Bilde av Andrea Piacquadio fra Pexels

Stikkord: Kompetansepolitikk Page 1 of 2

Stortinget

Halvering av studieforbundsmidlene rammer blant annet beredskap, digital inkludering og lokale korps 

By

On 15 oktober, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Regjeringen foreslår å kutte 32,5 millioner kroner i tilskuddet til studieforbundene under Kunnskapsdepartementet. Før regjeringens egen gjennomgang av ordningen er ferdig, reduseres bevilgningen fra 67,3 til 34,8 millioner kroner. 

Kuttet rammer et bredt kompetansearbeid i ideell sektor. Blant tilbudene som berøres, er opplæring i førstehjelp og redning, digital trygghet for eldre og ledelse og samspill i lokale korps.

Dette er opplæring som foregår hver uke i hele landet. Kompetansen brukes når letemannskaper rykker ut, når eldre møter digitale svindelforsøk, og når en dirigent skal skape trygghet og mestring for barn og unge.

Stortinget må stanse kuttet, sier Anne Aaby, generalsekretær i Studieforbundet Livslang Læring.

Se konsekvenskart på foreslått kutt på https://www.vofo.no/kart

Kutter før målene er politisk behandlet 

I budsjettforslaget skriver regjeringen at deler av bevilgningen har finansiert aktiviteter som «i avgrensa grad treff målet om arbeidslivsretta opplæring». 

Samtidig varsler regjeringen at den skal vurdere behovet for endringer i studieforbundsordningen og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2028. Stortinget har dermed ikke behandlet hvordan arbeidslivsmålet skal vektes mot ordningens øvrige samfunnsoppdrag. 

– Regjeringen gir ett mål forrang gjennom et omfattende budsjettkutt før den politiske diskusjonen er tatt. Først må Stortinget behandle hvilke mål ordningen skal ha. Deretter kan finansieringen og innretningen endres, sier Aaby. 

Studieforbundet Livslang Læring har 40 medlemsorganisasjoner som driver kompetansearbeid i ideell sektor. I 2025 registrerte studieforbundet mer enn 72 000 kursdeltakelser. 

– Helse, beredskap og korpsenes landsdekkende opplæring er blant de kritiske samfunnsleveransene som rammes. Gjennom våre øvrige medlemmer støtter ordningen også arbeidslivsopplæring, faglig oppdatering, omsorgskompetanse, inkludering og organisasjonsutvikling, sier Aaby. 

Tre eksempler nådde nær 60 000 deltakere 

Norges Musikkorps Forbund, Røde Kors og Seniornett er tre eksempler på organisasjoner som bruker ordningen. 

Gjennom kursene lærer frivillige kvalifisert førstehjelp, søk og redning, samband og psykososial støtte. Eldre lærer å gjenkjenne digital svindel og bruke digitale tjenester. Dirigenter og instruktører utvikler kompetanse i ledelse, planlegging, samspill og trygge læringsmiljøer. 

– Stadig mer av hverdagen foregår digitalt. På kursene våre lærer eldre å bruke digitale tjenester og kjenne igjen svindelforsøk. Det gir trygghet, selvstendighet og mulighet til å delta aktivt i samfunnet. Når støtten reduseres, blir det vanskeligere å tilby denne opplæringen og jobbe med digital inkludering, sier Hanni Petersen, Generalsekretær i Seniornett. 

Til sammen gjennomførte de tre organisasjonene 4 226 kurs med nær 60 000 rapporterte deltakere i 276 kommuner. Det betyr at kompetansearbeidet nådde nær 80 prosent av landets kommuner. 

Dirigentkurset ga Roger retning 

Norges Musikkorps Forbund sto i 2025 for 3 458 kurs, 52 070 rapporterte deltakere og nær 137 000 kurstimer. Aktiviteten fant sted i 258 kommuner. 

Roger Iversen går på dirigentlinjen ved Toneheim folkehøgskole. Han har deltatt på flere av NMFs sommerkurs og dirigentkurs. 

– Dirigentuka har vært det som har hatt størst innvirkning på min utvikling som dirigent, sier Iversen. 

På det første kurset for skolekorpsdirigenter arbeidet deltakerne fra starten med å skape en trygg arena. Det ga rom for å utvikle seg sammen og oppleve mestring. Gjennom dirigentkursene utvikler deltakerne kompetanse i ledelse, planlegging og samspill som de tar med seg tilbake til lokale korps. 

Generalsekretær i Norges Musikkorps Forbund, Finn Arne Dahl Hanssen forteller at statstilskuddet bidrar til at korps over hele landet kan gjennomføre systematisk opplæring med lave deltakerkostnader. 

 
 
– Opplæring er en del av kjernevirksomheten i korpshverdagen. Gjennom organisert korpsopplæring utvikler deltakerne både faglige ferdigheter og en rekke kompetanser som er relevante i arbeids- og samfunnsliv. Samspill, ledelse, samarbeid, ansvar, kommunikasjon og kreativ problemløsning er eksempler på ferdigheter som etterspørres i arbeidslivet og som utvikles gjennom våre opplæringstilbud, sier Dahl Hanssen. 

Ine fikk verktøy til å håndtere stress

Ine Trandal, deltaker på Røde Kors kurset «Psykt vanlig»

Et av kursene Røde Kors tilbyr, er «Psykt Vanlig». Kurset skal styrke unges forståelse av egen psykisk helse og gi dem praktiske verktøy i hverdagen. 

Ine Trandal er ungdomsfrivillig og psykologistudent. Hun har både deltatt på kurset og ledet det som fasilitator. 

– Kurset har gitt meg økt selvinnsikt, bedre strategier for å håndtere stress og gjort meg tryggere på å uttrykke egne følelser og lytte til andre, sier Trandal. 

Som fasilitator fikk hun også opplæring i å skape trygghet og møte ungdom med åpenhet og respekt. 

Digital trygghet for eldre

Eldre mann siotter med bankkort, og mobiltelefon.

Seniornett gjennomførte 157 kurs med 1 444 deltakere i 2025 innenfor studieforbundsordningen. Alle deltakerne var over 60 år. 

Kursene handlet blant annet om digital beredskap, nettsvindel, netthandel, kunstig intelligens, sosiale medier og bruk av mobiltelefon og nettbrett. Tilbudene nådde deltakere i 23 kommuner. 

