Bilde av Andrea Piacquadio fra Pexels

Stikkord: Kompetansepolitikk

Solt og glad kvinne som holder notatbøekene sine

Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling løser utenforskap

By

On 20 januar, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Norge står overfor en sammensatt samfunnsutfordring. Rundt 700 000 mennesker står utenfor arbeid og utdanning. Samtidig har arbeidslivet behov for mer kompetanse og større omstillingsevne.

Her deler KBT tre historier fra de siste årene. Dette er reelle historier, derfor er personene pseudonymisert med alias.

Voksenopplæringsloven 

Erfaringene fra studieforbundene viser tydelig hvordan loven bidrar til å realisere sentrale mål i kompetanse- og utdanningspolitikken: 

  • Voksne som står utenfor får reelle innganger til kompetanse som er relevant i arbeidslivet eller deltakelse i øvrig samfunnsliv
  • Kvalitetssikrede kurs fungerer som inngangsporter til videre utdanning og arbeid 
  • Opplæring utvikles tett på praksisfelt og samfunnets behov, ikke som standardiserte løp
  • Kursene representerer ofte viktige arenaer for å få mulighet til å presentere seg selv, utvikle relasjoner og å utvikle sentrale soft skills
  • Mangfoldet man finner i kursene studieforbundene representerer er nøkkelen til engasjement og deltakelse.

Smart introduksjon til læring og kvalifisering

Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling – KBT er et av Studieforbundet Livslang Lærings medlemmer, og representerer et tydelig eksempel på hvordan voksenopplæringsloven virker i praksis.

KBT tilbyr korte kurs og utdanning innen psykisk helse, recovery og erfaringskompetanse. For mange voksne er terskelen inn i formell utdanning høy. KBTs korte kurs brukes bevisst som første steg for å gi innsikt, språk og trygghet. 

Espen, tidligere kursdeltaker ved KBT beskriver dette slik: 

“Dette var dei første kursa eg tok, fordi eg ville ta det for å få innblikk i kva erfaringskonsulent innebar. Og ikkje minst styrke min mulighet for å få ta ein skole, som erfaringskonsulent. Utbytte er at eg fekk ta skolen, og har lært utruleg masse. Så vil anbefale andre til å ta både kursa og skolen. Synes eg har hatt god fagleg utnyttelse av kursa, flinke foredragsholdere.” 

Kursene fungerte som kvalifiserende inngang til fagskoleutdanning. Etter fullført utdanning beskriver han effekten slik: 

“Etter at eg bestod erfaringskonsulentskolen , noe eg fikk veldig god mestringsfølelse av, å endeleg bestå ein skole, så vart eg mer gira på skole, mer utdanning . Og det er alltid noe nytt å lære, derfor eg tar kurs, for fagleg påfyll og få med nye ting.” 

I dag tar Espen videreutdanning i helse og sosial, i modulbasert voksenopplæring, for å kunne jobbe innen et felt han trives i og har erfaring fra.

Fra frivillighet til varig arbeidslivstilknytning

Andrea kom først i kontakt med KBT da hun var innlagt på DPS, og ble spurt om å være med i et prosjekt. Etter hvert ble hun spurt om å være med på flere ting i KBT, og hun begynte å bidra frivillig. Da KBT fagskole startet opp, ble hun oppfordret til å ta utdanningen for erfaringskonsulenter. Året etter søkte hun opptak, og i 2022 hadde hun gjennomført utdanningen. 

Mens Andrea studerte, var hun i praksis på Glimt Recoverysenter. Der trivdes hun veldig godt, og hun begynte å jobbe frivillig. Etter hvert ble hun spurt om å være tilkallingsvikar, en rolle Andrea nå har hatt i 4-5 år. 

Dette dokumenterer langvarig effekt, stabil tilknytning til arbeidslivet og kontinuerlig kompetanseutvikling.

Kurs som gir direkte overgang til arbeid 

KBTs kurs er utviklet tett på praksis og brukes aktivt i prosjekter og arbeidssituasjoner. 

