Vår medlemsorganisasjon Nasjonalforeningen for folkehelsen har samlet spørsmålene folk stiller Demenslinjen. Etter mange år med langsom utvikling skjer det nå mye og da blir spørsmålene enda flere:
- Er glemsomheten normal aldring eller tegn på demens?
- Kan jeg gjøre noe for å forebygge?
- Hjelper høreapparat, bedre søvn eller vaksine mot helvetesild?
- Kan en blodprøve avsløre sykdommen?
- Virker de nye medisinene?
Dette er spørsmål Nasjonalforeningen for folkehelsen møter på Demenslinjen. Under arrangementet «Kan demens forebygges og behandles?» på Arendalsuka lot organisasjonen disse spørsmålene styre samtalen.
Forskningssjef Anne Rita Øksengård, demensrådgiver Marianne Næss og generalsekretær Bo Gleditsch svarte på det folk faktisk lurer på. Svarene viser både hvor grensene for dagens kunnskap går – og hvor raskt demensfeltet nå utvikler seg.
Dette spør folk Demenslinjen om
Er det normal aldring å glemme mer?
Det kan være normalt å bruke lengre tid på å huske et navn eller finne fram et ord. Grunnen til bekymring oppstår når flere endringer påvirker hverdagen – for eksempel at personen ikke lenger mestrer økonomi, avtaler, matlaging eller kjente gjøremål.
Da bør fastlegen kontaktes. En utredning kan avklare om endringene skyldes demens, andre sykdommer, legemidler eller forhold som kan behandles.
Kan demens forebygges?
Ingen kan garantere at de unngår demens. Risikoen kan likevel reduseres.
Fysisk aktivitet, behandling av høyt blodtrykk, sosial deltakelse og oppfølging av syn og hørsel er blant tiltakene som har betydning. Den største helsegevinsten kommer ofte når en person går fra svært lite aktivitet til noe regelmessig aktivitet.
Forebygging handler ikke bare om den enkeltes valg. Trygge nærmiljøer, møteplasser, tilgang til helsehjelp og muligheter for aktivitet gjør det lettere for flere å ta vare på hjernehelsen.
Kan høreapparat forebygge demens?
God hørsel gir hjernen bedre informasjon og gjør det lettere å delta i samtaler og sosiale aktiviteter. Derfor bør nedsatt hørsel undersøkes og behandles.
Forskerne kan likevel ikke slå fast at et høreapparat i seg selv hindrer demens. Tiltaket er nyttig, men skal ikke omtales som en garanti mot sykdom.
Er demens arvelig?
Sjeldne genvarianter kan gi svært høy risiko for demens, ofte med sykdom tidlig i livet. For de fleste er sammenhengen mer sammensatt.
Vanlige risikogener øker sannsynligheten, men avgjør ikke om en person får sykdommen. Alder, helse, levekår og andre påvirkninger spiller også inn.
Nye metoder gir tidligere og mer presise svar
Kan en blodprøve vise om noen har demens?
Blodbaserte biomarkører er nå tilgjengelige i spesialisthelsetjenesten. De kan gi informasjon om biologiske forandringer som forbindes med Alzheimers sykdom.
Prøvene brukes som støtte i en samlet utredning – ikke som en selvstendig test for alle. Et prøvesvar kan være usikkert, og enkelte kan ha biologiske forandringer uten å utvikle symptomer. Tidligere diagnostikk reiser derfor også et spørsmål: Hvor tidlig ønsker vi å vite om en sykdom som ennå ikke kan helbredes?
Kan kunstig intelligens stille diagnosen?
Kunstig intelligens kan hjelpe fagfolk med å analysere store mengder informasjon fra blant annet bilder og prøver. Målet er å oppdage mønstre tidligere og gjøre vurderingene mer presise.
Verktøyene må fortsatt prøves og kvalitetssikres. De skal støtte helsepersonellets vurderinger, ikke erstatte dem.
Etter mange år med stillstand skjer det mye
Finnes det medisiner som virker?
De første legemidlene som retter seg mot sykdomsprosessen ved Alzheimers sykdom, er godkjent i EU. De fjerner amyloid fra hjernen og kan bremse utviklingen noe hos nøye utvalgte personer med tidlig sykdom.
Legemidlene helbreder ikke demens. Effekten er begrenset, behandlingen krever tett oppfølging, og alvorlige bivirkninger kan forekomme. Norske myndigheter vurderer fortsatt bruk i den offentlige helsetjenesten.
Hvorfor er forskerne mer optimistiske nå?
Demensforskningen manglet lenge behandlinger som kunne påvirke selve sykdomsutviklingen. Nå undersøker forskerne flere biologiske mekanismer, nye diagnostiske verktøy og en rekke legemidler.
Det er heller ikke sikkert at ett legemiddel blir hele løsningen. Demens kan kreve kombinasjoner av behandlinger, slik vi kjenner fra blant annet kreftbehandling.
Forskning på søvn og hjernens avfallssystem og mulige sammenhenger mellom vaksine mot helvetesild og demensrisiko viser bredden i utviklingen. Resultatene er interessante, men foreløpig ikke sikre nok til bastante råd.
Dette kan medlemsorganisasjonene gjøre
For frivilligheten handler behandling også om det som skjer etter at diagnosen er satt. Aktivitet, fellesskap og faste møteplasser kan gi fysisk, kognitiv og sosial stimulering – og gjøre hverdagen mer meningsfull.
SFLLs medlemsorganisasjoner kan:
- dele kvalitetssikret informasjon om demens og hjernehelse
- gjøre arrangementer tilgjengelige for mennesker med nedsatt syn eller hørsel
- tilby aktiviteter som kombinerer bevegelse, læring og sosial deltakelse
- hjelpe personer med bekymring videre til fastlegen eller Demenslinjen
- skille tydelig mellom dokumentert kunnskap, lovende forskning og ubesvarte spørsmål
Har du spørsmål om demens? Nasjonalforeningens Demenslinje gir råd til personer med demens, pårørende og andre som er bekymret. Telefonen er 23 12 00 40 og er åpen på hverdager fra klokken 09 til 15.
Visste du at?
- Omtrent 115 000 mennesker levde med demens i Norge i 2025. Antallet kan nærme seg 225 000 i 2050. Kilde: Folkehelseinstituttet
- Opptil 55 prosent av demenstilfellene kan teoretisk forebygges på befolkningsnivå dersom kjente risikofaktorer reduseres. Det betyr ikke at den enkelte kan garantere å unngå sykdom. Kilde: Folkehelseinstituttet
- Blodbaserte biomarkører for Alzheimers sykdom er tilgjengelige i spesialisthelsetjenesten, men brukes som del av en samlet utredning – ikke til generell screening. Kilde: Folkehelseinstituttet
- En studie fra Wales fant rundt 20 prosent færre nye demensdiagnoser blant personer som fikk vaksine mot helvetesild. Forskerne understreker at funnet må bekreftes før vaksinen kan anbefales for å forebygge demens. Kilde: Nature
- I 2025 pågikk det 182 kliniske studier av legemidler mot Alzheimers sykdom. Det viser hvor mye aktivitet det nå er i et forskningsfelt som lenge hadde få behandlingsgjennombrudd. Kilde: Folkehelseinstituttet