– Stadig flere offentlige tjenester og deler av hverdagslivet krever digital kompetanse. Seniornett gir eldre praktisk hjelp i trygge læringsmiljøer. Kuttet vil gjøre veien inn i det digitale samfunnet lengre for mange, sier Aaby. 

Lokale tilbud vil merke kuttet først 

Statstilskuddet dekker bare en del av kostnadene ved opplæringen. Organisasjonene, deltakerne og frivillige finansierer resten. Når staten nær halverer sin del, må organisasjonene redusere omfanget, øke deltakerbetalingen eller legge mer arbeid på frivillige. 

Små lokale tilbud har minst økonomisk handlingsrom og vil merke reduksjonen raskt. Studieforbundene kan samtidig miste fagmiljøer og administrative systemer som godkjenner studieplaner, kvalitetssikrer opplæringen og kontrollerer rapporteringen til staten. 

– Regjeringen risikerer å bygge ned en landsdekkende infrastruktur mens den fortsatt vurderer hva den skal brukes til. Stortinget bør videreføre tilskuddet på minst samme nivå som i 2026 og behandle eventuelle endringer på et åpent og kunnskapsbasert grunnlag, sier Aaby. 

Fakta 

  • Tre studieforbund mottar tilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett. 
  • Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen fra 67,3 millioner kroner i 2026 til 34,8 millioner kroner i 2027. 
  • Studieforbundet Livslang Læring har 40 medlemsorganisasjoner. 
  • I 2025 registrerte SFLL mer enn 72 000 kursdeltakelser. 
  • Studieforbundsordningen delfinansierer opplæringen. Organisasjonene og deltakerne dekker resten av kostnadene. 
en gruppe mennesker sitter rundt et bord og lærer

Slik lager du et kurs

By

On 14 oktober, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Meld deg på «Hvordan lage kurs» – gratis webinar med 25 plasser

SFLL inviterer onsdag 4. november våre medlemsorganisasjoner til webinar. Målet er at deltakerne skal kunne skape mer lokal aktivitet gjennom å utvikle kurs, lage studieplaner og bruke tilskuddsordningene.

Vi arrangerer to like økter:

Send denne invitasjonen videre til regionsledere, lokallag, ildsjeler og kursansvarlige i organisasjonen.

Headerbilde med profilbilde av Tora Bjørnevaagen

Slik avdekket vi det reelle kompetansebehovet ute i bedriftene 

By

On 16 september, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår

Gjennom prosjektet «KI i håndverksbedrifter», finansiert av Bransjeprogrammet, har Studieforbundet Livslang Læring sammen med Rørentreprenørene Norge og Byggmesterforbundet gjennomført et større innsiktsarbeid hvordan KI-påvirker arbeidsplassen. Innsikten skal danne grunnlaget for et gratis kurs for håndverkere.

Innsiktsarbeidet belyser forskjeller mellom rørleggere og tømrere, mellom utførende og prosjektledere, og mellom dem som prøver seg frem med KI og dem som møter teknologien med skepsis.

Tora Bjørnevaagen har en bachelor i medievitenskap fra NTNU i Trondheim, og tar nå siste år interaksjonsdesign ved Fagskolen Kristiania.

Ved siden av studiene jobber jeg 20% som UX prosjektassistent hos Studieforbundet Livslang Læring. Her har jeg ansvar for innsiktarbeidet i prosjektet «KI i håndverksbedrifter».

Send epost til post@sfll.no for mer info om prosjektet KI i håndverksbedrifter. 

Tora Bjørnevaagen leder innsiktsarbeidet. Hun har undersøkt hva som tar tid i arbeidshverdagen, hvordan dokumentasjon og kommunikasjon foregår, og hvilke verktøy bedriftene allerede bruker. Arbeidet utforsker også hvordan faglig ansvar, yrkesidentitet og erfaringer med feil påvirker tilliten til KI, og hva bedriftene trenger for å få relevante og nyttige svar.

Metodikken kombinerer spørreundersøkelse, semistrukturerte intervjuer, observasjon og fokusgruppe. Intervjuene gir rom for å følge opp deltakernes erfaringer, mens observasjonen viser hvordan oppgaver løses i praksis.

Dette er brukersentrert kursutvikling, med metoder fra samfunnsvitenskapelig forskning og brukerinnsikt slik den brukes i UX og tjenestedesign. Arbeidsoppgavene, erfaringene og vurderingene til målgruppen skal forme kursets fem caser. Gjennom fem kursgjennomføringer skal prosjektet følge endringer i holdninger og KI-bruk og justere innholdet etter evaluering.

Vi har tatt en prat med Tora om hvordan studieforbundene klarer å nå ut til bredden – og hvorfor bunnlinja i kompetansepolitikken starter med å lytte til fagmiljøene. 

Siden starten av prosjektet har du hatt tett kontakt med aktører i bransjen, Tora. Hva er det som har overrasket deg mest når det gjelder hvordan håndverksbedrifter ser på kunstig intelligens i hverdagen? 

–Det som overrasket meg mest er hvor forskjellig to personer i samme bransje kan forholde seg til akkurat det samme verktøyet. Jeg intervjuet en rørlegger som hadde prøvd KI en gang, men fikk et feil svar, og siden den dagen har hatt null tillit til det. Samtidig intervjuet jeg en prosjektleder som bruker KI daglig og beskriver det som en liten aha-opplevelse hver gang han får svar på noe han ellers måtte lete lenge etter. Det er ikke bransjen som avgjør holdningen til KI, men det er enkelthendelser. En dårlig opplevelse kan stenge døren helt, mens en god opplevelse kan åpne den på vidt gap. Det har gjort meg mye mer bevisst på at kurset vi lager, må ta høyde for at folk kommer inn med helt ulik bagasje. 

Når politikere og beslutningstakere snakker om digitalisering, blir det ofte teoretisk. Hva gjør at Studieforbundet lykkes med å komme så tett på de reelle behovene ute i de ulike fagmiljøene? 

–Det er rett og slett at vi er ute og snakker med folk der de faktisk jobber, ikke bare sender noen spørsmål og lener oss tilbake. Jeg har vært på byggeplass for observasjon og dybdeintervju. Ved å være på deres hjemmebane, tror jeg vi finner mye som vi ikke hadde funnet ellers. Man må også ta seg tid til å sitte med folk og lytte før man konkluderer. Det er den tilliten som gjør at bedrifter tør å være ærlige om hva de ikke får til.  

Gjennom prosjektet har vi kartlagt kompetansebehov hos bedrifter som kanskje sjelden oppsøker tradisjonell etterutdanning. Hva har denne kartleggingen lært oss om hvordan vi må designe kompetansetilbud for at de faktisk skal bli brukt? 

–Et tydelig funn er at et kompetansetilbud ikke blir tatt godt imot hvis det krever at bedriften må ta i bruk enda et nytt verktøy. Da vi testet ideene våre i en fokusgruppe med tømrere og rørleggere, var beskjeden krystallklar: KI kan ikke være enda et program de må forholde seg til. Skal det ha noen verdi i denne bransjen, må det oppleves som en del av systemene de allerede bruker i det daglige. 

Mange forbinder kanskje kunstig intelligens med kontorarbeid og IT-selskaper. Hvilke helt konkrete bruksområder eller utfordringer er det dere ser at opptar håndverkerne og bedriftene ute på byggeplassene eller verkstedene? 

–Noe som kommer tydelig frem er dokumentasjon som HMS, avvik og sjekklister. Dette er viktig for både godt utført arbeid og sikkerhet, men det er også noe som tar mye tid, selv om alle vet hvor viktig det er. Der ser vi et konkret bruksområde som å ta bilde av en jobb og la KI skrive dokumentasjonen, eller få hjelp til å formulere en vanskelig e-post til en kunde. 

Studieforbundene har et sterkt fotfeste over hele landet og i mange ulike sektorer. Hva tenker du er vår største styrke når det gjelder å bygge bro mellom politiske kompetansemål og den praktiske hverdagen til folk? 

–Jeg har intervjuet en tømrerbas som aldri har lastet ned en eneste KI-app, og en rørlegger som forlot KI etter en dårlig opplevelse og ikke har hatt tillit til den siden. Det er disse menneskene som avgjør om en digital omstilling faktisk lykkes i praksis, ikke de som allerede er tidlig ute. Vi møter folk der de er, med den kompetanse og skepsisen de faktisk har, i stedet for å anta at alle er like langt fremme.

Hva har vært det mest givende for deg personlig i rollen som prosjektassistent i «KI på arbeidsplassen»? 

–Jeg går siste året på interaksjonsdesignstudier, og noe jeg synes har vært spesielt spennende i løpet av studietiden er innsiktsarbeidet. Det å forstå målgruppen godt nok til å designe noe som faktisk gir mening for dem som skal bruke det. I dette prosjektet har jeg fått ansvar for innsiktsarbeidet, og det har jeg fått utfordret meg på en helt annen måte enn på skolebenken.  

Det mest givende var nok da jeg skulle fasilitere min første fokusgruppe. Jeg hadde forberedt spørsmål og en plan, men lærte fort at jobben min ikke var å ha svarene, bare å stille de riktige spørsmålene og tørre å la stillheten stå litt før jeg fylte den. Det var akkurat i de pausene at noen av de mest ærlige og nyttige innspillene kom. Jeg har også fått testet meg i å lytte i en bransje jeg ikke kjente fra før, og lærte at man ikke kan ta styringen på vegne av folk med mye mer fagkunnskap enn meg. Heller gi dem rommet til å vise vei.   

– Mye av den mest verdifulle kompetansen i Norge er i dag helt usynlig

By

On 9 september, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Studieforbundet Livslang Læring er med i et spennende pilotprosjekt om å lage en validert struktur rundt Kompetanseattester. Fremover blir de små kompetansebyksene gjennom arbeidslivet bare viktigere og viktigere. Vi trenger et system for å validere og kvalifisere denne kompetansen.

Gjennom pilotprosjektet «Micro-credentials (kompetanseattester) på norsk / Synliggjøring av etterutdanning» har Kompetanseforbundet jobbet med å utvikle en norsk løsning for digitale kompetanseattester. Kompetanseattester er små, verifiserbare bevis på gjennomført kurs eller opplæring som deltakerne kan bruke i CV, LinkedIn-profil eller direkte overfor arbeidsgiver.

Vi har tatt en prat med Susanne, leder for arbeidsgruppen i pilotprosjektet og styreleder i Studieforbundet Livslang Læring, om læringen fra pilotene og hvorfor dette er så avgjørende for samfunns- og arbeidslivet.

Susanne Schmachtenberg, styreleder i Studieforbundet Livslang Læring leder pilotering av kompetanseattester.

Det er nå mulig å melde interesse for deltakelse i piloten: post@sfll.no

Fra kursbevis til dokumentert læringsutbytte

Både arbeidslivet og frivillig sektor etterspør i økende grad kortere kurs, modulbasert opplæring og raske påfyll heller enn langvarige utdanningsløp. Hva er en kompetanseattest, og hvordan gjør den ikke-formell opplæring mer verdifull for deltakeren, arbeidsgiveren og organisasjonen?

– En kompetanseattest er ikke et vitnemål, men et strukturert og kvalitetssikret dokument som beskriver hva en deltaker faktisk har lært og kan gjøre etter et kurs eller en opplæringsaktivitet – både kunnskap, ferdigheter og kompetanse.

Attesten består av en kort narrativ innledning og konkrete læringsutbytter beskrevet innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, plassert på nivå (grunnleggende, middels eller avansert), sammen med informasjon om hvordan læringsutbyttet er vurdert. Modellen er forankret i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og i det europeiske rammeverket EQF, og er utformet slik at den er kompatibel med Europass og ESCO – det gjør attesten gjenkjennelig langt utover den enkelte bransje eller organisasjon.

For deltakeren betyr dette at kompetanse som tidligere har vært «usynlig» kan samles over tid i en kompetansemappe og brukes aktivt i jobbsøking, karriereutvikling eller ved realkompetansevurdering. For arbeidsgiveren gir attesten et presist og sammenlignbart bilde av hva den enkelte kan, som gjør det lettere å planlegge kompetanseheving og sette sammen riktig kompetanse i virksomheten. Og for kursarrangørene og organisasjonene gir attesten et felles språk for å dokumentere og synliggjøre verdien av opplæringen de tilbyr, noe som også styrker dialogen med myndighetene om hvordan denne innsatsen bør verdsettes.

Susanne, du leder arbeidsgruppen for prosjektet om kompetanseattester i Kompetanseforbundet. Hva er egentlig den største utfordringen i dagens arbeidsliv og frivillighet som disse attestene skal løse?

– Den største utfordringen er at mye av den kompetansen som faktisk bygges opp – i bedrifter, i organisasjoner og i frivilligheten – ikke er synlig. Vi dokumenterer i dag ofte at folk har deltatt på et kurs, men sjelden hva de faktisk har lært og kan gjøre etterpå.

Kurstilbudet er dessuten fragmentert: informasjon om kurs ligger i hver sin silo, det finnes ingen felles forståelse av hva «grunnleggende» eller «avansert» kompetanse betyr fra én bransje til en annen, og verken arbeidsgivere, HR-avdelinger eller frivillige organisasjoner har et godt nok språk eller datagrunnlag til å bruke denne kompetansen strategisk.

Resultatet er at reell kompetanse – som er helt avgjørende for både virksomheter og for frivillig innsats – får lavere verdi enn den fortjener, for den enkelte og for samfunnet.

Kompetanseattestene er vårt forsøk på å svare på nettopp dette: et presist og troverdig språk for å beskrive læringsutbytte, uavhengig av om opplæringen skjedde på en arbeidsplass, i et studieforbund eller i en frivillig organisasjon.

Erfaringer fra pilotene

Denne type dokumentasjon angår ikke bare det tradisjonelle næringslivet, men i høy grad også frivillig sektor der tusenvis av mennesker tilegner seg avgjørende kompetanse hver eneste dag. Hvilke erfaringer har dere gjort dere så langt fra pilotene med å overføre læringsutbytte til praksisnære rammeverk som fungerer på tvers av sektorer?

– Det tydeligste vi har lært så langt, er at grunnmodellen – tre forenklede nivåer og læringsutbytte beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse – fungerer som et felles språk på tvers av svært forskjellige fagområder, men at den alltid må kobles til hver enkelt kontekst for å bli meningsfull. Et kurs innen et praktisk fagområde krever en helt annen beskrivelse av praktiske ferdigheter enn et språkkurs eller et lederutviklingskurs i en frivillig organisasjon.

Vi ser også at tverrgående arbeidslivskompetanse (eller soft skills) er mer vanskelig å beskrive på en presist og praksisnær måte. Risikoen er enten at beskrivelsene blir for vage til å være til nytte, eller så generelle at de ikke fanger det som faktisk skjer i praksis. Løsningen har vært å knytte den kompetansen til observerbare handlinger i en konkret arbeids- eller aktivitetssituasjon, i stedet for å beskrive egenskaper eller holdninger løsrevet fra handling.

Pilotene har allerede testet ut modellene i praksis innenfor vidt forskjellige områder – fra «Helsenorsk» hos Tirna og «Lede effektive byggeplasser» hos Byggmesterforbundet, til norskopplæring hos AOF Østlandet. Hva har vært de viktigste læringspunktene så langt?

– Det er viktig å presisere at pilotfasen ikke er avsluttet. Men, når det er sagt har vi allerede noen funn vi kan dele.

For det første: Man må bruke litt tid for å sette seg inn i hvordan man skriver gode læringsutbyttebeskrivelser – det er ikke noe man «bare kan». For det andre: digitale løsninger for å utstede og lagre attester må velges tidlig i prosessen, da blir det enklere i prosessen videre. For det tredje: deltakerne selv opplever attesten som mer forståelig og motiverende når den er koblet til konkrete, observerbare arbeidssituasjoner, og ikke bare til en generell kursbeskrivelse.

I prosjektet er det også tatt i bruk moderne verktøy, som KI-agenter for å strukturere kursmateriell og utarbeide førsteutkast til studieplaner og læringsutbytter. Hvordan sikrer dere at den faglige kvaliteten og den menneskelige kontrollen ivaretas i denne prosessen?

– Der vi bruker KI, er det som et hjelpemiddel til å lage strukturerte førsteutkast – det kan spare tid, særlig når en kurstilbyder skal omsette en eksisterende kursbeskrivelse og studieplaner til et format med narrativ innledning, læringsutbytte og nivåmerking. Men et førsteutkast er akkurat det: et utkast.

Alt innhold som skal inn i en kompetanseattest, går gjennom en fast kvalitetssikring der vi stiller det samme kontrollspørsmålet som ligger til grunn for hele modellen vår: gir denne beskrivelsen en ekstern leser – for eksempel en arbeidsgiver – tilstrekkelig informasjon til å forstå hva kvalifikasjonen innebærer, hvilket nivå den har, og hvor den kan anvendes? Det er alltid en fagperson, ikke et verktøy, som vurderer om handlingsverbene er observerbare og etterprøvbare, og om det er samsvar mellom narrativ tekst, læringsutbytte og nivå, før noe attesteres.

Betydning for SFLLs medlemsorganisasjoner, frivillige og voksne lærende

Som styreleder i Studieforbundet Livslang Læring (SFLL) ser du dette også fra studieforbundenes perspektiv. Hvilken betydning kan kompetanseattester få for våre medlemsorganisasjoner, frivillige og voksne lærende over hele landet?

– Studieforbundene når svært mange mennesker hvert år – i 2022 leverte studieforbundene under Kunnskapsdepartementet nærmere 10 000 etterutdanningstilbud til rundt 150 000 deltakere – og mye av denne læringen har til nå vært vanskelig å ta med seg videre, fordi den ikke er dokumentert i et format arbeidsgivere eller andre utdanningsaktører kjenner igjen.

For våre medlemsorganisasjoner betyr kompetanseattestene en mulighet til å synliggjøre verdien av kursene de allerede holder, og til å vise – med et felles og gjenkjennelig språk – hvordan opplæringsvirksomheten bidrar til reell kompetanseheving i samfunns- og arbeidsliv. For den enkelte handler det om verdighet og mulighet: en tillitsvalgt, en instruktør eller en ansatt som har tatt et kortere kurs på kveldstid, skal kunne dokumentere det de faktisk har lært, på linje med andre former for kompetanse.

Det styrker også hele studieforbundssektorens dialog med myndighetene, fordi vi kan vise – med et presist språk – hva denne læringen faktisk består av, og dermed hvorfor den er verdt å finansiere og videreutvikle. Særlig muligheten å dokumentere etterlyst arbeidslivskompetanse (eller soft skills) er noe som kommer til å bli viktigere og viktigere framover.

Prosjektet har utviklet en egen veileder med en ti-stegs modell fra studieplan til ferdig attest. Hva er oppfordringen din til andre kurstilbydere, frivillige organisasjoner og fagmiljøer som vurderer å koble seg på dette arbeidet fremover?

– Vi har utviklet en praktisk modell i ti steg som tar en kurstilbyder fra en eksisterende studieplan til en ferdig kompetanseattest: man avklarer først hva attesten skal dokumentere og hvem den er for, beskriver målgruppe og arbeidskontekst, fastsetter nivå, og definerer læringsutbyttet innen kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Deretter skriver man en kort narrativ innledning, beskriver praktiske ferdigheter og soft skills som observerbare handlinger, velger og dokumenterer vurderingsform, fyller inn nødvendige metadata – og til slutt kvalitetssikrer man hele teksten opp mot et sett kontrollspørsmål før attesten tas i bruk.

Min oppfordring til andre kurstilbydere, frivillige organisasjoner og fagmiljøer er: dere trenger ikke å finne opp alt selv, og dere trenger ikke å vente på en ferdig nasjonal ordning for å begynne. Modellen er laget for å bygge på det dere allerede har – egne kurs, egen fagkunnskap, egne vurderingsformer – og gjøre det synlig i et format andre kan forstå og stole på.

Det viktigste bidraget dere kan gi inn i det videre arbeidet, er å dele egne erfaringer: hvor modellen fungerer godt, og hvor den må justeres for å passe deres fagområde. Det er gjennom flere og bredere piloter, på tvers av bransjer og på tvers av arbeidsliv og frivillighet, at vi får en ordning som faktisk fungerer i praksis – ikke bare på papiret.

Panelet står samlet foran roll-ups

«Kjeltringer har ikke Mesterbrev» 

By

On 31 august, 2026

In SFLL medlem

Norge trenger flere boliger. Samtidig kan svakere kvalifikasjonskrav gjøre det enklere for useriøse aktører å slippe til. Bygghåndverk Norge vil gjøre håndverkernes kompetanse synlig og etterprøvbar.

Bygghåndverk Norge samler Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murermestres Landsforening. Under Arendalsuka satte de arbeidslivskriminalitet, kompetanse og seriøsitet på dagsordenen gjennom arrangementet «Kjeltringer har ikke mesterbrev».

Fra venstre: stortingsrepresentant Morten Sandanger (Ap), Robert Steen i Bygghåndverk Norge, Vidar Sagmyr i Byggebransjens Uropatrulje, stortingsrepresentant Anna Molberg (H), Joachim Espe fra Fellesforbundet og Økokrim-sjef Pål Lønseth. Foto: Nucleus

Flere boliger må også være trygge boliger

Regjeringen vil redusere statlige krav og forenkle byggeprosessen. Den har også foreslått endringer i reglene for tilsyn, kontroll og kvalifikasjoner.

Forslaget innebærer at myndighetene bare skal stille kvalifikasjonskrav på områder med særlig betydning for liv, helse, sikkerhet og miljø. Utførende fag som taktekking og anleggsarbeid vil ikke få slike krav.

Forenkling kan gi raskere og rimeligere boligbygging. Svakere krav til dem som utfører arbeidet kan samtidig øke risikoen for byggefeil, utrygge arbeidsforhold og arbeidslivskriminalitet.

Seriøse bedrifter investerer i fagutdanning, lærlinger og oppdatert kompetanse. Da må systemet hjelpe kundene og oppdragsgiverne med å skille dem fra aktører som kutter kostnader gjennom ufaglært arbeid og lovbrudd.

Mesterbrevet gjør kompetansen synlig

Et mesterbrev dokumenterer fag- eller svennebrev, relevant praksis og gjennomført mesterutdanning eller tilsvarende utdanning. Mesteren har dermed dokumentert kompetanse både som fagperson og leder.

Tydelige kvalifikasjonskrav beskytter forbrukerne og gir seriøse virksomheter mer rettferdig konkurranse. En autorisasjonsordning og et nasjonalt håndverkerregister kan gjøre det enklere å kontrollere hvem som faktisk har kompetansen de markedsfører.

Kompetansen må utvikles gjennom hele yrkeslivet

Fagbrev og mesterbrev danner et solid grunnlag. Nye byggemetoder, materialer, klimakrav og regler krever også faglig oppdatering gjennom hele yrkeslivet. Gjennom kurs og etterutdanning kan fagarbeidere, ledere og bedrifter holde kompetansen oppdatert. Slik bidrar livslang læring til bedre bygg, tryggere arbeidsplasser og større tillit til håndverksfagene.

Visste du at?

  1. 84 prosent av søkerne til læreplass i bygg- og anleggsteknikk fikk lærekontrakt i 2025. Antallet nye lærlinger økte igjen etter to år med nedgang som følge av lav aktivitet i bransjen. Seriøse og kompetente bedrifter er avgjørende for å utdanne fagarbeiderne Norge trenger.
  2. Regjeringen foreslår å fjerne kvalifikasjonskravene til flere utførende fag, blant annet taktekking og anleggsarbeid. Kravene skal konsentreres om områder med særlig betydning for liv, helse, sikkerhet og miljø.
  3. Bygg og anlegg er blant næringene med flest alvorlige arbeidsulykker og dødsulykker. Kompetanse, faglig ledelse og tydelig ansvar har derfor direkte betydning for sikkerheten på arbeidsplassen.
  4. Mesterbrevet er en formell, høyere yrkesfaglig lederkvalifikasjon. Den bygger på fag- eller svennebrev, relevant praksis og mesterutdanning eller tilsvarende utdanning.

En mester utvikler kompetansen til flere. Mesterkvalifikasjonen omfatter faglig ledelse og ansvar for opplæring av lærlinger og svenner. Investeringen styrker dermed hele virksomheten og neste generasjon fagarbeidere.

illustrasjon av medalje.

Webinar: Kompetanseattester i Norge — status, veileder og erfaringer fra pilotene

By

On 27 august, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Torsdag 3. september kl. 14.00–15.30 inviterer Kompetanseforbundet og prosjektgruppen for Kompetanseattester i Norge til åpent webinar om erfaringene fra pilotene og hvordan din organisasjon kan ta i bruk løsningen. Åpent for alle i studieforbundsordningen under Kunnskapsdepartementet — deltakelse via Microsoft Teams.

Prosjektet «Micro-credentials (kompetanseattester) på norsk / Synliggjøring av etterutdanning» har jobbet siden 2024 med å utvikle en norsk løsning for digitale kompetanseattester — små, verifiserbare bevis på gjennomført kurs eller opplæring, som kursdeltakeren kan bruke i CV, LinkedIn-profil eller mot arbeidsgiver.

En sentral del av arbeidet har vært å sikre at løsningen faktisk er relevant, forståelig og nyttig for de som skal ta den i bruk — både studieforbundene selv, medlemsorganisasjonene og den enkelte kursdeltaker i studieforbundsordningen under Kunnskapsdepartementet.

På webinaret får du overordnet status for prosjektet, en gjennomgang av den nye veilederen med tilhørende materiell, samt erfaringer fra pilotene som har testet løsningen i praksis.

Agenda

  • Overordnet informasjon om prosjektet
  • Presentasjon av veilederen og tilhørende materiell
  • Erfaringer fra pilotene
  • Spørsmål og svar

Webinaret passer for alle som ønsker mer informasjon om Kompetanseattester i Norge — prosjektet, hva som er utviklet så langt, og hvordan arbeidet kan tas i bruk i din organisasjon.

Del gjerne invitasjonen videre

Send denne saken videre til kollegaer eller andre i organisasjonen som bør delta eller kjenne til arbeidet med Kompetanseattester. Webinaret er åpent for alle, uten påmelding.

Arrangeres av Kompetanseforbundet i samarbeid med prosjektgruppen for Kompetanseattester i Norge, med Studieforbundet livslang læring, Akademisk studieforbund og Studieforbundet næring og samfunn som avsendere til sine medlemmer.

Mer informasjon her

Arrangement på Arendalsuka av Lær Kidsa koding. Torgeir Waterhouse innleder.

KI gjør teknologiforståelse viktigere

By

On 14 august, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Vår medlemsorganisasjon Lær Kidsa Koding gir barn kunnskap til å forstå og forme teknologien. Samtidig får ungdom over 14 år jobberfaring når de lærer yngre barn å kode. Men trenger vi egentlig å lære de nye generasjonene å programmere når et barn kan få KI til å skrive kode på sekunder?

Fra forbruker til skaper

Ja. Alle lærer å skrive, selv om få blir forfattere. På samme måte trenger alle et grunnleggende språk for teknologi.

Når barn skriver kode selv, lærer de å dele opp et problem, gi maskinen presise instrukser og undersøke hvorfor resultatet ble feil. De ser hvordan algoritmer bruker data og hvordan menneskelige valg former teknologien.

KI kan produsere kode. Fagkunnskap avgjør hva som bør bygges, om løsningen virker og hvilke konsekvenser den får. Praktisk koding gir barn grunnlaget for å stille bedre spørsmål og vurdere svarene de får.

Slik flytter barna seg fra forbrukere til skapere.

Eldre barn lærer de yngre

Lær Kidsa Koding gir ungdom fra 14 år opplæring og ansvar for å holde kodekurs for yngre barn. Ungdommene får jobberfaring med planlegging, undervisning, samarbeid og problemløsing. De yngre barna møter rollemodeller som nylig har lært det samme selv.

Medlemskap i SFLL gir rett til gratis lokaler

Medlemskapet i SFLL gir Lær Kidsa Koding mer enn tilgang til kurstilskudd. For kurs som får tilskudd gjennom studieforbundet, sikrer voksenopplæringsloven § 7 medlemsorganisasjonen rett til gratis bruk av offentlig finansierte undervisningslokaler.

Vil dere starte et kodekurs? Les Lær Kidsa Kodings veiledning.

Les også om Lær Kidsa Kodings arrangement under Arendalsuka: «Hvordan dyrker vi neste generasjons tek-talenter midt i KI-angsten?».

Visste du at?

Innledning fra CICERO-forsker Bjørn Samset om klimaendringer som kommer, ekstremvær og konsekvenser

Vi kommer til å bli overrasket av været igjen

By

On 14 august, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Klimaendringene flytter regnet, vinden og brannfaren ut av mønstrene vi har bygget beredskapen rundt. Derfor må vi forberede både husholdningene, lokalsamfunnene og de frivillige organisasjonene på hendelser vi ennå ikke har opplevd.

En skogbrann i Flatanger i januar. Regn på en tid av året da bakken pleier å være dekket av snø. Vind fra en retning der bebyggelse og strømnett vanligvis ligger i le.

Klimaendringene gir oss flere slike hendelser. Været kan ligne på noe vi kjenner, samtidig som tidspunktet, styrken eller retningen skaper andre konsekvenser.

Dette var det sentrale poenget under arrangementet Hva gjør klimaendringene med den frivillige beredskapen?, arrangert av CICERO og Røde Kors under Arendalsuka.

Klimaforsker Bjørn H. Samset viste til at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med rundt 1,3–1,4 grader siden 1850. Den mest sannsynlige utviklingen bringer oss mot mellom to og tre graders oppvarming før århundret er omme.

Dette er et globalt gjennomsnitt. Vi møter temperaturøkningen som endringer i været der vi bor.

Regn, vind og brann på nye måter

Varmere luft kan inneholde mer fuktighet. Dermed kan et regnvær slippe fra seg større mengder vann på kortere tid.

Et område kan få regn i en måned der regn er vanlig, men motta flere ganger normal mengde i løpet av noen timer. Avløp, bekker og jordsmonn får ikke tid til å ta unna vannet.

Tidspunktet betyr også noe. Regn som faller på snø eller frossen mark i januar, får andre følger enn regn i mai. Vannet kan renne raskt av, smelte snø, fryse til is eller utløse flom og skred. En snøfattig vinter kan samtidig etterlate tørr vegetasjon ubeskyttet. Brannen i Flatanger i januar 2014 viste at en stor skog- og lyngbrann også kan oppstå midtvinters.

Meteorologisk institutt viser at Norge allerede har fått mer nedbør, flere dager med kraftig regn og endringer i hvilke årstider nedbøren kommer.

Det samme gjelder vinden. Trær, kraftlinjer, havner og bygninger er tilpasset vindretningene som har dominert lokalt. Et kraftig lavtrykk fra en uvant retning kan derfor gjøre stor skade på steder som vanligvis ligger skjermet.

Dette er viktig læring: klimaendringene vil gi oss overraskelser.

Beredskapen må derfor undersøke hva som kan skje, også når hendelsen virker lite sannsynlig. Historiske erfaringer må suppleres med øvelser for uvante kombinasjoner av vind, nedbør, tørke, brann og bortfall av infrastruktur.

Når helikopteret står, må noen gå

Ekstremvær øker samtidig kravene til de frivillige redningsmannskapene. Terrenget blir vanskeligere å bevege seg i, oppdragene varer lenger og risikoen øker.

Når været stanser helikoptrene, må frivillige mannskaper løse mer av oppdraget fra bakken. Det stiller nye krav til opplæring, utstyr og samhandling med nødetatene.

Erfaringene fra Agder viser også hvor bredt behovet kan bli. Under det kraftige snøværet i januar 2024 mottok Røde Kors i Arendal 402 henvendelser. Omtrent halvparten kom fra mennesker som trengte noen å snakke med.

En krise skaper dermed behov for redning, transport, informasjon, trygghet og menneskelig kontakt. Det krever flere deler av frivilligheten enn hjelpekorpsene alene.

Samarbeidet må være på plass før været slår om. Avtaler, felles kommunikasjonskanaler og øvelser avgjør om organisasjonene finner hverandre når mobilnettet svikter, veiene stenger eller flere hendelser oppstår samtidig.

Egenberedskap gir hjelpen større rekkevidde

Ekstremvær kan slå ut strøm, vann, betalingssystemer, mobilnett og transport. Det kan også hindre ambulansen i å komme fram.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at flest mulig skal kunne klare seg selv i én uke. Da kan kommunene, nødetatene og de frivillige prioritere mennesker som trenger hjelp raskt.

Hver husstand bør ha vann, mat, varme, nødvendige medisiner og en måte å motta informasjon på dersom strømmen og nettet forsvinner. Mennesker som er avhengige av medisinsk utstyr, transport eller jevnlig behandling, trenger en plan tilpasset sin situasjon.

Den mentale forberedelsen betyr også noe. Vi må vite at hjelpen kan ta lengre tid enn vanlig, og ha tenkt gjennom hva vi gjør mens vi venter.

Beredskap må helt ned til nabolaget

En kommunal plan kan ikke alene fange opp alle behov og ressurser. Kunnskapen finnes også i borettslaget, bygda, lokallaget og brukerorganisasjonene.

Der vet noen hvem som trenger hjelp ved en evakuering. Andre kjenner mennesker som er avhengige av elektrisk medisinsk utstyr, tegnspråklig informasjon eller tilrettelagt transport. Noen har aggregat, båt, førstehjelpskompetanse eller tilgang til et lokale der folk kan møtes.

Alle lokalsamfunn og brukergrupper bør ha tenkt gjennom hvordan en krise kan ramme dem, hvordan de mottar informasjon og hvilken rolle de kan spille. Denne kunnskapen må inn i kommunenes planer og øvelser.

Studieforbundene og medlemsorganisasjonene kan gjøre beredskap til praktisk læring. Vi har lokale nettverk, møteplasser og infrastruktur for opplæring. Gjennom kvalitetssikrede studieplaner, kurs og øvelser kan erfaringer fra ett sted deles og tas i bruk andre steder.

Studieforbundet Livslang Læring takker medlemsorganisasjonen Norges Røde Kors med å løfte den frivillige beredskapen inn i klimadebatten. Arbeidet viser hvorfor organisasjonene må få en tydelig plass når kommunene planlegger og øver.

Ta samtalen på neste møte

Bruk neste styremøte, kurs eller medlemsmøte til å avklare fire spørsmål:

  • Hvordan mottar vi informasjon dersom strømmen og mobilnettet forsvinner?
  • Hvem i nærmiljøet kan trenge hjelp?
  • Hvilke lokaler, ressurser og ferdigheter kan vi bidra med?
  • Hvem har vi kontakt med i kommunen og de lokale beredskapsorganisasjonene?

Når svarene finnes før krisen, får både egenberedskapen og den offentlige beredskapen større rekkevidde.

Visste du at?

  • Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med rundt 1,3–1,4 grader siden 1850.
  • Norge mottar i gjennomsnitt 20 prosent mer nedbør enn ved begynnelsen av 1900-tallet.
  • Styrtregn kan bli omtrent sju prosent mer intenst for hver grad temperaturen stiger.
  • Røde Kors i Arendal mottok 402 henvendelser under snøværet i januar 2024. Omtrent halvparten trengte noen å snakke med.
  • Norske myndigheter anbefaler at flest mulig kan dekke egne grunnleggende behov i én uke.
Panelet belyser unges kompetansebygging i NMF. På scenen: Per Einar Fon Ordstyrer Avd. Barn- unge og vekst, Norges Musikkorps Forbund Marthe Maareid-Johansen Student Steinar Evensen Social innovator, Synchrocity

Når korpset kommer på CV-en, blir veien til jobb kortere

By

On 14 august, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Norges Musikkorps Forbund gir kompetansen fra korpset et språk arbeidslivet forstår. Slik kan flere unge få vist hva de kan – og få den første muligheten arbeidsgiverne etterspør.

«Spilt i korps i ti år» sier lite om hva en ungdom faktisk har gjort.

I løpet av disse årene kan ungdommen ha ledet andre, håndtert penger, organisert reiser og hatt ansvar for arrangementer. Likevel blir erfaringen gjerne stående som en fritidsaktivitet på CV-en.

Dette var utgangspunktet for arrangementet Fra fritid til fremtid – ungdom i frivilligheten, hverdagsdemokrati i praksis og å bli jobbklar under Arendalsuka.

Samtalen viste hvor mye arbeidsrelevant kompetanse som utvikles i frivilligheten, og hvor lite av den arbeidsgiverne får se. Norges Musikkorps Forbund (NMF) har utviklet verktøy som kan gjøre denne kompetansen synlig.

Korpset gir arbeidslivet kompetanse

Korps gi kompetanse i logistikk, lytting, jobbe frem et felles og komplisert produkt, utholdenhet, robusthet og kommunikasjon. Korpset gir også trening i hverdagsdemokrati. Medlemmene diskuterer prioriteringer, fordeler ressurser og tar beslutninger sammen. De lærer å argumentere for egne synspunkter, lytte til andre og følge opp det fellesskapet har bestemt, selv om man er uenige.

Dette er kompetanse arbeidsgivere trenger. Utfordringen oppstår når ungdommen skal forklare hva korpserfaringen betyr i arbeidslivet.

NMF har utviklet Korpskompasset og MinKorpsCV i samarbeid med Karrierepasset. Verktøyene tar utgangspunkt i oppgaver og ansvar ungdommen allerede har hatt. Erfaringene kan dermed beskrives som kompetanse i en jobbsøknad, på en CV eller i et intervju.

Løsningen gir ungdommen bedre forståelse av hva de kan. Arbeidsgiveren får et bedre grunnlag for å vurdere kandidaten. Korpset får samtidig dokumentert verdien av læringen som skjer i organisasjonen.

En medlemsorganisasjon som åpner veien til arbeidslivet

Studieforbundet Livslang Læring vil gratulere NMF med å løfte fram kompetansen unge utvikler i korpset. Det er studieforbundet som har ansvaret ovenfor Kunnskapsdepartementet å kvalitetsikre studieplaner, rapportere kursaktivitet og sørge for fordeling av statens opplæringstilskudd og fylkenes tilskudd til voksenopplæringen.

Visste du at?

  • NMF har 62 197 medlemmer fordelt på 1 581 medlemskorps.
  • 8 561 medlemmer bidrar som frivillige, styremedlemmer, dirigenter eller instruktører.
  • Et styreverv i korps kan gi erfaring med økonomi, personalansvar, avtaler og arrangementsledelse.
  • Korpset gir unge praktisk erfaring med demokratiske beslutninger og ansvar for fellesskapet.
  • NMF vil utvikle arbeidsoppgaver også for unge som ikke spiller, blant annet innen produksjon, logistikk, kommunikasjon og inkluderingsarbeid.

Arendalsuka. Pollen (havna) er full av båter, mennesker tar en pause på bryggekanten.

Vi lykkes med Arendalsuka først når vi kommer hjem

By

On 14 august, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Studieforbundene samler, kvalitetssikrer og fordeler statsstøtte til ideelle organisasjoners kompetansearbeid i Norge.

Våre 38 medlemsorganisasjoner gjennomførte over 50 arrangementer i løpet av Arendalsuka. SFLL deltar på de fleste av arrangementene med mål om å se mønstre på tvers og identifisere potensial for intern samhandling rundt de samme utfordringene. Samtidig oppdateres vår forståelse av studieforbundsordningen i et sivilsamfunn i endring.

Årets samtaler kommer tettere på formålsparagrafene våre – både i voksenopplæringsloven og i vår egen organisasjon – enn på lenge.

  • Ulikheten øker.
  • De demokratiske musklene våre er svekket.
  • Kunnskapsutviklingen i grunnskolen går i feil retning.
  • Klimaendringene krever at vi øker trådtettheten i samfunnet.
  • Vi må kjenne naboene våre, dele kunnskap og utveksle informasjon om hvoran vi lykkes i nabolaget når krisen rammer.
  • Vi må kunne lære av hverandre, organisere oss og handle sammen på grunn av den urolige verden som nå omgir oss.

Vi kommer hjem fra Arendal med skjerpede sanser og en sterkere bevissthet om samfunnsansvaret vårt. Nå må vi levere ekstra godt på det.

Fra læringspunkter til handling

Etterarbeidet begynner når vi spør hva samtalene krever av oss. Noen læringspunkter skal endre retningen vår. Andre kan styrke arbeid som allerede pågår. Mange gode møter trenger bare rask og enkel oppfølging for å utvikle seg videre.

Derfor skal vi:

  • lete etter mønstre på tvers av samtalene. Når mennesker fra ulike sektorer beskriver den samme uroen med forskjellige ord, kan vi ha oppdaget en samfunnsutfordring som mangler en felles forståelse
  • oversette utfordringene til læringsbehov. Hvis demokratiet svekkes, hva trenger folk å lære for å delta? Hvis klimaet endrer hverdagen vår, hvilken kunnskap må deles lokalt? Hvis ulikheten øker, hvem får ikke tilgang til arenaene der kunnskap, nettverk og tillit bygges?
  • undersøke hvem som allerede har en del av svaret. Blant våre 38 medlemsorganisasjoner finnes erfaringer, metoder og møteplasser som sjelden blir sett i sammenheng. Vår oppgave er å koble dem
  • oppdage hvem vi ikke hørte. Arendalsuka samler mange stemmer, men langt fra alle. Hvem ble omtalt uten selv å være til stede? Hvilke erfaringer må vi aktivt hente inn når vi kommer hjem?
  • skille gode ideer fra ideer som faktisk kan flytte noe. Vi må spørre hvor studieforbundene har en egen rolle, hvem vi kan nå som andre ikke når, og hva organisert læring kan utløse av handling
  • gjøre tilfeldige møter til forpliktende samarbeid. En god samtale har liten verdi dersom ingen tar neste kontakt. Hvert viktig spor må få en ansvarlig person, et første skritt og en dato for oppfølging
  • booke møtene vi avtalte muntlig, mens samtalen fortsatt er fersk
  • sende det vi lovet. En lenke, en introduksjon eller et dokument bør videreformidles med en gang. Små løfter som innfris, bygger videre samarbeid
  • koble nye kontakter til arbeid som allerede pågår. En god kontakt skal inn i riktig prosjekt eller deles med den medlemsorganisasjonen som kan bruke den – uten å opprette et nytt initiativ
  • velge ut de tre innsiktene som faktisk bør påvirke planen vår. De tas inn i neste styre- eller arbeidsmøte med ett spørsmål: Hva skal vi gjøre annerledes som følge av dette?

Voksenopplæringens formålsparagraf og mål

§ 1.Formål

Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organisert kursaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.

Loven skal ivareta opplæring og deltakelse i frivillige organisasjoner, bidra til å bevare et mangfoldig kulturliv og ta vare på kulturarven gjennom læring.

§ 4.Overordnede mål for studieforbundenes kursaktivitet

Studieforbundene skal drive sin kursaktivitet på grunnlag av minst ett av følgende overordnede mål:

a. å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
b. å senke terskelen for læring og deltakelse i frivillige organisasjoner.
c. å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.
d. å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
e. å styrke kulturelt mangfold og bevare kulturarven gjennom læring.
f. å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.
0 Endret ved lov 19 juni 2020 nr. 91 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2710).

Sammen utløser vi gode krefter

Hvilke nyttige grep gjør du som en del av ditt etterarbeid? Ta gjerne en kort prat med oss i SFLL om du ser muligheter for felles innsats om dette viktige samfunnsoppdraget.

Les mer fra vår deltakelse på Arendalsuka:

Når beredskapen øves med døve, blir den bedre for alle | Røde Kors og Norsk Folkehjelp
Dette spør folk om demens – og dette vet vi nå | Nasjonalforeningen for folkehelsen
Vi kommer til å bli overrasket av været igjen | Røde Kors
Når korpset kommer på CV-en, blir veien til jobb kortere | Norges Musikkorps Forbund – NMF
KI gjør teknologiforståelse viktigere | Lær Kidsa Koding

Page 1 of 2

Next

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén