Glem tanken om at korps bare handler om 17. mai. Bak uniformene skjuler det seg en av Norges mest systematiske læringsarenaer, der folk i alle aldre bygger kompetanse som næringslivet roper etter.
Norsk musikkorps forbund (NMF) er en utdanningsaktør som opererer i skjæringspunktet mellom mestring, samhandling, ledelse og folkehelse. Gjennom en strukturert strategi for kompetanseutvikling legges det til rette for læring i alle ledd av organisasjonen – fra den første tonen i skolekorpset til avansert direksjon på universitetsnivå.
Omfattende kompetansebygging i NMF
NMF jobber målrettet for at opplæringen som gis skal holde høy faglig kvalitet og være relevant for fremtidens behov. Dette gjøres blant annet gjennom:
Akademisk forankring: Oppbygging av skolekorpsdirigentstudier ved Universitetet i Stavanger og tett samarbeid med Norges musikkhøgskole.
Systematisk instruksjon: Bruk av profesjonelle dirigenter og instruktører som sikrer faglig progresjon på vegne av det frivillige leddet.
Samarbeid med Kulturskolen: En strategisk allianse med Kulturskolerådet sikrer at den instrumentelle undervisningen samsvarer med korpsenes behov.
Livskompetanse som er overførbar til arbeidslivet
Det som skjer i øvingslokalet er i realiteten en fokusert treningsleir i det som kalles på engelsk: «soft skills». NMF peker på at korpsmedlemmer utvikler en unik livskompetanse:
Sosial interaksjon: Samspill krever at man lytter, tilpasser seg og tar ansvar for helheten på tvers av generasjoner og nivåer.
Disiplin og gjennomføring: Evnen til å bygge ferdigheter steg for steg og stå løpet ut gjennom øvingshelger og konserter er egenskaper arbeidsgivere verdsetter høyt.
Tidlig lederskap: Gjennom prosjekter som Ungdomsløftet og Fremtidslederne får unge reelt ansvar som gruppeledere og styremedlemmer i trygge rammer.
For å dokumentere denne kompetansen har NMF utviklet Korpskompasset og MinkorpsCV i samarbeid med Karrierepasset. Her synliggjøres ferdigheter som punktlighet, samarbeid og ansvarstaking – kompetanse som er direkte overførbar til både utdanning og arbeidsliv.
En arena for hele livet
Selv om rekrutteringen starter tidlig, er korps en aktivitet man kan delta i livet ut, og det er i de eldste aldersgruppene NMF nå ser den største veksten. Denne livslange deltakelsen gir gevinster langt utover det musikalske:
Psykisk helse: Sosial støtte og fellesskap som motvirker ensomhet, lindrer depresjon, reduserer stress og gir bedret emosjonell regulering, mental klarhet og økt resiliens.
Kognitiv funksjon: Sterkere hukommelse og mental funksjon, med positive effekter på hvordan hjernen fungerer som dermed effektiviserer læring i andre utenommusikalske fag.
Fysisk helse: Bedre lungekapasitet, respiratorisk funksjon og pustekontroll.
NMF ser nå på hvordan denne arenaen kan utvides ytterligere.
Hvordan ønsker NMF å videreutvikle arbeidet med kompetanse og anerkjennelse av læring i frivilligheten?
– Vi ønsker en dialog med NAV sammen med flere organisasjoner om hvordan for eksempel verv i korps kan bidra som arbeidstrening for voksne foresatte. I forhold til ungdom ønsker vi å utvikle korpset som arbeidsplass også for de som ikke spiller. Det kan være innenfor instrumentvedlikehold og reparasjon, produksjon av konserter, sosiale medier, trivsel og inkluderingsarbeid. Vi har fått 1,5 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til utprøving av dette over tre år, og her vil også Karrierepasset inngå i den videre planleggingen, sier FInn Arne Dahl Hanssen, generalsekretær i NMF.
