Gjennom prosjektet «KI på arbeidsplassen», finansiert av Bransjeprogrammet, har Studieforbundet Livslang Læring sammen med Rørentreprenørene Norge og Byggmesterforbundet gjennomført et større innsiktsarbeid hvordan KI-påvirker arbeidsplassen. Innsikten skal danne grunnlaget for et gratis kurs for håndverkere.
Innsiktsarbeidet belyser forskjeller mellom rørleggere og tømrere, mellom utførende og prosjektledere, og mellom dem som prøver seg frem med KI og dem som møter teknologien med skepsis.
Tora Bjørnevaagen har en bachelor i medievitenskap fra NTNU i Trondheim, og tar nå siste år interaksjonsdesign ved Fagskolen Kristiania.
Ved siden av studiene jobber jeg 20% som UX prosjektassistent hos Studieforbundet Livslang Læring. Her har jeg ansvar for innsiktarbeidet i prosjektet «KI i håndverksbedrifter».
Send epost til post@sfll.no for mer info om prosjektet KI i håndverksbedrifter.
Tora Bjørnevaagen leder innsiktsarbeidet. Hun har undersøkt hva som tar tid i arbeidshverdagen, hvordan dokumentasjon og kommunikasjon foregår, og hvilke verktøy bedriftene allerede bruker. Arbeidet utforsker også hvordan faglig ansvar, yrkesidentitet og erfaringer med feil påvirker tilliten til KI, og hva bedriftene trenger for å få relevante og nyttige svar.
Metodikken kombinerer spørreundersøkelse, semistrukturerte intervjuer, observasjon og fokusgruppe. Intervjuene gir rom for å følge opp deltakernes erfaringer, mens observasjonen viser hvordan oppgaver løses i praksis.
Dette er brukersentrert kursutvikling, med metoder fra samfunnsvitenskapelig forskning og brukerinnsikt slik den brukes i UX og tjenestedesign. Arbeidsoppgavene, erfaringene og vurderingene til målgruppen skal forme kursets fem caser. Gjennom fem kursgjennomføringer skal prosjektet følge endringer i holdninger og KI-bruk og justere innholdet etter evaluering.
Vi har tatt en prat med Tora om hvordan studieforbundene klarer å nå ut til bredden – og hvorfor bunnlinja i kompetansepolitikken starter med å lytte til fagmiljøene.
Siden starten av prosjektet har du hatt tett kontakt med aktører i bransjen, Tora. Hva er det som har overrasket deg mest når det gjelder hvordan håndverksbedrifter ser på kunstig intelligens i hverdagen?
–Det som overrasket meg mest er hvor forskjellig to personer i samme bransje kan forholde seg til akkurat det samme verktøyet. Jeg intervjuet en rørlegger som hadde prøvd KI en gang, men fikk et feil svar, og siden den dagen har hatt null tillit til det. Samtidig intervjuet jeg en prosjektleder som bruker KI daglig og beskriver det som en liten aha-opplevelse hver gang han får svar på noe han ellers måtte lete lenge etter. Det er ikke bransjen som avgjør holdningen til KI, men det er enkelthendelser. En dårlig opplevelse kan stenge døren helt, mens en god opplevelse kan åpne den på vidt gap. Det har gjort meg mye mer bevisst på at kurset vi lager, må ta høyde for at folk kommer inn med helt ulik bagasje.
Når politikere og beslutningstakere snakker om digitalisering, blir det ofte teoretisk. Hva gjør at Studieforbundet lykkes med å komme så tett på de reelle behovene ute i de ulike fagmiljøene?
–Det er rett og slett at vi er ute og snakker med folk der de faktisk jobber, ikke bare sender noen spørsmål og lener oss tilbake. Jeg har vært på byggeplass for observasjon og dybdeintervju. Ved å være på deres hjemmebane, tror jeg vi finner mye som vi ikke hadde funnet ellers. Man må også ta seg tid til å sitte med folk og lytte før man konkluderer. Det er den tilliten som gjør at bedrifter tør å være ærlige om hva de ikke får til.
Gjennom prosjektet har vi kartlagt kompetansebehov hos bedrifter som kanskje sjelden oppsøker tradisjonell etterutdanning. Hva har denne kartleggingen lært oss om hvordan vi må designe kompetansetilbud for at de faktisk skal bli brukt?
–Et tydelig funn er at et kompetansetilbud ikke blir tatt godt imot hvis det krever at bedriften må ta i bruk enda et nytt verktøy. Da vi testet ideene våre i en fokusgruppe med tømrere og rørleggere, var beskjeden krystallklar: KI kan ikke være enda et program de må forholde seg til. Skal det ha noen verdi i denne bransjen, må det oppleves som en del av systemene de allerede bruker i det daglige.
Mange forbinder kanskje kunstig intelligens med kontorarbeid og IT-selskaper. Hvilke helt konkrete bruksområder eller utfordringer er det dere ser at opptar håndverkerne og bedriftene ute på byggeplassene eller verkstedene?
–Noe som kommer tydelig frem er dokumentasjon som HMS, avvik og sjekklister. Dette er viktig for både godt utført arbeid og sikkerhet, men det er også noe som tar mye tid, selv om alle vet hvor viktig det er. Der ser vi et konkret bruksområde som å ta bilde av en jobb og la KI skrive dokumentasjonen, eller få hjelp til å formulere en vanskelig e-post til en kunde.
Studieforbundene har et sterkt fotfeste over hele landet og i mange ulike sektorer. Hva tenker du er vår største styrke når det gjelder å bygge bro mellom politiske kompetansemål og den praktiske hverdagen til folk?
–Jeg har intervjuet en tømrerbas som aldri har lastet ned en eneste KI-app, og en rørlegger som forlot KI etter en dårlig opplevelse og ikke har hatt tillit til den siden. Det er disse menneskene som avgjør om en digital omstilling faktisk lykkes i praksis, ikke de som allerede er tidlig ute. Vi møter folk der de er, med den kompetanse og skepsisen de faktisk har, i stedet for å anta at alle er like langt fremme.
Hva har vært det mest givende for deg personlig i rollen som prosjektassistent i «KI på arbeidsplassen»?
–Jeg går siste året på interaksjonsdesignstudier, og noe jeg synes har vært spesielt spennende i løpet av studietiden er innsiktsarbeidet. Det å forstå målgruppen godt nok til å designe noe som faktisk gir mening for dem som skal bruke det. I dette prosjektet har jeg fått ansvar for innsiktsarbeidet, og det har jeg fått utfordret meg på en helt annen måte enn på skolebenken.
Det mest givende var nok da jeg skulle fasilitere min første fokusgruppe. Jeg hadde forberedt spørsmål og en plan, men lærte fort at jobben min ikke var å ha svarene, bare å stille de riktige spørsmålene og tørre å la stillheten stå litt før jeg fylte den. Det var akkurat i de pausene at noen av de mest ærlige og nyttige innspillene kom. Jeg har også fått testet meg i å lytte i en bransje jeg ikke kjente fra før, og lærte at man ikke kan ta styringen på vegne av folk med mye mer fagkunnskap enn meg. Heller gi dem rommet til å vise vei.
