ubesvarte spørsmål

Har du spørsmål om demens? Nasjonalforeningens Demenslinje gir råd til personer med demens, pårørende og andre som er bekymret. Telefonen er 23 12 00 40 og er åpen på hverdager fra klokken 09 til 15.

Visste du at?

  1. Omtrent 115 000 mennesker levde med demens i Norge i 2025. Antallet kan nærme seg 225 000 i 2050. Kilde: Folkehelseinstituttet
  2. Opptil 55 prosent av demenstilfellene kan teoretisk forebygges på befolkningsnivå dersom kjente risikofaktorer reduseres. Det betyr ikke at den enkelte kan garantere å unngå sykdom. Kilde: Folkehelseinstituttet
  3. Blodbaserte biomarkører for Alzheimers sykdom er tilgjengelige i spesialisthelsetjenesten, men brukes som del av en samlet utredning – ikke til generell screening. Kilde: Folkehelseinstituttet
  4. En studie fra Wales fant rundt 20 prosent færre nye demensdiagnoser blant personer som fikk vaksine mot helvetesild. Forskerne understreker at funnet må bekreftes før vaksinen kan anbefales for å forebygge demens. Kilde: Nature
  5. I 2025 pågikk det 182 kliniske studier av legemidler mot Alzheimers sykdom. Det viser hvor mye aktivitet det nå er i et forskningsfelt som lenge hadde få behandlingsgjennombrudd. Kilde: Folkehelseinstituttet
Arendalsuka. Pollen (havna) er full av båter, mennesker tar en pause på bryggekanten.

Vi lykkes med Arendalsuka først når vi kommer hjem

By

On 14 august, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Studieforbundene samler, kvalitetssikrer og fordeler statsstøtte til ideelle organisasjoners kompetansearbeid i Norge.

Våre 38 medlemsorganisasjoner gjennomførte over 50 arrangementer i løpet av Arendalsuka. SFLL deltar på de fleste av arrangementene med mål om å se mønstre på tvers og identifisere potensial for intern samhandling rundt de samme utfordringene. Samtidig oppdateres vår forståelse av studieforbundsordningen i et sivilsamfunn i endring.

Årets samtaler kommer tettere på formålsparagrafene våre – både i voksenopplæringsloven og i vår egen organisasjon – enn på lenge.

  • Ulikheten øker.
  • De demokratiske musklene våre er svekket.
  • Kunnskapsutviklingen i grunnskolen går i feil retning.
  • Klimaendringene krever at vi øker trådtettheten i samfunnet.
  • Vi må kjenne naboene våre, dele kunnskap og utveksle informasjon om hvoran vi lykkes i nabolaget når krisen rammer.
  • Vi må kunne lære av hverandre, organisere oss og handle sammen på grunn av den urolige verden som nå omgir oss.

Vi kommer hjem fra Arendal med skjerpede sanser og en sterkere bevissthet om samfunnsansvaret vårt. Nå må vi levere ekstra godt på det.

Fra læringspunkter til handling

Etterarbeidet begynner når vi spør hva samtalene krever av oss. Noen læringspunkter skal endre retningen vår. Andre kan styrke arbeid som allerede pågår. Mange gode møter trenger bare rask og enkel oppfølging for å utvikle seg videre.

Derfor skal vi:

  • lete etter mønstre på tvers av samtalene. Når mennesker fra ulike sektorer beskriver den samme uroen med forskjellige ord, kan vi ha oppdaget en samfunnsutfordring som mangler en felles forståelse
  • oversette utfordringene til læringsbehov. Hvis demokratiet svekkes, hva trenger folk å lære for å delta? Hvis klimaet endrer hverdagen vår, hvilken kunnskap må deles lokalt? Hvis ulikheten øker, hvem får ikke tilgang til arenaene der kunnskap, nettverk og tillit bygges?
  • undersøke hvem som allerede har en del av svaret. Blant våre 38 medlemsorganisasjoner finnes erfaringer, metoder og møteplasser som sjelden blir sett i sammenheng. Vår oppgave er å koble dem
  • oppdage hvem vi ikke hørte. Arendalsuka samler mange stemmer, men langt fra alle. Hvem ble omtalt uten selv å være til stede? Hvilke erfaringer må vi aktivt hente inn når vi kommer hjem?
  • skille gode ideer fra ideer som faktisk kan flytte noe. Vi må spørre hvor studieforbundene har en egen rolle, hvem vi kan nå som andre ikke når, og hva organisert læring kan utløse av handling
  • gjøre tilfeldige møter til forpliktende samarbeid. En god samtale har liten verdi dersom ingen tar neste kontakt. Hvert viktig spor må få en ansvarlig person, et første skritt og en dato for oppfølging
  • booke møtene vi avtalte muntlig, mens samtalen fortsatt er fersk
  • sende det vi lovet. En lenke, en introduksjon eller et dokument bør videreformidles med en gang. Små løfter som innfris, bygger videre samarbeid
  • koble nye kontakter til arbeid som allerede pågår. En god kontakt skal inn i riktig prosjekt eller deles med den medlemsorganisasjonen som kan bruke den – uten å opprette et nytt initiativ
  • velge ut de tre innsiktene som faktisk bør påvirke planen vår. De tas inn i neste styre- eller arbeidsmøte med ett spørsmål: Hva skal vi gjøre annerledes som følge av dette?

