Norge trenger flere boliger. Samtidig kan svakere kvalifikasjonskrav gjøre det enklere for useriøse aktører å slippe til. Bygghåndverk Norge vil gjøre håndverkernes kompetanse synlig og etterprøvbar.
Bygghåndverk Norge samler Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murermestres Landsforening. Under Arendalsuka satte de arbeidslivskriminalitet, kompetanse og seriøsitet på dagsordenen gjennom arrangementet «Kjeltringer har ikke mesterbrev».
Fra venstre: stortingsrepresentant Morten Sandanger (Ap), Robert Steen i Bygghåndverk Norge, Vidar Sagmyr i Byggebransjens Uropatrulje, stortingsrepresentant Anna Molberg (H), Joachim Espe fra Fellesforbundet og Økokrim-sjef Pål Lønseth. Foto: Nucleus
Flere boliger må også være trygge boliger
Regjeringen vil redusere statlige krav og forenkle byggeprosessen. Den har også foreslått endringer i reglene for tilsyn, kontroll og kvalifikasjoner.
Forslaget innebærer at myndighetene bare skal stille kvalifikasjonskrav på områder med særlig betydning for liv, helse, sikkerhet og miljø. Utførende fag som taktekking og anleggsarbeid vil ikke få slike krav.
Forenkling kan gi raskere og rimeligere boligbygging. Svakere krav til dem som utfører arbeidet kan samtidig øke risikoen for byggefeil, utrygge arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet.
Seriøse bedrifter investerer i fagutdanning, lærlinger og oppdatert kompetanse. Da må systemet hjelpe kundene og oppdragsgiverne med å skille dem fra aktører som kutter kostnader gjennom ufaglært arbeid og lovbrudd.
Mesterbrevet gjør kompetansen synlig
Et mesterbrev dokumenterer fag- eller svennebrev, relevant praksis og gjennomført mesterutdanning eller tilsvarende utdanning. Mesteren har dermed dokumentert kompetanse både som fagperson og leder.
Tydelige kvalifikasjonskrav beskytter forbrukerne og gir seriøse virksomheter mer rettferdig konkurranse. En autorisasjonsordning og et nasjonalt håndverkerregister kan gjøre det enklere å kontrollere hvem som faktisk har kompetansen de markedsfører.
Kompetansen må utvikles gjennom hele yrkeslivet
Fagbrev og mesterbrev danner et solid grunnlag. Nye byggemetoder, materialer, klimakrav og regler krever også faglig oppdatering gjennom hele yrkeslivet. Gjennom kurs og etterutdanning kan fagarbeidere, ledere og bedrifter holde kompetansen oppdatert. Slik bidrar livslang læring til bedre bygg, tryggere arbeidsplasser og større tillit til håndverksfagene.
Visste du at?
- 84 prosent av søkerne til læreplass i bygg- og anleggsteknikk fikk lærekontrakt i 2025. Antallet nye lærlinger økte igjen etter to år med nedgang som følge av lav aktivitet i bransjen. Seriøse og kompetente bedrifter er avgjørende for å utdanne fagarbeiderne Norge trenger.
- Regjeringen foreslår å fjerne kvalifikasjonskravene til flere utførende fag, blant annet taktekking og anleggsarbeid. Kravene skal konsentreres om områder med særlig betydning for liv, helse, sikkerhet og miljø.
- Bygg og anlegg er blant næringene med flest alvorlige arbeidsulykker og dødsulykker. Kompetanse, faglig ledelse og tydelig ansvar har derfor direkte betydning for sikkerheten på arbeidsplassen.
- Mesterbrevet er en formell, høyere yrkesfaglig lederkvalifikasjon. Den bygger på fag- eller svennebrev, relevant praksis og mesterutdanning eller tilsvarende utdanning.
En mester utvikler kompetansen til flere. Mesterkvalifikasjonen omfatter faglig ledelse og ansvar for opplæring av lærlinger og svenner. Investeringen styrker dermed hele virksomheten og neste generasjon fagarbeidere.