Regjeringens forslag til statsbudsjett la opp til kraftige kutt i tilskuddet til studieforbundene. Nå har Rødt, MDG, Senterpartiet og SV lagt fram sine alternative budsjetter, der alle fire foreslår å reversere kuttene.

Statlig støtte gjør det mulig for Studieforbundet livslang læring og medlemsorganisasjonene våre å tilby tverrfaglig og tilpasset opplæring i lokalsamfunn over hele landet. Vi snakker faktisk om i nesten hver eneste kommune over dette langstrakte landet.

Samtidig sikrer studieforbundets infrastruktur faglig kvalitet og rådgivning i arbeidet med studieplaner. Studieforbundene sikrer gratis kurslokaler på skoler over hele landet. I tillegg skaper studieforbundene viktige møteplasser der organisasjoner kan utveksle erfaringer og utvikle kompetanse på tvers.

Hvordan begrunner partiene sine budsjettvalg?

Det er svært gledelig at MDG, Rødt, SV og Senterpartiet nå står samlet om å stanse kuttet.

Rødt: Yrkesfag og omstilling

Rødt løfter fram den prekære situasjonen i norsk arbeidsliv som hovedargument for å tette kuttet i sitt alternative statsbudsjett (PDF). Partiet retter søkelyset mot mangelen på fagarbeidere og knytter studieforbundene direkte til arbeidsstokkens omstillingsevne:

«Norge ligger an til å mangle 100 000 fagarbeidere innen 10 år. Derfor satser Rødt på kompetanseheving i yrkeslivet. Det gjør vi gjennom å øke tilskuddet til Fagbrev på jobb, utvidet bransjeprogram og videreføring av tilskudd til studieforbundene som bidrar til effektiv integrering og omstilling av arbeidsstokken.»

Rødts vektlegging av arbeidslivets omstilling og fagarbeidere viser en sterk og forstått kobling mellom livslang læring og verdiskaping.

Senterpartiet: Desentralisering og distrikter

Senterpartiet retter oppmerksomheten mot lokalsamfunnene og distriktenes kår i sitt alternative statsbudsjett (PDF), der de under overskriften «Ikkje kutt i studieforbunda!» krever full reversering:

«Ikkje kutt i studieforbunda! Ap-regjeringa kuttar kraftig i tilskotet til studieforbunda i sitt statsbudsjett. Her reverserer Sp heile kuttet på nesten 70 mill. kr (32,5 mill. kr over budsjettet til Kunnskapsdepartementet, 37,2 i Kulturdepartement sitt). Studieforbunda er ein viktig del av den demokratiske infrastrukturen. Dei gjev vaksne i heile landet tilgang til opplæring, organisasjonskunnskap, kulturaktivitet og praktiske ferdigheiter utanfor det ordinære utdanningssystemet. Studiearbeidet byggjer óg kompetanse i frivillige lag, og gjev fleire høve til å delta i lokale læringsarenaer der avstandane til formell utdanning kan vere store. Sp kjem til å følgje opp den problematiske splittinga av finansieringa på to departement: Kunnskap og kultur.»

Senterpartiets blikk for distriktene og lokalsamfunnenes behov er en avgjørende. Det er her, i lokalsamfunnene, kuttet vil være dramatisk. Studieforbundsordningen er et fundament for lokal kursaktivitet i frivilligheten og ideell sektor. SFLL gjennomførte kurs i 80 % av landets kommuner i 2025.

Studieforbund som en viktig del av den demokratiske infrastrukturen løftes frem som en viktig innsatsfaktor for et robust samfunn.

SV: Utjevning og sosiale forskjeller

Sosialistisk Venstreparti begrunner sin delvis reversering med kampen mot økende ulikhet i samfunnet i sitt alternative statsbudsjett (PDF):

«Sterke fellesskap reduserer forskjeller og bidrar til bedre samfunn og levekår for den enkelte. SV er opptatt av å sikre gode tjenester til folk […] og å styrke finansieringen av studieforbundene for å sikre opplæring i frivilligheten til å drive og utvikle organisasjoner, bidra til rekruttering og skape lik rett til læring.»

SV peker presist på hvordan de sterke fellesskapene bygger like muligheter for alle og at studieforbundene er avgjørende for å sikre gode tjenester.