Voksenopplæringens formålsparagraf og mål

§ 1.Formål

Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organisert kursaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.

Loven skal ivareta opplæring og deltakelse i frivillige organisasjoner, bidra til å bevare et mangfoldig kulturliv og ta vare på kulturarven gjennom læring.

§ 4.Overordnede mål for studieforbundenes kursaktivitet

Studieforbundene skal drive sin kursaktivitet på grunnlag av minst ett av følgende overordnede mål:

a. å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
b. å senke terskelen for læring og deltakelse i frivillige organisasjoner.
c. å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.
d. å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
e. å styrke kulturelt mangfold og bevare kulturarven gjennom læring.
f. å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.
0 Endret ved lov 19 juni 2020 nr. 91 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2710).

Sammen utløser vi gode krefter

Hvilke nyttige grep gjør du som en del av ditt etterarbeid? Ta gjerne en kort prat med oss i SFLL om du ser muligheter for felles innsats om dette viktige samfunnsoppdraget.

Les mer fra vår deltakelse på Arendalsuka:

Når beredskapen øves med døve, blir den bedre for alle | Røde Kors og Norsk Folkehjelp
Dette spør folk om demens – og dette vet vi nå | Nasjonalforeningen for folkehelsen
Vi kommer til å bli overrasket av været igjen | Røde Kors
Når korpset kommer på CV-en, blir veien til jobb kortere | Norges Musikkorps Forbund – NMF
KI gjør teknologiforståelse viktigere | Lær Kidsa Koding

Arendal, pollen med tor trebåter og boder langs promenaden.

SFLL-fellesskapet på Arendalsuka 2026

By

On 10 august, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Fra beredskap og arbeidsliv til folkehelse, demokrati, teknologi og inkludering: SFLL og medlemsorganisasjonene våre har et omfattende program under Arendalsuka 10.–14. august 2026.

Her har vi samlet 46 arrangementer der SFLL eller en av medlemsorganisasjonene våre står som arrangør eller medarrangør. Flere medlemmer deltar også i paneler og har stand.

Programmet ble kontrollert 9. august 2026. Endringer kan forekomme, så sjekk arrangementssidene før du går.

Mandag 10. august

12.45–13.30 – Forutsigbare rammevilkår for frivilligheten
Sparebanken Norge, Banksalen, Kirkebakken 2
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

13.00–13.45 – Hvordan dyrker vi neste generasjons tek-talenter midt i KI-angsten?
MS Brisen, Langbryggen 19
Medlemsorganisasjon: Lær Kidsa Koding

Fra kl. 13.00 – On the right side of history
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Tre samtaler om «Combat confusion», «Combat corruption» og «Combat collaboration».
Medlemsorganisasjon: Parat

14.00–14.45 – Når markedsaktører får større makt enn stat og individ i folkehelsearbeidet
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

14.00–14.45 – Hvordan skal vi beskytte sivilbefolkningen i krig?
Bankgården, Bølgen 2, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

16.00–16.45 – Globale bistandskutt, ulikhet og utvikling
Kambuzi, Nedre Tyholmsvei 7b
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp

16.30–17.30 – Læring, demokrati og deltakelse: 50 år med voksenopplæringsloven
Frivillighetsteltet, Jaktekaia
Medarrangør: Studieforbundet Livslang Læring

17.00–17.45 – Nav og sykelønnsordningen
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