Emma kom først i kontakt med KBT gjennom et prosjekt hvor hun også fikk tilbud om korte kurs. I kursene lærte hun håndfaste ting, som intervjuteknikk. Det hun lærte fikk hun så brukt direkte i prosjektet. Samtidig fikk hun vist seg fram for en potensiell arbeidsgiver, og det fikk ballen til å rulle. Trinn for trinn fikk hun bygd opp arbeidserfaring. I dag har hun både tatt mer utdanning, og er i en jobb hvor hun har verdifull kompetanse. Dette viser hvordan voksenopplæring kan fungere som overgangsverktøy mellom prosjekt, tiltak og ordinært arbeidsliv. 

Samfunnsgevinsten er høy

Leses disse historiene samlet, blir måloppnåelsen tydelig: 

  • Kurs brukes strategisk som inngangsporter
  • Deltakere går videre til utdanning og arbeid
  • Kompetanse tas i bruk og bygges videre på
  • Effekten er varig 

Voksenopplæring gjennom studieforbundene løser reelle samfunnsutfordringer knyttet til utenforskap, kompetansegap og deltakelse.

Når kompetanse forstås bredt, blir det tydelig at voksenopplæringsloven ikke bare handler om læring. Den handler om arbeid, deltakelse og bærekraft i velferdssamfunnet. Studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner viser hver dag hvordan dette kan omsettes i praksis – tett på mennesker, tett på arbeidslivet og med dokumenterte resultater. 

deling av voksenopplæringstilbud mellom to departementer.

Studieforbund, sektorpolitikk og livslang læring 

By

On 19 desember, 2025

In Politikk og rammevilkår

Evalueringen av studieforbundsordningen etter delingen mellom Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet er nå ferdigstilt. 

Evalueringen og HK-dirs anbefalinger er spesielt opptatt av muligheter for spissing av ordningen. I “spissing av ordningen” ligger føringer som gir mer tilskudd til timer eller organisasjoner som leverer på sektorpolitiske mål, og mindre til de som ikke gjøre det.  

Dette kan få store konsekvenser for studieforbundene, deres medlemsorganisasjoner og for voksenopplæringslovens intensjon. 

To eksempler: 

  1. Man kan anta at timer til førstehjelpskurs vil få mindre støtte under Kunnskapsdepartementet, fordi dette ville sortere under Justis- og beredskapsdepartementet eller Helse- og omsorgsdepartementet.
  2. HK-dir antyder i sin anbefaling at Norsk musikkorpsforbunds (NMF) kurs bør sortere under kultur. Dette kommer overraskende på oss. NMF representerer en av de største rekurrerings- og opplæringsarenaen til en næring som omsetter for over 4 milliarder i året. Er ikke dette en del av arbeidslivet? 

Voksenopplæringsloven skal gi voksne reell tilgang til læring gjennom hele livet, uavhengig av formell utdanningsbakgrunn, livssituasjon eller tilknytning til arbeidslivet. Det handler om å gi muligheter:  

  • til å delta i læringsfellesskap når du ikke har jobb 
  • til omskolering når kompetansefeltet er i rask endring 
  • til å videreføre tradisjonskunnskap, 
  • til å skape sosialt robuste voksne som har lærings- og endringskapasitet 
  • til å ha infrastruktur utenfor det formelle læringssystemet som er hurtig, fleksibelt og responsiv.  

Studieforbundene når grupper det offentlige og det kommersielle ofte ikke når, og den fanger opp nye behov tidlig. Helt ut til det ytterste nes. 
 
Spørsmålet bør kanskje ikke være hvordan timene passer best enten innunder Kunnskapsdepartementet eller Kulturdepartementet. Men hvordan voksenopplæringen kan styrkes, så den treffer hardt på overordnede samfunnsutfordringer. Det trenger vi mer enn noensinne. 

Om det nå blir slik at ordningen skal spisses strengt innunder departementene, kan vi da gjøre dette uten å redusere verdiskapingen betydelig? Er det mulig å håndtere endringene som kommer på en måte der vi kan levere enda bedre enn det vi gjør i dag? 