Det er nettopp i studieforbundsordningen at opplæringen skjer som gjør at vi kan ringe en likeperson når det gjelder, det er her eldre får kurs i å mestre BankID, og det er her de viktige førstehjelpskursene og kursene i psykososial førstehjelp gjennomføres. Det er også gjennom denne strukturen at korpsene sikrer sine leveranser bl.a. til 17. mai, og at nye generasjoner tillitsvalgte ruster seg til innsats. SV har forstått den fundamentale kraften som ligger i studieforbundsordningen.

Med seg i forhandlingen håper vi SV kjemper for reversering også for studieforbundene under Kulturdepartementet, slik de har gjort for studieforbundene under Kunnskapsdepartementet.

MDG: Samle ordningen og sikre den

Miljøpartiet De Grønne reverserer kuttet og går i tillegg lenger. I sitt alternative statsbudsjett setter MDG av 70 millioner kroner utover regjeringens forslag til studieforbundene under hvert av de to departementene som finansierer ordningen. Samlet sett gir det om lag 70 millioner kroner mer enn ordningen forvaltet i 2026.

Men MDG stopper ikke ved kronene. I verbalforslagene ber partiet Stortinget gå inn på selve strukturen:

«Stortinget ber regjeringen samle tilskuddet til studieforbundene under et departement fra og med budsjettåret 2028, med en samlet bevilgning minst på dagens nivå, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i statsbudsjettet for 2028.»

Forslaget har tre deler: ordningen samles under ett departement, bevilgningen skal ikke gå under dagens nivå, og det legges en tidsplan for når regjeringen skal komme tilbake til Stortinget.

MDG har gjort en grundig jobb. De reverserer hele kuttet under begge departementer og går lenger enn det. I tillegg har de sett, slik som Senterpartiet, at utfordringen ikke bare handler om kroner i år. Vi takker MDG for at de har lyttet og tatt studieforbundenes situasjon på alvor.

En sterk fellesinnsats for samfunnsbygningen

Partienes ulike, men like riktige, tilnærminger viser at det er bred politisk forståelse for at studieforbundene løser oppgaver som er i alles felles interesse.

Studieforbundsordningen er bred – og svarer på flere spørsmål samtidig. Det kan vi også se av partienes begrunnelse. Og her vil vi likevel stoppe opp og understreke poenger som vi gjerne også vil at partiene tar med seg inn i forhandlingene:

1. Det er avgjørende å sikre en kompetent frivillighet som stiller opp som samfunnets første linje – fra førstehjelpere og letemannskaper til sentrale ressurser i helseomsorgen. I urolige tider med økt press på tjenestene, er denne frivillige kompetansen helt uunnværlig.
2. Det er i alles felles interesse at vi opprettholder en solid, kvalitetssikrende infrastruktur for alt kompetansearbeid i både frivillig og ideell sektor. Dette hviler på et velfungerende spleiselag, der de offentlige midlene ligger til grunn som en utløsende motor for et verdiskapende samarbeid.

Vi retter en stor takk til budsjettpartnerne som nå viser handlekraft, og ser fram til det videre arbeidet med å trygge denne uunnværlige samfunnsinfrastrukturen på Stortinget.

Visste du at?

• Fleksibel inngang til læring: Over halvparten av deltakerne på kurs i ideelle studieforbund oppgir at det var det lave terskelnivået og fleksibiliteten som gjorde at de valgte voksenopplæring fremfor det formelle utdanningssystemet. Kilde: Fafo-rapport 2019:28 – Studieforbundene som læringskatalysator.
• Mangedoblet samfunnseffekt: Statstilskuddet fungerer som utløsende grunnfinansiering i en spleiselagsmodell. Ifølge offentlige utredninger og forskning dekker staten kun en mindre andel av kostnadene, mens den største samlede verdien skapes gjennom organisasjonenes egeninnsats, deltakernes egenandel og frivillig arbeid. Dette gjør statstilskuddet til en effektiv investeringsmotor som utløser lokal læring og frivillig aktivitet over hele landet.Kilde: NOU 2025: 1 – Felles ansvar, felles gevinst samt Fafo-rapport 2019:28.
• Frivilligheten som beredskap og behovet for rammer: Tall fra Frivillighetsbarometeret viser at 76 prosent av befolkningen mener at frivillige organisasjoner er viktige for samfunnsberedskapen i kriser. Barometeret understreker samtidig at for å lykkes med denne kjerneoppgaven, er frivilligheten helt avhengig av stabile, klare rammer og strukturer fra myndighetenes side.