Tirsdag 11. august

08.00–08.30 – Frokostwebinar: Medlemsundersøkelsen og Arendalsuka
Digitalt arrangement
Medlemsorganisasjoner: Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murmestres Landsforening, gjennom Bygghåndverk Norge

09.00–09.45 – Når kommer satsingen på kompetansepolitikken?
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Arrangør: Kompetanseforbundet

09.00–09.45 – Når krisen kommer, hvordan sikre matforsyningen?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

10.00–10.45 – Det er typisk norsk å være skrøpelig!
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

10.30–12.00 – Kjeltringer har ikke mesterbrev
Sløydsalen, Kirkebakken 13
Medlemsorganisasjoner: Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murmestres Landsforening, gjennom Bygghåndverk Norge

11.00–11.45 – Trygg på jobb – hvordan bekjemper vi vold og trakassering i arbeidslivet?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

12.00–12.45 – Hvilket politi vil vi ha? Legger Politirolleutvalget grunnlaget for folkets politi?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

14.00–14.45 – Et globalt sammenbrudd i beskyttelsen av sivile
Bankgården, Bølgen 2, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

14.00–14.45 – Mer enn bare et svar på en undersøkelse: Hvordan blir studentenes helse og trivsel fulgt opp?
Møtepunktet PunktOslo, Arendal torv
Medlemsorganisasjon: Studentsamskipnaden SiO

14.30–15.30 – På tide å ta barselkvinner på alvor!
Samfunnsteltet, Ferjekaia
Medlemsorganisasjon: Norsk Fysioterapeutforbund

15.00–15.50 – Aktiv aldring i trange tider – hvem betaler for forebyggingen?
Steenhuset Vinbar, Grasrotscenen, Teaterplassen 1
Medlemsorganisasjon: Folkehelseforeningen

16.00–16.45 – Er Norge beredt til å beskytte innbyggerne mot klimaendringer?
Bankgården, Bølgen 2, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

16.00–16.50 – Hvordan spare penger og personell i kommunehelsetjenesten?
Strand Cafe, Nedre Tyholmsvei 6
Medlemsorganisasjon: Norsk Ergoterapeutforbund

17.00–18.00 – Syng med oss
Kanalplass-scenen, Kanalplassen
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen, gjennom Tromøy helselag

17.15–18.00 – Kan demens forebygges og behandles?
Hjerneteltet, Rådhusgaten 1
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

18.00–20.00 – Lyntaler: Livsviktig beredskap og innovasjon for fremtiden
Bankgården, Megleren, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

21.00–23.30 – Studentnach
UiA-teltet, Langbryggen 13
Medlemsorganisasjon: ANSA

Onsdag 12. august

09.00–09.45 – Verden i endring – hva betyr det for arbeidslivet i Norge?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

11.00–11.45 – Hva gjør klimaendringene med den frivillige beredskapen?
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

11.00–11.45 – Pilotutdanning i Norge – en himmel eller et helvete?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

12.00–13.00 – Regelkaoset gjør boligene dyrere – hva hindrer oss i å nå målene i regjeringens plan for Norge?
Kanalplass-scenen, Kanalplassen
Medlemsorganisasjoner: Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murmestres Landsforening, gjennom Bygghåndverk Norge

12.00–12.45 – Forsvar, politi og sivil beredskap – ruster vi oss for feil krig?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

12.30–13.30 – Hvordan får vi en god, nasjonal ordning for tilsyn med fosterhjem?
Frivillighetsteltet, Jaktekaia
Medlemsorganisasjon: Voksne for Barn

13.00–15.00 – Workshop on Total Preparedness in Crises
Eurekabygget, Da Vinci, Kystveien 2
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp
Arrangementet gjennomføres på engelsk.

14.00–14.45 – Når barna ikke regnes med – hvordan sikrer vi barns rettigheter i Nav?
Frelsesarmeen, Vestre gate 15
Medlemsorganisasjoner: Norges Røde Kors og Voksne for Barn

14.30–15.30 – Tilbakekall og utvisning i utlendings- og statsborgerskapssaker: Hvordan sikre barns beste?
Frivillighetsteltet, Jaktekaia
Medlemsorganisasjon: LIN – Likestilling, inkludering og nettverk

16.00–16.45 – Er arbeidslivet laget for kvinners kropp og liv?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

16.30–17.30 – Den livsviktige skolen: Skolen som arena for psykisk helse og livsmestring
Arendal bibliotek, Auditoriet, Torvet 6
Medlemsorganisasjon: Voksne for Barn

16.30–17.30 – Den store utviklingsdebatten
Bystyresalen, Sam Eydes plass 2
Medlemsorganisasjoner: Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors

Torsdag 13. august

08.30–09.30 – Ulikhet truer demokrati og velferd – hvordan kan vi snu utviklingen?
Bankgården, Bakhagen, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp

09.00–09.45 – Inkluderende arbeidsliv i praksis – hva må til for å lykkes?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

10.30–11.30 – Les med oss: En Kokosbananas-høytlesning!
Arendal bibliotek, Torvet 6
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

11.00–11.45 – Kan sikkerhetsfag og helsefag spille på lag?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

13.00–13.45 – Ungdomspartilederne: Et inkluderende arbeidsliv
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

14.00–15.00 – Fra fritid til samfunnskraft
Steenhuset Vinbar, Grasrotscenen, Teaterplassen 1
Medlemsorganisasjon: Norges Musikkorps Forbund

14.30–15.30 – Fra utenforskap til jobb – hvordan frivilligheten og næringslivet viser vei
Samfunnsteltet, Ferjekaia
Medlemsorganisasjon: LIN – Likestilling, inkludering og nettverk

15.00–15.45 – Opp av sofaen – motstandskraft mot antidemokratiske bevegelser
Bankgården, Foreningen, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp

15.00–15.45 – Bryr kvinner seg om krig og fred og sånn?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

Fredag 14. august

12.00–12.45 – Fra fritid til fremtid: Ungdom i frivilligheten – hverdagsdemokrati i praksis og å bli jobbklar
Torvscenen, Torvet
Medlemsorganisasjon: Norges Musikkorps Forbund

Vi ses i Arendal

Programmet viser bredden i SFLL-fellesskapet. Medlemsorganisasjonene våre skaper møteplasser for samtaler om kompetanse, folkehelse, beredskap, arbeidsliv, frivillighet, inkludering og demokrati.

Vi håper å møte mange medlemmer, samarbeidspartnere og andre interesserte i Arendal.

Har vi oversett et arrangement? Send oss lenken, så oppdaterer vi oversikten.

Barn på et jorde som driver med tautrekking. Photo by Anna Samoylova on Unsplash

Få hjelp til å søke støtte til aktiviteter for barn og unge

By

On 6 august, 2026

In Nyheter

Har dere en prosjektidé som kan få flere barn og unge inn i fritidsaktiviteter eller frivillige organisasjoner? Gjensidigestiftelsen inviterer til søkerwebinar om utlysningen «Aktive og engasjerte barn og unge».

Tid: Onsdag 19. august 2026 kl. 16.00–17.00
Sted: Digitalt
Deltakelse: Åpent for alle

Meld deg på webinaret

Gjensidigestiftelsen lyser ut støtte til prosjekter som får flere barn og unge til å delta i organiserte fritidsaktiviteter eller engasjere seg i frivilligheten og lokalsamfunnet. Det kan søkes om mellom 30 000 og 800 000 kroner. Søknadsfristen er 1. september 2026 kl. 16.00.

Dette får dere vite på webinaret

Gjensidigestiftelsen presenterer utlysningen, hvilke prosjekter de ønsker å støtte, og hva de legger vekt på når søknadene vurderes.

Dere får også råd om hvordan dere kan:

  • utvikle en god prosjektidé
  • beskrive prosjektet tydelig i søknaden
  • styrke søknaden
  • unngå vanlige fallgruver

Webinaret passer både for organisasjoner som har søkt støtte tidligere, og for dere som vurderer å søke for første gang.

Om utlysningen

Utlysningen skal bidra til at flere barn og unge deltar i organiserte fritidsaktiviteter, og at flere unge engasjerer seg i frivilligheten og lokalsamfunnet.

Det gis støtte til:

  • tiltak som får flere barn og unge inn i organiserte fritidsaktiviteter
  • kurs og andre opplæringstiltak som gir barn og unge kompetanse til å ta oppgaver og roller i frivilligheten og lokalsamfunnet

Målgruppen er barn og unge til og med 24 år. Lag, foreninger og organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, kan søke.

Meld deg på webinaret og få hjelp fra prosjektidé til ferdig søknad.

Les kriteriene for utlysningen

Meld deg på webinaret

Page 1 of 3

Next

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén