Evalueringen av studieforbundsordningen etter delingen mellom Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet er nå ferdigstilt.
Evalueringen og HK-dirs anbefalinger er spesielt opptatt av muligheter for spissing av ordningen. I “spissing av ordningen” ligger føringer som gir mer tilskudd til timer eller organisasjoner som leverer på sektorpolitiske mål, og mindre til de som ikke gjøre det.
Dette kan få store konsekvenser for studieforbundene, deres medlemsorganisasjoner og for voksenopplæringslovens intensjon.
To eksempler:
- Man kan anta at timer til førstehjelpskurs vil få mindre støtte under Kunnskapsdepartementet, fordi dette ville sortere under Justis- og beredskapsdepartementet eller Helse- og omsorgsdepartementet.
- HK-dir antyder i sin anbefaling at Norsk musikkorpsforbunds (NMF) kurs bør sortere under kultur. Dette kommer overraskende på oss. NMF representerer en av de største rekurrerings- og opplæringsarenaen til en næring som omsetter for over 4 milliarder i året. Er ikke dette en del av arbeidslivet?
Voksenopplæringsloven skal gi voksne reell tilgang til læring gjennom hele livet, uavhengig av formell utdanningsbakgrunn, livssituasjon eller tilknytning til arbeidslivet. Det handler om å gi muligheter:
- til å delta i læringsfellesskap når du ikke har jobb
- til omskolering når kompetansefeltet er i rask endring
- til å videreføre tradisjonskunnskap,
- til å skape sosialt robuste voksne som har lærings- og endringskapasitet
- til å ha infrastruktur utenfor det formelle læringssystemet som er hurtig, fleksibelt og responsiv.
Studieforbundene når grupper det offentlige og det kommersielle ofte ikke når, og den fanger opp nye behov tidlig. Helt ut til det ytterste nes.
Spørsmålet bør kanskje ikke være hvordan timene passer best enten innunder Kunnskapsdepartementet eller Kulturdepartementet. Men hvordan voksenopplæringen kan styrkes, så den treffer hardt på overordnede samfunnsutfordringer. Det trenger vi mer enn noensinne.
Om det nå blir slik at ordningen skal spisses strengt innunder departementene, kan vi da gjøre dette uten å redusere verdiskapingen betydelig? Er det mulig å håndtere endringene som kommer på en måte der vi kan levere enda bedre enn det vi gjør i dag?
Kompetanse i endring
Det er bred enighet om at kompetanse i dag handler om mer enn formell utdanning. Evne til blant annet samhandling, selvledelse og relasjonsbygging blir stadig viktigere. Soft skills anerkjennes nå som avgjørende og hard valuta i næringslivet. Prosesser, data og innsikt vil i større og større grad ivaretas av systemene, mens soft skills i stor grad er personlige ferdigheter som vil øke i verdi.
Denne utviklingen utfordrer et kompetansebegrep som fortsatt i stor grad er knyttet til formelle løp og institusjoner. Mange av ferdighetene arbeidslivet etterspør, utvikles i praksisnære fellesskap, i frivillige organisasjoner og i ideell sektor. Her har studieforbundene sin kjernevirksomhet. Samspillstimene Norsk Musikkorpsforbund er et strålende eksempel på utvikling av soft skills. Hvordan man ivaretar dette perspektivet i kommende diskusjoner, blir en viktig del av denne øvelsen.
Når kompetanse bygges der folk er
I Norge står rundt 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Dette tallet var et gjennomgående bakteppe i samtalene på Arendalsuka. Utenforskapet er sammensatt. Det handler om helse, omstilling, manglende nettverk og manglende kobling mellom kompetanse og reelle muligheter.
Samtidig vet vi at robuste samfunn bygges gjennom tillitsfulle nettverk, lokal forankring og arenaer der mennesker deltar over tid. Frivilligheten er særlig sterk nettopp her. Flere offentlige utredninger peker på frivilligheten som en sentral arena for sosial innovasjon, nettopp fordi den har handlingsrom, tillit og nærhet til folk.
Studieforbundene som motorvei
Studieforbundene er en etablert og velfungerende infrastruktur for kompetansedeling ute i befolkningen. SFLL representerer i dag en bredde av medlemsorganisasjoner som samlet kan nå over 500 000 mennesker. Det gir en unik mulighet til å omsette lokale initiativ og praksisnær læring til kvalitetssikrede kurs, dokumentert kompetanse og reell samfunnseffekt.
EU-forskning på sosial innovasjon viser at ideelle og frivillige organisasjoner er sentrale initiativtakere til nye løsninger, nettopp fordi de kan eksperimentere, tilpasse seg raskt og operere utenfor etablerte institusjonelle rammer. Frivillighetsmeldingen påpeker det samme: frivilligheten skal ha handlingsrom og ikke detaljstyres, fordi innovasjon ofte skjer nedenfra og i møte med konkrete behov. Men det er ikke en motsetning til at frivilligheten kommer myndighetene i møte når det er uttalte samfunnsutfordringer som bør løses. Det har den alltid gjort.
Derfor blir det nå viktig fremover å beholde det unike ved voksenopplæringsordningen, og ikke gjøre endringer som forringer vinn-vinn-vinn dynamikk som i dag er så tydelig.