Studieforbundene spiller en kritisk rolle i å kvalitetssikre dette arbeidet gjennom rammer og studieplaner som sikrer faglig innhold og læringsutbytte. NMFs budskap til politiske beslutningstakere er klart: Voksenopplæring handler ikke primært om aktivitet, men om utvikling av menneskers kunnskap og ferdigheter, altså kompetanse. Det er kompetanseutvikling som skaper robuste fellesskap og enorme samfunnsgevinster gjennom både livskvalitet og folkehelse.
Hvordan legge til rette for inkludering og motvirking av digitalt utenforskap? Hvordan publisere informasjon på nettsider og i PowerPoint-presentasjoner – med universell utforming? Foreleser: Cathrine von Porat, seniorrådgiver i Tilsynet for universell utforming IKT, Digitaliseringsdirektoratet. Påmeldingsfrist: 11. mars.2026
Vofo (Voksenopplæringsforbundet) arrangerer flere webinarer denne våren som vi håper kan være av interesse. Send gjerne videre til andre i din organisasjon.
Påmelding skjer direkte til Vofo – gå inn på kalenderen nederst på åpningssiden Voksenopplæringsforbundet
Hvilke ferdigheter vil være avgjørende i 2030 – og hvilke valg bør virksomheter, ledere og individer ta allerede nå for å møte fremtiden best mulig?
Oversikten «Top skills on the rise» peker på ferdigheter som analytisk tenkning, samarbeid, lederskap og motstandskraft som de viktigste ferdighetene i tiden som kommer.
Eva Hartveld Endre Senior Vice President, Talent og Ledelsesutvikling DNB
Soft skills omtales i økende grad som en utslagsgivende faktor. I store og komplekse virksomheter får disse ferdighetene direkte betydning for prioriteringer, ledelse, risikoforståelse, beslutninger og resultater over tid.
Eva Hartveld Endre har i dag ansvar for talent- og lederutvikling i DNB, en av Norges største og mest komplekse virksomheter.
Langsiktige kompetansekrav
I Studieforbundet Livslang Læring representerer medlemsorganisasjonene et bredt spekter av læringsarenaer – fra kultur, frivillighet og organisasjonsliv til fag, håndverk og samfunnsengasjement. Felles for dem er at mye av læringen skjer i praksis, over tid, og i situasjoner der ansvar, samspill og gjennomføring er reelle.
Med dette som utgangspunkt har vi tatt en prat med Eva Hartveld Endre om kompetanse i arbeidslivet, og særlig om hvilke ferdigheter som utvikles gjennom erfaring og ansvar – og hva som faktisk er overførbart mellom frivillighet, organisasjonsliv og arbeidsliv.
– Analysene fra World Economic Forum gir et viktig utgangspunkt for hvordan virksomheter bør tenke om kompetanse, sier Hartveld Endre.
– For oss handler verdien om at analysene flytter oppmerksomheten bort fra faste kompetansekrav knyttet til enkeltroller, og over mot evnen til å lære, tilpasse seg og utvikle seg over tid. Samtidig må slike globale perspektiver alltid oversettes til norsk kontekst og til virksomhetens egen strategi.
I DNB treffer ferdighetene World Economic Forum løfter frem godt. Verdiskapingen skjer i skjæringspunktet mellom teknologi, tillit og mennesker.
Hartveld Endre peker på hvordan disse ferdighetene operasjonaliseres i praksis:
Analytisk tenkning: evnen til å tolke data, vurdere risiko og ta beslutninger i et datadrevet og regulert miljø.
Motstandskraft og smidighet: kapasitet til å stå i kontinuerlig endring, håndtere usikkerhet og justere kurs over tid.
Lederskap og sosial påvirkning: evnen til å samle mennesker på tvers av fag, skape retning og få gjennomføring i komplekse prosesser.
Samarbeid: praktisk samspill i tverrfaglige team der ulike perspektiver må forenes.
Selvinnsikt og motivasjon: forståelse av egne drivkrefter og begrensninger, og evnen til å ta ansvar over tid.
Kreativ tenkning og systemforståelse: å se sammenhenger, forstå helhetlige konsekvenser og finne løsninger innenfor komplekse rammer.