Kompetanse i endring 

Det er bred enighet om at kompetanse i dag handler om mer enn formell utdanning. Evne til blant annet samhandling, selvledelse og relasjonsbygging blir stadig viktigere. Soft skills anerkjennes nå som avgjørende og hard valuta i næringslivet. Prosesser, data og innsikt vil i større og større grad ivaretas av systemene, mens soft skills i stor grad er personlige ferdigheter som vil øke i verdi.

Denne utviklingen utfordrer et kompetansebegrep som fortsatt i stor grad er knyttet til formelle løp og institusjoner. Mange av ferdighetene arbeidslivet etterspør, utvikles i praksisnære fellesskap, i frivillige organisasjoner og i ideell sektor. Her har studieforbundene sin kjernevirksomhet. Samspillstimene Norsk Musikkorpsforbund er et strålende eksempel på utvikling av soft skills. Hvordan man ivaretar dette perspektivet i kommende diskusjoner, blir en viktig del av denne øvelsen.

Når kompetanse bygges der folk er 

I Norge står rundt 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Dette tallet var et gjennomgående bakteppe i samtalene på Arendalsuka. Utenforskapet er sammensatt. Det handler om helse, omstilling, manglende nettverk og manglende kobling mellom kompetanse og reelle muligheter. 

Samtidig vet vi at robuste samfunn bygges gjennom tillitsfulle nettverk, lokal forankring og arenaer der mennesker deltar over tid. Frivilligheten er særlig sterk nettopp her. Flere offentlige utredninger peker på frivilligheten som en sentral arena for sosial innovasjon, nettopp fordi den har handlingsrom, tillit og nærhet til folk. 

Studieforbundene som motorvei 

Studieforbundene er en etablert og velfungerende infrastruktur for kompetansedeling ute i befolkningen. SFLL representerer i dag en bredde av medlemsorganisasjoner som samlet kan nå over 500 000 mennesker. Det gir en unik mulighet til å omsette lokale initiativ og praksisnær læring til kvalitetssikrede kurs, dokumentert kompetanse og reell samfunnseffekt.  

EU-forskning på sosial innovasjon viser at ideelle og frivillige organisasjoner er sentrale initiativtakere til nye løsninger, nettopp fordi de kan eksperimentere, tilpasse seg raskt og operere utenfor etablerte institusjonelle rammer. Frivillighetsmeldingen påpeker det samme: frivilligheten skal ha handlingsrom og ikke detaljstyres, fordi innovasjon ofte skjer nedenfra og i møte med konkrete behov. Men det er ikke en motsetning til at frivilligheten kommer myndighetene i møte når det er uttalte samfunnsutfordringer som bør løses. Det har den alltid gjort.  

Derfor blir det nå viktig fremover å beholde det unike ved voksenopplæringsordningen, og ikke gjøre endringer som forringer vinn-vinn-vinn dynamikk som i dag er så tydelig. 

Stortinget

Statsbudsjettet 2026 – første vurdering fra SFLL 

By

On 16 oktober, 2025

In Nyheter, Politikk og rammevilkår

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 ble lagt fram 15. Oktober.  

Tilskuddene til studieforbund foreslås videreført på omtrent samme nivå som i 2025.  

Likevel ser vi at Kunnskapsdepartementets ramme ikke er justert for lønns- og prisvekst. Dette betyr en reell reduksjon for studieforbundene som hører til under KD.  

Studieforbundet Livslang Læring vil sammen med Studieforbundet Næring og Samfunn, Akademisk studieforbund og Kompetanseforbundet jobbe for at en justering for pris- og lønnsvekst etterkommes, slik at studieforbundene under KD ikke svekkes.

Samtidig som vi heier på satsingen overfor fagskolene, ber vi Stortinget om å se helhetlig på kompetansepolitikken – og erkjenne hvordan studieforbundene kan fungere som fleksible broer mellom de store institusjonene og de som ofte står utenfor. I dialogen om en kommende kompetansereform vil Kompetanseforbundet være en aktiv støttespiller og pådriver.

generalsekretær Kent Gudmundsen i Kompetanseforbundet.

Budsjettforslaget ble altså som forventet, uten store endringer for neste år. BDO gjennomfører nå en evaluering av ordningen på oppdrag fra KD. Hovedtemaet er delingen av studieforbundene mellom Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Evalueringen skal gi et faglig grunnlag for eventuelle justeringer av ordningen. Det er derfor naturlig at det ikke foreslås større endringer i denne budsjettprosessen. Utfallet av evalueringen vil imidlertid kunne få betydning for 2027 og er derfor av særskilt interesse. 

Frivillighet og kompetansepolitikk 

– Vi setter pris på at regjeringen viderefører støtten studieforbundene, men det er ikke tråd med den veksten som studieforbundene opplever i kursvirksomheten (18 % fra 2021 til 2024 i KUD), sier Vofos generalsekretær Stian Juell. 

Budsjettet legger ellers til rette for økte midler til frivilligheten generelt. Ordningen for merverdiavgiftskompensasjon økes med 429 millioner kroner.

Samtidig økes bevilgningene til arbeidsmarkeds- og inkluderingsrettede tiltak. 

For SFLLs medlemsorganisasjoner betyr dette at det er mulig å se etter samfinansiering og samarbeidsflater med tiltak som allerede er prioritert i arbeids- og inkluderingspolitikken.

SFLL følger opp

SFLLs viktigste innsats vil nå bli å synliggjøre den verdien som skapes gjennom våre uformelle læringsarenaer- og kanaler som forvaltes gjennom studieforbundene under KD.

Felles mål for studieforbundene knyttet opp til Kompetanseforbundet og KD er at justering for pris- og lønnsvekst etterkommes.

SFLLs oppfølgingspunkter vil være:

  1. Prisjustering av KD-midler: Uten regulering for lønns- og prisvekst reduseres den reelle rammen. 
  1. Videreføring av evalueringen: Det er viktig å ettergå de perspektivene som fremmes i evalueringen, og sikre at det foreligger en god forståelse av verdiskapingen og mulighetsrommet i ordningen. 
  1. Kompensasjonsordninger for frivillige aktører: Endringer i momskompensasjon kan gi positive effekter for medlemsorganisasjoner. SFLL støtter denne utviklingen. 
  1. Satsing på yrkesfag og arbeidsinkludering: Flere tiltak får økte rammer. Dette kan åpne for samarbeid der voksenopplæring møter arbeidslivets behov. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil styrke budsjettet med nesten 600 millioner til tiltak for å få flere i jobb. Regjeringen.no 
  1. Satsing på ytringsfrihet og kamp mot feilinformasjon: Studieforbundenes rolle i dette arbeidet bør utforskes. 

Les mer: 

Høringssvar om livslang læring

By

On 1 august, 2025

In Politikk og rammevilkår

Kompetanseforbundet har levert sitt høringssvar til NOU 2025:1 Felles ansvar, felles gevinst – Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet. SFLL står bak dette arbeidet, og vi støtter særlig disse punktene:

  • Styrk partssamarbeidet og et helhetlig system for livslang læring – se studieforbundene som en integrert del av løsningen.
  • Styrk studieforbundsordningen og reduser egenandeler slik at arbeidstakere får reell tilgang, uavhengig av økonomi eller arbeidsgiver.
  • Anerkjenn studieforbundenes dokumenterte kvalitet og bransjemedvirkning.
  • Inkluder studieforbundenes opplysningsoppdrag i nasjonal beredskap – som en del av en fremtidig kompetansereform.
  • Ikke utvid Lånekassen til korte tilbud uten kvalitetskrav; vernet om kvalitetssikret ikke-formell opplæring.

Dette er kjernesaker for oss i SFLL. Vi mener at livslang læring må være tilgjengelig, kvalitetssikret og forankret i arbeidslivets og samfunnets behov.

Les hele høringssvaret her: Regjeringen.no

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén