Bilde av Andrea Piacquadio fra Pexels

Stikkord: samfunnsverdi

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap)

NMF lykkes med livslang læring

Norges Musikkorps Forbund (NMF) holdt landsmøte i Ålesund i slutten av april 2026. Studieforbundet Livslang Lærings (SFLL) generalsekretær deltok som gjest.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sendte en hilsen til Landsmøtet 2026 for Norges Musikkorps Forbund.

NMF er landets største frivillige kulturorganisasjon

I 2025 gjennomførte NMF 3 458 kurs med hele 51 766 deltakere gjennom SFLL. Det er en enorm kompetansebygging i byer og bygder over hele landet.

– Når NMF rapporterer over 136 000 kurstimer, ser vi mer enn timer i et rapporteringssystem. Vi ser en landsdekkende læringskraft drevet av frivillighet, faglighet og fellesskap. Dette er samfunnsverdi i stor skala, og det er en kursleveranse SFLL er stolte av å støtte og løfte frem, sier Anne Aaby, generalsekretær i Studieforbundet Livslang Læring.

Kompetanse som bygges over tid

Det samme så vi under landsmøtehelgen. Manger Musikklag representerte Norge i Championship Section under European Brass Band Championships i Linz, norske ungdomskorps markerte seg sterkt i ungdomsklassene, og Sølvtrompeten ble tildelt for livslang og særlig god tjeneste. Samtidig vedtok landsmøtet sterkere ung representasjon i nasjonale og regionale styrer. Til sammen viser dette en bevegelse som både dyrker kvalitet, hedrer langvarig innsats og gir nye generasjoner reell plass.

Å lære å være et forbilde

72 prosent av både musikantene og drillerne svarte at de lærer å være et forbilde gjennom korpset i følge rapporten som ble lagt frem på landsmøtet avTelemarksforsking.

Å være et forbilde er en krevende form for kompetanse. Det handler om å ta ansvar, se andre, møte forberedt, stå for noe, bidra til helheten og være en del av noe større enn seg selv.

Livslang læring gjennom frivilligheten

Mye av NMFs opplæring omfattes av voksenopplæringsloven, og en stor del av opplæringstilskuddet SFLL viderefordeler til våre medlemmer går nettopp til denne innsatsen i NMF.

NMF mottok i 2025 om lag 85 prosent av den totale rammen SFLL disponerer til opplæringstilskudd. Dette er en stor andel som speiler et faktisk volum: en landsdekkende kompetanseinnsats med bred geografisk rekkevidde og aktivitet på tvers av generasjoner.

SFLL er stolte av å være en del av infrastrukturen som gjør det mulig å skape volum, bredde og kvalitet i korpsopplæringen over hele landet.

SFLL ser frem til videre samarbeid med NMF om å synliggjøre og styrke den kompetansen som utvikles i korpsbevegelsen.

Tømrer med verktøy

KI i håndverksfagene: Vi produserer kunnskapen som gjør teknologien trygg og nyttig 

Hva skjer når kunstig intelligens møter en travel hverdag i rørlegger- og tømrerfaget? Studieforbundet Livslang Læring har, sammen med Rørentreprenørene Norge og Byggmesterforbundet, fått støtte til et prosjekt som skal finne svarene bransjen trenger. 

Prosjektet er tildelt 710 329 kroner fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Midlene kommer gjennom regjeringens bransjeprogram for industri- og byggenæringen, som er et spleiselag mellom staten og partene i arbeidslivet.  

–Formålet med programmet er å utvikle korte, relevante utdanningstilbud som treffer de faktiske behovene ute i bedriftene, og sikre at norske håndverkere er rustet for den teknologiske utviklingen.

Fagsjef i Rørentreprenørene Norge, Iselin Abell Nilsen 

Gjennom 5 caser skal vi utforske hvordan eksisterende KI-verktøy kan løse konkrete oppgaver på arbeidsplassen. Disse erfaringene danner grunnlaget for et nytt og praksisnært kurstilbud. 