Disse ferdighetene er, i følge Endre, avgjørende for å ta ansvarlige beslutninger i en stor og kompleks virksomhet.
– Kontinuerlig endring krever høy grad av motstandskraft og smidighet. Tverrfaglig samspill stiller tydelige krav til lederskap og sosial påvirkning. Motivasjon, selvinnsikt, kreativ tenkning og systemforståelse er sentrale forutsetninger for å ta ansvarlige beslutninger i en kompleks virksomhet.
For Hartveld Endre handler kompetanseutvikling om situasjoner der noe faktisk står på spill. Når medarbeidere får ansvar for leveranser, samarbeider på tvers av fag, håndterer motstridende hensyn eller leder andre i endring, utvikles dømmekraft, samspill og gjennomføringsevne gjennom erfaring.
Utviklingen skjer gjennom gjentatt praksis. Ansvar gis, forventninger følges opp, og erfaringer bearbeides gjennom refleksjon og tilbakemelding. Slik bygges kompetanse som er robust og relevant i møte med økende kompleksitet.
Konkret betyr det at ledere må:
gi ansvar som strekker, også før ferdighetene er fullt utviklet
bruke reelle oppgaver og endringer som læringsarenaer
sette av tid til refleksjon, tilbakemelding og justering underveis
tåle usikkerhet og ulik progresjon, uten å miste krav til kvalitet
være tydelige på hva som forventes – og følge det opp over tid
Systematikk i dette arbeidet handler om at ledere holder fast i retning, krav og læring samtidig, også når tempoet er høyt og hverdagen er krevende.
Frivilligheten som treningsarena
Kvaliteten er høy. Utfordringen er å gjøre den synlig.
I denne diskusjonen blir også volum et tema. Når mye opplæring skjer gjennom samspill over tid, kan omfanget framstå stort. Samtidig er det nettopp slike læringsformer som systematisk trener ferdigheter som samarbeid, lytting, ansvar, ledelse og gjennomføring – ferdigheter arbeidslivet etterspør, og som kompetansepolitikken i økende grad løfter frem.
Et nærliggende eksempel er samspillstimene i Norges Musikkorps Forbund, ett av medlemmene i SFLL. Over tid gir de deltakerne trening i å lytte til andre, ta ansvar for egen rolle, justere seg i fellesskap og levere sammen. Slik utvikles praksis der kvalitet, samhandling og gjennomføring prøves under reelle krav – på samme måte som i mange arbeidslivskontekster.
– Mye av den viktigste kompetanseutviklingen skjer når mennesker får ansvar i komplekse situasjoner over tid, sier Hartveld Endre. Dette gjelder i arbeidslivet, men også i frivillig sektor, organisasjonsarbeid og sivilsamfunn.
Hun peker samtidig på hvilke ferdigheter som utvikles gjennom slike erfaringer.
– Slike arenaer gir trening i dømmekraft, samarbeid, selvledelse, ledelse og gjennomføring – inkludert evnen til å justere egne leveranser opp mot fellesskapet. Dette er ferdigheter som er direkte overførbare til arbeidslivet, også i en stor virksomhet som DNB.
Læringen som skjer i slike arenaer kan holde høy kvalitet. Samtidig mangler det ofte et presist språk og tydelige rammer som gjør verdiskapingen forståelig og etterrettelig utenfor arenaen der læringen skjer.
Utfordringen ligger i hvordan praksisbasert læring kan synliggjøres på en måte som gir mening for arbeidsgivere, beslutningstakere og virkemiddelapparat. Erfaring, ansvar og samspill må beskrives slik at det blir tydelig hva som er lært, og hvorfor det har verdi.
Hartveld Endre peker på behovet for bedre rammer for dokumentasjon av læring i praksis. Dokumentasjonen bør vise hvilket ansvar mennesker har hatt, hvilke situasjoner de har stått i, og hvordan ferdigheter har utviklet seg over tid. Slik blir kompetansen lesbar, etterprøvbar og mulig å anerkjenne i andre sammenhenger, uten at læringen presses inn i for stramme eller formaliserte former.
Anerkjennelsen er på plass, hva med dokumentasjon?
Skepsisen til å inkludere samarbeid og samspill i kompetansepolitiske rammer er forståelig. Krav til etterprøvbarhet og likebehandling er legitime og nødvendige.
Hartveld Endre peker samtidig på en reell risiko ved å la målbarhet alene styre hva som anerkjennes som kompetanse. Når det som lett lar seg telle får forrang, kan ferdigheter som er avgjørende for verdiskaping, kvalitet og gjennomføring i praksis bli undervurdert.
For å unngå at samtalen blir generell, må den forankres i konkrete situasjoner. Hvilket ansvar har personen hatt? Hva sto på spill? Hvordan har ferdighetene blitt utviklet gjennom erfaring og økende kompleksitet?
Her peker Hartveld Endre også på betydningen av utholdenhet – ofte omtalt som grit. Læring skjer sjelden lineært. I mange faser handler det om å stå i det som ennå ikke er mestret, håndtere feil og usikkerhet, og bygge trygghet i team for prøving fremfor perfeksjon. Over tid er det nettopp denne kombinasjonen av ansvar, motstand og støtte som gjør ferdigheter robuste og anvendbare.
– Livslang læring er en forutsetning, sier hun. – Mye læring skjer allerede, uten at den alltid anerkjennes som læring. Utfordringen fremover er å styrke strukturer og kultur som gjør det naturlig å lære kontinuerlig, dele erfaringer og utvikle kompetanse gjennom hele karrieren.
Forventninger som styringsverktøy
Hartveld Endre peker på at retning i organisasjoner i stor grad skapes gjennom forventningene ledere setter – og følger opp. Når prioriteringer er tydelige, blir det klart hva som er viktig for både samarbeid og resultater. I praksis handler dette om å ta beslutninger når det trengs, fjerne hindringer for fremdrift og gå foran som rollemodell.
For at lederforventninger ikke skal bli en plakatøvelse, må de være integrert i arbeidshverdagen. I DNB er forventningene knyttet tett til HR-prosesser og brukes aktivt i møter og på de arenaene lederne faktisk befinner seg på. Slik blir forventninger et levende styringsverktøy som preger handling over tid.
Å synliggjøre kompetanse uten å overformalisere
Når det gjelder anerkjennelse og dokumentasjon av menneskelige ferdigheter, er Hartveld Endre opptatt av realisme. Selv om slike ferdigheter er krevende å måle presist, kan de synliggjøres gjennom beskrivelser av ansvar og roller, praksiseksempler og kvalitative vurderinger over tid.
– Poenget er legitimitet og anerkjennelse, sier hun. Samtidig må vi være varsomme med å la målbarhet alene definere hva vi verdsetter som kompetanse. Da risikerer vi å undervurdere ferdigheter som er avgjørende for faktisk gjennomføring, kvalitet og omstilling i praksis.
Norge står overfor en sammensatt samfunnsutfordring. Rundt 700 000 mennesker står utenfor arbeid og utdanning. Samtidig har arbeidslivet behov for mer kompetanse og større omstillingsevne.
Her deler KBT tre historier fra de siste årene. Dette er reelle historier, derfor er personene pseudonymisert med alias.
Voksenopplæringsloven
Erfaringene fra studieforbundene viser tydelig hvordan loven bidrar til å realisere sentrale mål i kompetanse- og utdanningspolitikken:
Voksne som står utenfor får reelle innganger til kompetanse som er relevant i arbeidslivet eller deltakelse i øvrig samfunnsliv
Kvalitetssikrede kurs fungerer som inngangsporter til videre utdanning og arbeid
Opplæring utvikles tett på praksisfelt og samfunnets behov, ikke som standardiserte løp
Kursene representerer ofte viktige arenaer for å få mulighet til å presentere seg selv, utvikle relasjoner og å utvikle sentrale soft skills
Mangfoldet man finner i kursene studieforbundene representerer er nøkkelen til engasjement og deltakelse.
KBT tilbyr korte kurs og utdanning innen psykisk helse, recovery og erfaringskompetanse. For mange voksne er terskelen inn i formell utdanning høy. KBTs korte kurs brukes bevisst som første steg for å gi innsikt, språk og trygghet.
Espen, tidligere kursdeltaker ved KBT beskriver dette slik:
“Dette var dei første kursa eg tok, fordi eg ville ta det for å få innblikk i kva erfaringskonsulent innebar. Og ikkje minst styrke min mulighet for å få ta ein skole, som erfaringskonsulent. Utbytte er at eg fekk ta skolen, og har lært utruleg masse. Så vil anbefale andre til å ta både kursa og skolen. Synes eg har hatt god fagleg utnyttelse av kursa, flinke foredragsholdere.”
Kursene fungerte som kvalifiserende inngang til fagskoleutdanning. Etter fullført utdanning beskriver han effekten slik:
“Etter at eg bestod erfaringskonsulentskolen , noe eg fikk veldig god mestringsfølelse av, å endeleg bestå ein skole, så vart eg mer gira på skole, mer utdanning . Og det er alltid noe nytt å lære, derfor eg tar kurs, for fagleg påfyll og få med nye ting.”
I dag tar Espen videreutdanning i helse og sosial, i modulbasert voksenopplæring, for å kunne jobbe innen et felt han trives i og har erfaring fra.
Fra frivillighet til varig arbeidslivstilknytning
Andrea kom først i kontakt med KBT da hun var innlagt på DPS, og ble spurt om å være med i et prosjekt. Etter hvert ble hun spurt om å være med på flere ting i KBT, og hun begynte å bidra frivillig. Da KBT fagskole startet opp, ble hun oppfordret til å ta utdanningen for erfaringskonsulenter. Året etter søkte hun opptak, og i 2022 hadde hun gjennomført utdanningen.
Mens Andrea studerte, var hun i praksis på Glimt Recoverysenter. Der trivdes hun veldig godt, og hun begynte å jobbe frivillig. Etter hvert ble hun spurt om å være tilkallingsvikar, en rolle Andrea nå har hatt i 4-5 år.
Dette dokumenterer langvarig effekt, stabil tilknytning til arbeidslivet og kontinuerlig kompetanseutvikling.
Kurs som gir direkte overgang til arbeid
KBTs kurs er utviklet tett på praksis og brukes aktivt i prosjekter og arbeidssituasjoner.
Emma kom først i kontakt med KBT gjennom et prosjekt hvor hun også fikk tilbud om korte kurs. I kursene lærte hun håndfaste ting, som intervjuteknikk. Det hun lærte fikk hun så brukt direkte i prosjektet. Samtidig fikk hun vist seg fram for en potensiell arbeidsgiver, og det fikk ballen til å rulle. Trinn for trinn fikk hun bygd opp arbeidserfaring. I dag har hun både tatt mer utdanning, og er i en jobb hvor hun har verdifull kompetanse. Dette viser hvordan voksenopplæring kan fungere som overgangsverktøy mellom prosjekt, tiltak og ordinært arbeidsliv.
Samfunnsgevinsten er høy
Leses disse historiene samlet, blir måloppnåelsen tydelig:
Kurs brukes strategisk som inngangsporter
Deltakere går videre til utdanning og arbeid
Kompetanse tas i bruk og bygges videre på
Effekten er varig
Voksenopplæring gjennom studieforbundene løser reelle samfunnsutfordringer knyttet til utenforskap, kompetansegap og deltakelse.
Når kompetanse forstås bredt, blir det tydelig at voksenopplæringsloven ikke bare handler om læring. Den handler om arbeid, deltakelse og bærekraft i velferdssamfunnet. Studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner viser hver dag hvordan dette kan omsettes i praksis – tett på mennesker, tett på arbeidslivet og med dokumenterte resultater.
I januar gjennomførte Studieforbundet Livslang Læring et digitalt møte med tema «Hvordan lage kurs?» for våre medlemsorganisasjoner i Møre og Romsdal.
Å øke egen kompetanse er en av de vanligste grunnene til at folk deltar i frivilligheten. Å utvikle nye kurstilbud er derfor en svært god måte å øke aktiviteten i frivillig sektor.
«Et ønske om å «hjelpe andre», «treffe nye mennesker» og «lære noe nytt» er noen av grunnene til at folk melder seg som frivillig gjennom Frivillig.no. Under kan du lese hva som motiverte til frivillighet i 2024.» (Frivillighet Norge).
SFLL ønsker å bidra til god kvalitet og kurs som kan rapporteres inn for å motta opplæringstilskudd.
Agenda for møtet
hva som kreves for at et kurs er tilskuddsberettiget
hvordan studieplanen brukes som et konkret arbeidsverktøy
sammenhengen mellom mål, innhold, gjennomføring og rapportering
hvordan kursserier og kursrekker kan bygges som fleksible løp
Regionmøter i 2026
SFLL vil ønske velkommen til Hvordan lage kurs-møtet i alle våre respektive regioner i 2026.
Vi takker SFLLs regionutvalg i Møre og Romsdal for innsats og samarbeid: Tone Tallaksen (Nasjonalforeningen for folkehelsen), Ragnar Johansen (Seniornett), Asbjørn Wille (Røde Kors) og Elin Rekdal Skogstad (Norsk Musikkorps Forbund).
Du vet kanskje ikke hva et studieforbund og studieforbundsordningen er. Men sannsynligheten er stor for at du nyter godt av ordningen.
Har du tatt førstehjelpskurs i Røde Kors?
Har du spilt i korps gjennom Norsk Musikkorps Forbund?
Har du deltatt på kurs i frivilligheten, i arbeidslivet, i en organisasjon eller et lokalsamfunn?
Da har du deltatt i læring som i Norge får offentlig støtte – selv om den ikke er formell utdanning. Det er studieforbundsordningen som holder i nettverk, infrastruktur og refordeling av midlene etter det som heter voksenopplæringsloven.
I Norge har vi fra tidenes morgen valgt å støtte ikke-formell læring gjennom voksenopplæringsloven. Målet har vært tydelig: å gi mennesker mulighet til å lære, delta og bidra gjennom hele livet – uavhengig av alder, bosted og livssituasjon.
Verdiene ordningen bygger på er fellesskap, tillit, deltakelse og lokal forankring.
Gevinsten er høy: kompetanse som tas i bruk, lav terskel for deltakelse, sterkere lokalsamfunn og mindre utenforskap. Det handler også om grunnmuren i et demokrati. Dette er kompetansebasert lokal deltakelse.
Det bringer oss til spørsmålet: Hvorfor bør vi lytte til Kongen nå?
I nyttårstalen beskrev Kong Harald V hva som faktisk holder samfunnet sammen:
«Gleden over å være sammen med mennesker som får til noe bra i fellesskap og som tar vare på hverandre.»
Han pekte på konkrete arenaer:
«Et mannskor ytterst på kaikanten.» «Et idrettslag der treningen gir barna glede, mestring og vennskap.» «En språkcafé i en liten bygd der latteren runger blant mennesker fra forskjellige land som har funnet seg et nytt hjem her hos oss.»
Og han minnet oss om noe avgjørende:
«Alt dette holdes levende hver dag – over hele landet.»
Statsminister Jonas Gahr Støre sa noe av det samme i sin tale:
«Tryggheten bæres av folk, av oss.» og: «Det er i de små, nære handlingene vi skaper den store tryggheten.»
I en tid preget av geopolitisk uro, digital påvirkning, utenforskap og raske omstillinger, blir disse læringsnettverkene stadig viktigere. De gir lav terskel for deltakelse. De virker der folk bor. De bygger kompetanse i samhandling, ansvar og tillit – ferdigheter samfunnet trenger mer av fremover.
La 2026 bli året studieforbundsordningen får et løft.
Evalueringen av studieforbundsordningen etter delingen mellom Kunnskapsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementet er nå ferdigstilt.
Evalueringen og HK-dirs anbefalinger er spesielt opptatt av muligheter for spissing av ordningen. I “spissing av ordningen” ligger føringer som gir mer tilskudd til timer eller organisasjoner som leverer på sektorpolitiske mål, og mindre til de som ikke gjøre det.
Dette kan få store konsekvenser for studieforbundene, deres medlemsorganisasjoner og for voksenopplæringslovens intensjon.
To eksempler:
Man kan anta at timer til førstehjelpskurs vil få mindre støtte under Kunnskapsdepartementet, fordi dette ville sortere under Justis- og beredskapsdepartementet eller Helse- og omsorgsdepartementet.
HK-dir antyder i sin anbefaling at Norsk musikkorpsforbunds (NMF) kurs bør sortere under kultur. Dette kommer overraskende på oss. NMF representerer en av de største rekurrerings- og opplæringsarenaen til en næring som omsetter for over 4 milliarder i året. Er ikke dette en del av arbeidslivet?
Voksenopplæringsloven skal gi voksne reell tilgang til læring gjennom hele livet, uavhengig av formell utdanningsbakgrunn, livssituasjon eller tilknytning til arbeidslivet. Det handler om å gi muligheter:
til å delta i læringsfellesskap når du ikke har jobb
til omskolering når kompetansefeltet er i rask endring
til å videreføre tradisjonskunnskap,
til å skape sosialt robuste voksne som har lærings- og endringskapasitet
til å ha infrastruktur utenfor det formelle læringssystemet som er hurtig, fleksibelt og responsiv.
Studieforbundene når grupper det offentlige og det kommersielle ofte ikke når, og den fanger opp nye behov tidlig. Helt ut til det ytterste nes.
Spørsmålet bør kanskje ikke være hvordan timene passer best enten innunder Kunnskapsdepartementet eller Kulturdepartementet. Men hvordan voksenopplæringen kan styrkes, så den treffer hardt på overordnede samfunnsutfordringer. Det trenger vi mer enn noensinne.
Om det nå blir slik at ordningen skal spisses strengt innunder departementene, kan vi da gjøre dette uten å redusere verdiskapingen betydelig? Er det mulig å håndtere endringene som kommer på en måte der vi kan levere enda bedre enn det vi gjør i dag?
Kompetanse i endring
Det er bred enighet om at kompetanse i dag handler om mer enn formell utdanning. Evne til blant annet samhandling, selvledelse og relasjonsbygging blir stadig viktigere. Soft skills anerkjennes nå som avgjørende og hard valuta i næringslivet. Prosesser, data og innsikt vil i større og større grad ivaretas av systemene, mens soft skills i stor grad er personlige ferdigheter som vil øke i verdi.
Denne utviklingen utfordrer et kompetansebegrep som fortsatt i stor grad er knyttet til formelle løp og institusjoner. Mange av ferdighetene arbeidslivet etterspør, utvikles i praksisnære fellesskap, i frivillige organisasjoner og i ideell sektor. Her har studieforbundene sin kjernevirksomhet. Samspillstimene Norsk Musikkorpsforbund er et strålende eksempel på utvikling av soft skills. Hvordan man ivaretar dette perspektivet i kommende diskusjoner, blir en viktig del av denne øvelsen.
Når kompetanse bygges der folk er
I Norge står rundt 700 000 mennesker i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. Dette tallet var et gjennomgående bakteppe i samtalene på Arendalsuka. Utenforskapet er sammensatt. Det handler om helse, omstilling, manglende nettverk og manglende kobling mellom kompetanse og reelle muligheter.
Samtidig vet vi at robuste samfunn bygges gjennom tillitsfulle nettverk, lokal forankring og arenaer der mennesker deltar over tid. Frivilligheten er særlig sterk nettopp her. Flere offentlige utredninger peker på frivilligheten som en sentral arena for sosial innovasjon, nettopp fordi den har handlingsrom, tillit og nærhet til folk.
Studieforbundene som motorvei
Studieforbundene er en etablert og velfungerende infrastruktur for kompetansedeling ute i befolkningen. SFLL representerer i dag en bredde av medlemsorganisasjoner som samlet kan nå over 500 000 mennesker. Det gir en unik mulighet til å omsette lokale initiativ og praksisnær læring til kvalitetssikrede kurs, dokumentert kompetanse og reell samfunnseffekt.
EU-forskning på sosial innovasjon viser at ideelle og frivillige organisasjoner er sentrale initiativtakere til nye løsninger, nettopp fordi de kan eksperimentere, tilpasse seg raskt og operere utenfor etablerte institusjonelle rammer. Frivillighetsmeldingen påpeker det samme: frivilligheten skal ha handlingsrom og ikke detaljstyres, fordi innovasjon ofte skjer nedenfra og i møte med konkrete behov. Men det er ikke en motsetning til at frivilligheten kommer myndighetene i møte når det er uttalte samfunnsutfordringer som bør løses. Det har den alltid gjort.
Derfor blir det nå viktig fremover å beholde det unike ved voksenopplæringsordningen, og ikke gjøre endringer som forringer vinn-vinn-vinn dynamikk som i dag er så tydelig.
Tilretteleggingstilskudd er et eget tilskudd kursarrangører kan søke på dersom en eller flere deltakere har behov for ekstra tilrettelegging for å kunne delta/ha fullt utbytte av kurset.
Kurset må være tilskuddsberettiget etter voksenopplæringsloven.
Alle skal kunne delta på kurs
Tilretteleggingstilskuddet kan utgjøre forskjellen mellom å kunne delta og å bli stående utenfor.
Tilretteleggingstilskuddet kommer i tillegg til det vanlige opplæringstilskuddet, og skal gå til å dekke konkrete merkostnader ved at kurset blir tilrettelagt.
Eksempler på merkostnader:
Ekstra lærerressurs
Assistent
Kostnader til transport for deltakere som ikke kan reise kollektivt
Behov for endring av lokale pga utilgjengelighet
Kostnader til tolk (tegnspråk eller andre språk)
Ekstra oppfølging /motivasjonssamtaler i forkant og underveis i kurset for deltakere som ellers risikerer å falle ut
Tiltakene kan ikke være finansiert fra andre instanser.
Husk at alle bilag (kvitteringer) i forbindelse med merkostnad for tilretteleggingen skal oppbevares i 5 år. Bilagene skal være tilgjengelige for kontroll.
Vi bruker informasjonskapsler på nettstedet for å huske de valgene du ar gjort og for å lage statistikk over besøk. Ved å klikke "Aksepter alle", gir du oss tillatelse til å bruke begge. Du kan også gå til "Innstillinger" og velge hva vi kan bruke.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å huske valg du gjør. Vi bruker også tredjeparts informasjonskapsler (google) for å samle statistikk som hjelper oss å gjøre siden bedre. Informasjonskapslene lagres i nettleseren din om du gir oss tillatelse. Du har mulighet for å velge hva vi kan lagre. Noen informasjonskapsler er nødvendige for at vi skal vite hva du har gitt oss tillatelse til.
Dette er helt nødvendige informasjonskapsler for at siden skal virke, og for at vi skal kunne ta vare på informasjon om hvorvidt du tillater informasjonskapsler eller ikke.
Infokapsel
Varighet
Beskrivelse
cookielawinfo-checkbox-analytics
11 months
Denne informasjonskapselen blir satt av GDPR-mmodulen for å lagre informasjon om hvorvidt brukeren har aksteptert at vi kan samle inn statistiske data.
cookielawinfo-checkbox-necessary
11 months
Denne informasjonskapselen blir satt av GDPR-modulen for å lagre informasjon om hvorvidt den besøkende har akseptert nødvendige informasjonskapsler eller ikke.
viewed_cookie_policy
11 months
Denne informasjonen blir lagret av GDPR-modulen for å lagre om den besøende har akseptert informasjonskapsler eller ikke. Den lagrer ingen personlige data.
Denne typen informasjonskapsler brukes for å forstå hvordan de besøkende bruker websiden. De gir informasjon om antall besøkende, hvor lenge de bruker siden, hvor de kommer fra osv.