– For oss handler dette om å gjøre hverdagen enklere for håndverkerne. Hvis vi kan bruke KI til å redusere tid brukt på dokumentasjon, rapportering og andre administrative oppgaver, frigjør vi mer tid til å bygge, skape verdier og levere kvalitet til kundene

Harald Hansen, daglig leder i Byggmesterforbundet 

Portrett av Harald Hansen

Slik utforsker vi nyttig bruk av KI 

KI-verktøyene endrer seg i et voldsomt tempo – som et «moving target». Det som er den beste løsningen i dag, kan se annerledes ut i morgen. Fordi teknologien er i så kraftig utvikling, er prosjektet rigget for å observere og dokumentere bruk og endring underveis: 

  • Løpende observasjon og dokumentasjon: Slik fanger vi opp hvordan verktøyene faktisk blir brukt, og hvordan denne bruken endrer seg etter hvert som teknologien modnes. 
  • Tverrfaglig innsikt: Studenter innen AI-fagene og studenter fra håndverksfag inviteres inn sammen med representanter fra bedriftene.
  • Kunnskap som tåler tid: Ved å dokumentere grundig, skaper vi en erfaringsbase for å mestre teknologien, uansett hvilken retning den tar. 

Trygghet i en digital omstilling

– Takket være midler fra bransjeprogrammet, kan vi nå skape en unik møteplass som byggenæringen trenger. Når rørleggeren, tømreren og teknologen setter seg sammen for å løse hverdagens floker, oppstår det en helt ny type innsikt. Vår rolle som studieforbund er å fasilitere dette fellesskapet, slik at vi sammen kan utvikle en trygg og dokumentert praksis for bruk av KI som hele bransjen kan dra nytte av.

Generalsekretær i Studieforbundet Livslang Læring, Anne Aaby

For at teknologien skal styrke både kvaliteten og effektiviteten på arbeidsplassen, kobler prosjektet erfarne håndverkere fra TG Bygg og Comfort VVS med studenter innen KI, interaksjonsdesign og håndverksfag.

Gjennom dette tverrfaglige laget, og i tett samarbeid med Rørentreprenørene Norge og Byggmesterforbundet, skal vi forme et kurstilbud som gir rørleggere og tømrere en trygg, dokumentert praksis.

Målet er å skape et solid fundament for livslang læring som styrker hele bransjens omstillingsevne og profesjonalitet.

trumpet

Korps på CV’en 

Glem tanken om at korps bare handler om 17. mai. Bak uniformene skjuler det seg en av Norges mest systematiske læringsarenaer, der folk i alle aldre bygger kompetanse som næringslivet roper etter. 

Norsk musikkorps forbund (NMF) er en utdanningsaktør som opererer i skjæringspunktet mellom mestring, samhandling, ledelse og folkehelse. Gjennom en strukturert strategi for kompetanseutvikling legges det til rette for læring i alle ledd av organisasjonen – fra den første tonen i skolekorpset til avansert direksjon på universitetsnivå. 

Omfattende kompetansebygging i NMF 

NMF jobber målrettet for at opplæringen som gis skal holde høy faglig kvalitet og være relevant for fremtidens behov. Dette gjøres blant annet gjennom: 

  • Akademisk forankring: Oppbygging av skolekorpsdirigentstudier ved Universitetet i Stavanger og tett samarbeid med Norges musikkhøgskole. 
  • Systematisk instruksjon: Bruk av profesjonelle dirigenter og instruktører som sikrer faglig progresjon på vegne av det frivillige leddet. 
  • Samarbeid med Kulturskolen: En strategisk allianse med Kulturskolerådet sikrer at den instrumentelle undervisningen samsvarer med korpsenes behov. 

Livskompetanse som er overførbar til arbeidslivet 

Det som skjer i øvingslokalet er i realiteten en fokusert treningsleir i det som kalles på engelsk: «soft skills». NMF peker på at korpsmedlemmer utvikler en unik livskompetanse

  • Sosial interaksjon: Samspill krever at man lytter, tilpasser seg og tar ansvar for helheten på tvers av generasjoner og nivåer. 
  • Disiplin og gjennomføring: Evnen til å bygge ferdigheter steg for steg og stå løpet ut gjennom øvingshelger og konserter er egenskaper arbeidsgivere verdsetter høyt. 
  • Tidlig lederskap: Gjennom prosjekter som Ungdomsløftet og Fremtidslederne får unge reelt ansvar som gruppeledere og styremedlemmer i trygge rammer. 

For å dokumentere denne kompetansen har NMF utviklet Korpskompasset og MinkorpsCV i samarbeid med Karrierepasset. Her synliggjøres ferdigheter som punktlighet, samarbeid og ansvarstaking – kompetanse som er direkte overførbar til både utdanning og arbeidsliv. 

En arena for hele livet 

Selv om rekrutteringen starter tidlig, er korps en aktivitet man kan delta i livet ut, og det er i de eldste aldersgruppene NMF nå ser den største veksten. Denne livslange deltakelsen gir gevinster langt utover det musikalske: 

  • Psykisk helse: Sosial støtte og fellesskap som motvirker ensomhet, lindrer depresjon, reduserer stress og gir bedret emosjonell regulering, mental klarhet og økt resiliens. 
  • Kognitiv funksjon: Sterkere hukommelse og mental funksjon, med positive effekter på hvordan hjernen fungerer som dermed effektiviserer læring i andre utenommusikalske fag. 
  • Fysisk helse: Bedre lungekapasitet, respiratorisk funksjon og pustekontroll. 

NMF ser nå på hvordan denne arenaen kan utvides ytterligere.  

Hvordan ønsker NMF å videreutvikle arbeidet med kompetanse og anerkjennelse av læring i frivilligheten? 
 
– Vi ønsker en dialog med NAV sammen med flere organisasjoner om hvordan for eksempel verv i korps kan bidra som arbeidstrening for voksne foresatte. I forhold til ungdom ønsker vi å utvikle korpset som arbeidsplass også for de som ikke spiller. Det kan være innenfor instrumentvedlikehold og reparasjon, produksjon av konserter, sosiale medier, trivsel og inkluderingsarbeid. Vi har fått 1,5 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til utprøving av dette over tre år, og her vil også Karrierepasset inngå i den videre planleggingen, sier FInn Arne Dahl Hanssen, generalsekretær i NMF. 

Studieforbundene spiller en kritisk rolle i å kvalitetssikre dette arbeidet gjennom rammer og studieplaner som sikrer faglig innhold og læringsutbytte. NMFs budskap til politiske beslutningstakere er klart: Voksenopplæring handler ikke primært om aktivitet, men om utvikling av menneskers kunnskap og ferdigheter, altså kompetanse. Det er kompetanseutvikling som skaper robuste fellesskap og enorme samfunnsgevinster gjennom både livskvalitet og folkehelse.

NMFs nøkkeltall: 62 197 medlemmer

  • 50 601 spillende medlemmer
  • 8 561 frivillige, styremedlemmer, dirigenter, instruktører
  • 3 035 drillende medlemmer

1 581 medlemskorps fordelt på:

808 skolekorps | 613 ungdoms- og voksenkorps | 129 generasjonskorps | 27 drillkorps | 4 ensembler

Solt og glad kvinne som holder notatbøekene sine

Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling løser utenforskap

Norge står overfor en sammensatt samfunnsutfordring. Rundt 700 000 mennesker står utenfor arbeid og utdanning. Samtidig har arbeidslivet behov for mer kompetanse og større omstillingsevne.

Her deler KBT tre historier fra de siste årene. Dette er reelle historier, derfor er personene pseudonymisert med alias.

Voksenopplæringsloven 

Erfaringene fra studieforbundene viser tydelig hvordan loven bidrar til å realisere sentrale mål i kompetanse- og utdanningspolitikken: 

  • Voksne som står utenfor får reelle innganger til kompetanse som er relevant i arbeidslivet eller deltakelse i øvrig samfunnsliv
  • Kvalitetssikrede kurs fungerer som inngangsporter til videre utdanning og arbeid 
  • Opplæring utvikles tett på praksisfelt og samfunnets behov, ikke som standardiserte løp
  • Kursene representerer ofte viktige arenaer for å få mulighet til å presentere seg selv, utvikle relasjoner og å utvikle sentrale soft skills
  • Mangfoldet man finner i kursene studieforbundene representerer er nøkkelen til engasjement og deltakelse.

Smart introduksjon til læring og kvalifisering

Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling – KBT er et av Studieforbundet Livslang Lærings medlemmer, og representerer et tydelig eksempel på hvordan voksenopplæringsloven virker i praksis.

KBT tilbyr korte kurs og utdanning innen psykisk helse, recovery og erfaringskompetanse. For mange voksne er terskelen inn i formell utdanning høy. KBTs korte kurs brukes bevisst som første steg for å gi innsikt, språk og trygghet. 

Espen, tidligere kursdeltaker ved KBT beskriver dette slik: 

“Dette var dei første kursa eg tok, fordi eg ville ta det for å få innblikk i kva erfaringskonsulent innebar. Og ikkje minst styrke min mulighet for å få ta ein skole, som erfaringskonsulent. Utbytte er at eg fekk ta skolen, og har lært utruleg masse. Så vil anbefale andre til å ta både kursa og skolen. Synes eg har hatt god fagleg utnyttelse av kursa, flinke foredragsholdere.” 

Kursene fungerte som kvalifiserende inngang til fagskoleutdanning. Etter fullført utdanning beskriver han effekten slik: 

“Etter at eg bestod erfaringskonsulentskolen , noe eg fikk veldig god mestringsfølelse av, å endeleg bestå ein skole, så vart eg mer gira på skole, mer utdanning . Og det er alltid noe nytt å lære, derfor eg tar kurs, for fagleg påfyll og få med nye ting.” 

I dag tar Espen videreutdanning i helse og sosial, i modulbasert voksenopplæring, for å kunne jobbe innen et felt han trives i og har erfaring fra.

Fra frivillighet til varig arbeidslivstilknytning

Andrea kom først i kontakt med KBT da hun var innlagt på DPS, og ble spurt om å være med i et prosjekt. Etter hvert ble hun spurt om å være med på flere ting i KBT, og hun begynte å bidra frivillig. Da KBT fagskole startet opp, ble hun oppfordret til å ta utdanningen for erfaringskonsulenter. Året etter søkte hun opptak, og i 2022 hadde hun gjennomført utdanningen. 

Mens Andrea studerte, var hun i praksis på Glimt Recoverysenter. Der trivdes hun veldig godt, og hun begynte å jobbe frivillig. Etter hvert ble hun spurt om å være tilkallingsvikar, en rolle Andrea nå har hatt i 4-5 år. 

Dette dokumenterer langvarig effekt, stabil tilknytning til arbeidslivet og kontinuerlig kompetanseutvikling.

Kurs som gir direkte overgang til arbeid 

KBTs kurs er utviklet tett på praksis og brukes aktivt i prosjekter og arbeidssituasjoner. 

Emma kom først i kontakt med KBT gjennom et prosjekt hvor hun også fikk tilbud om korte kurs. I kursene lærte hun håndfaste ting, som intervjuteknikk. Det hun lærte fikk hun så brukt direkte i prosjektet. Samtidig fikk hun vist seg fram for en potensiell arbeidsgiver, og det fikk ballen til å rulle. Trinn for trinn fikk hun bygd opp arbeidserfaring. I dag har hun både tatt mer utdanning, og er i en jobb hvor hun har verdifull kompetanse. Dette viser hvordan voksenopplæring kan fungere som overgangsverktøy mellom prosjekt, tiltak og ordinært arbeidsliv. 

Samfunnsgevinsten er høy

Leses disse historiene samlet, blir måloppnåelsen tydelig: 

  • Kurs brukes strategisk som inngangsporter
  • Deltakere går videre til utdanning og arbeid
  • Kompetanse tas i bruk og bygges videre på
  • Effekten er varig 

Voksenopplæring gjennom studieforbundene løser reelle samfunnsutfordringer knyttet til utenforskap, kompetansegap og deltakelse.

Når kompetanse forstås bredt, blir det tydelig at voksenopplæringsloven ikke bare handler om læring. Den handler om arbeid, deltakelse og bærekraft i velferdssamfunnet. Studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner viser hver dag hvordan dette kan omsettes i praksis – tett på mennesker, tett på arbeidslivet og med dokumenterte resultater. 

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén