Stikkord: Kompetansepolitikk Page 1 of 2

In Nyheter, Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Vår medlemsorganisasjon Lær Kidsa Koding gir barn kunnskap til å forstå og forme teknologien. Samtidig får ungdom over 14 år jobberfaring når de lærer yngre barn å kode. Men trenger vi egentlig å lære de nye generasjonene å programmere når et barn kan få KI til å skrive kode på sekunder?

Fra forbruker til skaper

Ja. Alle lærer å skrive, selv om få blir forfattere. På samme måte trenger alle et grunnleggende språk for teknologi.

Når barn skriver kode selv, lærer de å dele opp et problem, gi maskinen presise instrukser og undersøke hvorfor resultatet ble feil. De ser hvordan algoritmer bruker data og hvordan menneskelige valg former teknologien.

KI kan produsere kode. Fagkunnskap avgjør hva som bør bygges, om løsningen virker og hvilke konsekvenser den får. Praktisk koding gir barn grunnlaget for å stille bedre spørsmål og vurdere svarene de får.

Slik flytter barna seg fra forbrukere til skapere.

Eldre barn lærer de yngre

Lær Kidsa Koding gir ungdom fra 14 år opplæring og ansvar for å holde kodekurs for yngre barn. Ungdommene får jobberfaring med planlegging, undervisning, samarbeid og problemløsing. De yngre barna møter rollemodeller som nylig har lært det samme selv.

Medlemskap i SFLL gir rett til gratis lokaler

Medlemskapet i SFLL gir Lær Kidsa Koding mer enn tilgang til kurstilskudd. For kurs som får tilskudd gjennom studieforbundet, sikrer voksenopplæringsloven § 7 medlemsorganisasjonen rett til gratis bruk av offentlig finansierte undervisningslokaler.

Vil dere starte et kodekurs? Les Lær Kidsa Kodings veiledning.

Les også om Lær Kidsa Kodings arrangement under Arendalsuka: «Hvordan dyrker vi neste generasjons tek-talenter midt i KI-angsten?».

Visste du at?

Medlemsorganisasjoner i studieforbund har lovfestet rett til gratis offentlige undervisningslokaler for kurs med tilskudd etter voksenopplæringsloven.
Studieforbundsordningen har en aldersgrense på 14 år for kursdeltakere som inngår i tilskuddsgrunnlaget.
Programmering og algoritmisk tenkning inngår i flere fag i grunnskolen.
Lærerne i en nasjonal evaluering oppga at de manglet kompetanse og trygghet i programmering.
Regjeringen skal legge fram en nasjonal strategi for realfag og teknologi i 2027.

Innledning fra CICERO-forsker Bjørn Samset om klimaendringer som kommer, ekstremvær og konsekvenser

Vi kommer til å bli overrasket av været igjen

Klimaendringene flytter regnet, vinden og brannfaren ut av mønstrene vi har bygget beredskapen rundt. Derfor må vi forberede både husholdningene, lokalsamfunnene og de frivillige organisasjonene på hendelser vi ennå ikke har opplevd.

En skogbrann i Flatanger i januar. Regn på en tid av året da bakken pleier å være dekket av snø. Vind fra en retning der bebyggelse og strømnett vanligvis ligger i le.

Klimaendringene gir oss flere slike hendelser. Været kan ligne på noe vi kjenner, samtidig som tidspunktet, styrken eller retningen skaper andre konsekvenser.

Dette var det sentrale poenget under arrangementet Hva gjør klimaendringene med den frivillige beredskapen?, arrangert av CICERO og Røde Kors under Arendalsuka.

Klimaforsker Bjørn H. Samset viste til at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med rundt 1,3–1,4 grader siden 1850. Den mest sannsynlige utviklingen bringer oss mot mellom to og tre graders oppvarming før århundret er omme.

Dette er et globalt gjennomsnitt. Vi møter temperaturøkningen som endringer i været der vi bor.

Regn, vind og brann på nye måter

Varmere luft kan inneholde mer fuktighet. Dermed kan et regnvær slippe fra seg større mengder vann på kortere tid.

Et område kan få regn i en måned der regn er vanlig, men motta flere ganger normal mengde i løpet av noen timer. Avløp, bekker og jordsmonn får ikke tid til å ta unna vannet.

Tidspunktet betyr også noe. Regn som faller på snø eller frossen mark i januar, får andre følger enn regn i mai. Vannet kan renne raskt av, smelte snø, fryse til is eller utløse flom og skred. En snøfattig vinter kan samtidig etterlate tørr vegetasjon ubeskyttet. Brannen i Flatanger i januar 2014 viste at en stor skog- og lyngbrann også kan oppstå midtvinters.

Meteorologisk institutt viser at Norge allerede har fått mer nedbør, flere dager med kraftig regn og endringer i hvilke årstider nedbøren kommer.

Det samme gjelder vinden. Trær, kraftlinjer, havner og bygninger er tilpasset vindretningene som har dominert lokalt. Et kraftig lavtrykk fra en uvant retning kan derfor gjøre stor skade på steder som vanligvis ligger skjermet.

Dette er viktig læring: klimaendringene vil gi oss overraskelser.

Beredskapen må derfor undersøke hva som kan skje, også når hendelsen virker lite sannsynlig. Historiske erfaringer må suppleres med øvelser for uvante kombinasjoner av vind, nedbør, tørke, brann og bortfall av infrastruktur.

Når helikopteret står, må noen gå

Ekstremvær øker samtidig kravene til de frivillige redningsmannskapene. Terrenget blir vanskeligere å bevege seg i, oppdragene varer lenger og risikoen øker.

Når været stanser helikoptrene, må frivillige mannskaper løse mer av oppdraget fra bakken. Det stiller nye krav til opplæring, utstyr og samhandling med nødetatene.

Erfaringene fra Agder viser også hvor bredt behovet kan bli. Under det kraftige snøværet i januar 2024 mottok Røde Kors i Arendal 402 henvendelser. Omtrent halvparten kom fra mennesker som trengte noen å snakke med.

En krise skaper dermed behov for redning, transport, informasjon, trygghet og menneskelig kontakt. Det krever flere deler av frivilligheten enn hjelpekorpsene alene.

Samarbeidet må være på plass før været slår om. Avtaler, felles kommunikasjonskanaler og øvelser avgjør om organisasjonene finner hverandre når mobilnettet svikter, veiene stenger eller flere hendelser oppstår samtidig.

Egenberedskap gir hjelpen større rekkevidde

Ekstremvær kan slå ut strøm, vann, betalingssystemer, mobilnett og transport. Det kan også hindre ambulansen i å komme fram.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at flest mulig skal kunne klare seg selv i én uke. Da kan kommunene, nødetatene og de frivillige prioritere mennesker som trenger hjelp raskt.

Hver husstand bør ha vann, mat, varme, nødvendige medisiner og en måte å motta informasjon på dersom strømmen og nettet forsvinner. Mennesker som er avhengige av medisinsk utstyr, transport eller jevnlig behandling, trenger en plan tilpasset sin situasjon.

Den mentale forberedelsen betyr også noe. Vi må vite at hjelpen kan ta lengre tid enn vanlig, og ha tenkt gjennom hva vi gjør mens vi venter.

Beredskap må helt ned til nabolaget

En kommunal plan kan ikke alene fange opp alle behov og ressurser. Kunnskapen finnes også i borettslaget, bygda, lokallaget og brukerorganisasjonene.

Der vet noen hvem som trenger hjelp ved en evakuering. Andre kjenner mennesker som er avhengige av elektrisk medisinsk utstyr, tegnspråklig informasjon eller tilrettelagt transport. Noen har aggregat, båt, førstehjelpskompetanse eller tilgang til et lokale der folk kan møtes.

Alle lokalsamfunn og brukergrupper bør ha tenkt gjennom hvordan en krise kan ramme dem, hvordan de mottar informasjon og hvilken rolle de kan spille. Denne kunnskapen må inn i kommunenes planer og øvelser.

Studieforbundene og medlemsorganisasjonene kan gjøre beredskap til praktisk læring. Vi har lokale nettverk, møteplasser og infrastruktur for opplæring. Gjennom kvalitetssikrede studieplaner, kurs og øvelser kan erfaringer fra ett sted deles og tas i bruk andre steder.

Studieforbundet Livslang Læring takker medlemsorganisasjonen Norges Røde Kors med å løfte den frivillige beredskapen inn i klimadebatten. Arbeidet viser hvorfor organisasjonene må få en tydelig plass når kommunene planlegger og øver.

Ta samtalen på neste møte

Bruk neste styremøte, kurs eller medlemsmøte til å avklare fire spørsmål:

Hvordan mottar vi informasjon dersom strømmen og mobilnettet forsvinner?
Hvem i nærmiljøet kan trenge hjelp?
Hvilke lokaler, ressurser og ferdigheter kan vi bidra med?
Hvem har vi kontakt med i kommunen og de lokale beredskapsorganisasjonene?

Når svarene finnes før krisen, får både egenberedskapen og den offentlige beredskapen større rekkevidde.

Visste du at?

Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med rundt 1,3–1,4 grader siden 1850.
Norge mottar i gjennomsnitt 20 prosent mer nedbør enn ved begynnelsen av 1900-tallet.
Styrtregn kan bli omtrent sju prosent mer intenst for hver grad temperaturen stiger.
Røde Kors i Arendal mottok 402 henvendelser under snøværet i januar 2024. Omtrent halvparten trengte noen å snakke med.
Norske myndigheter anbefaler at flest mulig kan dekke egne grunnleggende behov i én uke.

Panelet belyser unges kompetansebygging i NMF. På scenen: Per Einar Fon Ordstyrer Avd. Barn- unge og vekst, Norges Musikkorps Forbund Marthe Maareid-Johansen Student Steinar Evensen Social innovator, Synchrocity

Når korpset kommer på CV-en, blir veien til jobb kortere

Norges Musikkorps Forbund gir kompetansen fra korpset et språk arbeidslivet forstår. Slik kan flere unge få vist hva de kan – og få den første muligheten arbeidsgiverne etterspør.

«Spilt i korps i ti år» sier lite om hva en ungdom faktisk har gjort.

I løpet av disse årene kan ungdommen ha ledet andre, håndtert penger, organisert reiser og hatt ansvar for arrangementer. Likevel blir erfaringen gjerne stående som en fritidsaktivitet på CV-en.

Dette var utgangspunktet for arrangementet Fra fritid til fremtid – ungdom i frivilligheten, hverdagsdemokrati i praksis og å bli jobbklar under Arendalsuka.

Samtalen viste hvor mye arbeidsrelevant kompetanse som utvikles i frivilligheten, og hvor lite av den arbeidsgiverne får se. Norges Musikkorps Forbund (NMF) har utviklet verktøy som kan gjøre denne kompetansen synlig.

Korpset gir arbeidslivet kompetanse

Korps gi kompetanse i logistikk, lytting, jobbe frem et felles og komplisert produkt, utholdenhet, robusthet og kommunikasjon. Korpset gir også trening i hverdagsdemokrati. Medlemmene diskuterer prioriteringer, fordeler ressurser og tar beslutninger sammen. De lærer å argumentere for egne synspunkter, lytte til andre og følge opp det fellesskapet har bestemt, selv om man er uenige.

Dette er kompetanse arbeidsgivere trenger. Utfordringen oppstår når ungdommen skal forklare hva korpserfaringen betyr i arbeidslivet.

NMF har utviklet Korpskompasset og MinKorpsCV i samarbeid med Karrierepasset. Verktøyene tar utgangspunkt i oppgaver og ansvar ungdommen allerede har hatt. Erfaringene kan dermed beskrives som kompetanse i en jobbsøknad, på en CV eller i et intervju.

Løsningen gir ungdommen bedre forståelse av hva de kan. Arbeidsgiveren får et bedre grunnlag for å vurdere kandidaten. Korpset får samtidig dokumentert verdien av læringen som skjer i organisasjonen.

En medlemsorganisasjon som åpner veien til arbeidslivet

Studieforbundet Livslang Læring vil gratulere NMF med å løfte fram kompetansen unge utvikler i korpset. Det er studieforbundet som har ansvaret ovenfor Kunnskapsdepartementet å kvalitetsikre studieplaner, rapportere kursaktivitet og sørge for fordeling av statens opplæringstilskudd og fylkenes tilskudd til voksenopplæringen.

Visste du at?

NMF har 62 197 medlemmer fordelt på 1 581 medlemskorps.
8 561 medlemmer bidrar som frivillige, styremedlemmer, dirigenter eller instruktører.
Et styreverv i korps kan gi erfaring med økonomi, personalansvar, avtaler og arrangementsledelse.
Korpset gir unge praktisk erfaring med demokratiske beslutninger og ansvar for fellesskapet.
NMF vil utvikle arbeidsoppgaver også for unge som ikke spiller, blant annet innen produksjon, logistikk, kommunikasjon og inkluderingsarbeid.

Arendalsuka. Pollen (havna) er full av båter, mennesker tar en pause på bryggekanten.

Vi lykkes med Arendalsuka først når vi kommer hjem

In Nyheter, Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Studieforbundene samler, kvalitetssikrer og fordeler statsstøtte til ideelle organisasjoners kompetansearbeid i Norge.

Våre 38 medlemsorganisasjoner gjennomførte over 50 arrangementer i løpet av Arendalsuka. SFLL deltar på de fleste av arrangementene med mål om å se mønstre på tvers og identifisere potensial for intern samhandling rundt de samme utfordringene. Samtidig oppdateres vår forståelse av studieforbundsordningen i et sivilsamfunn i endring.

Årets samtaler kommer tettere på formålsparagrafene våre – både i voksenopplæringsloven og i vår egen organisasjon – enn på lenge.

Ulikheten øker.
De demokratiske musklene våre er svekket.
Kunnskapsutviklingen i grunnskolen går i feil retning.
Klimaendringene krever at vi øker trådtettheten i samfunnet.
Vi må kjenne naboene våre, dele kunnskap og utveksle informasjon om hvoran vi lykkes i nabolaget når krisen rammer.
Vi må kunne lære av hverandre, organisere oss og handle sammen på grunn av den urolige verden som nå omgir oss.

Vi kommer hjem fra Arendal med skjerpede sanser og en sterkere bevissthet om samfunnsansvaret vårt. Nå må vi levere ekstra godt på det.

Fra læringspunkter til handling

Etterarbeidet begynner når vi spør hva samtalene krever av oss. Noen læringspunkter skal endre retningen vår. Andre kan styrke arbeid som allerede pågår. Mange gode møter trenger bare rask og enkel oppfølging for å utvikle seg videre.

Derfor skal vi:

lete etter mønstre på tvers av samtalene. Når mennesker fra ulike sektorer beskriver den samme uroen med forskjellige ord, kan vi ha oppdaget en samfunnsutfordring som mangler en felles forståelse
oversette utfordringene til læringsbehov. Hvis demokratiet svekkes, hva trenger folk å lære for å delta? Hvis klimaet endrer hverdagen vår, hvilken kunnskap må deles lokalt? Hvis ulikheten øker, hvem får ikke tilgang til arenaene der kunnskap, nettverk og tillit bygges?
undersøke hvem som allerede har en del av svaret. Blant våre 38 medlemsorganisasjoner finnes erfaringer, metoder og møteplasser som sjelden blir sett i sammenheng. Vår oppgave er å koble dem
oppdage hvem vi ikke hørte. Arendalsuka samler mange stemmer, men langt fra alle. Hvem ble omtalt uten selv å være til stede? Hvilke erfaringer må vi aktivt hente inn når vi kommer hjem?
skille gode ideer fra ideer som faktisk kan flytte noe. Vi må spørre hvor studieforbundene har en egen rolle, hvem vi kan nå som andre ikke når, og hva organisert læring kan utløse av handling
gjøre tilfeldige møter til forpliktende samarbeid. En god samtale har liten verdi dersom ingen tar neste kontakt. Hvert viktig spor må få en ansvarlig person, et første skritt og en dato for oppfølging
booke møtene vi avtalte muntlig, mens samtalen fortsatt er fersk
sende det vi lovet. En lenke, en introduksjon eller et dokument bør videreformidles med en gang. Små løfter som innfris, bygger videre samarbeid
koble nye kontakter til arbeid som allerede pågår. En god kontakt skal inn i riktig prosjekt eller deles med den medlemsorganisasjonen som kan bruke den – uten å opprette et nytt initiativ
velge ut de tre innsiktene som faktisk bør påvirke planen vår. De tas inn i neste styre- eller arbeidsmøte med ett spørsmål: Hva skal vi gjøre annerledes som følge av dette?

Voksenopplæringens formålsparagraf og mål

§ 1.Formål

Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organisert kursaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.

Loven skal ivareta opplæring og deltakelse i frivillige organisasjoner, bidra til å bevare et mangfoldig kulturliv og ta vare på kulturarven gjennom læring.

§ 4.Overordnede mål for studieforbundenes kursaktivitet

Studieforbundene skal drive sin kursaktivitet på grunnlag av minst ett av følgende overordnede mål:

a. å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
b. å senke terskelen for læring og deltakelse i frivillige organisasjoner.
c. å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.
d. å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
e. å styrke kulturelt mangfold og bevare kulturarven gjennom læring.
f. å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.
0 Endret ved lov 19 juni 2020 nr. 91 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2710).

Sammen utløser vi gode krefter

Hvilke nyttige grep gjør du som en del av ditt etterarbeid? Ta gjerne en kort prat med oss i SFLL om du ser muligheter for felles innsats om dette viktige samfunnsoppdraget.

Les mer fra vår deltakelse på Arendalsuka:

Når beredskapen øves med døve, blir den bedre for alle | Røde Kors og Norsk Folkehjelp
Dette spør folk om demens – og dette vet vi nå | Nasjonalforeningen for folkehelsen
Vi kommer til å bli overrasket av været igjen | Røde Kors
Når korpset kommer på CV-en, blir veien til jobb kortere | Norges Musikkorps Forbund – NMF
KI gjør teknologiforståelse viktigere | Lær Kidsa Koding

barnehender med blåfarge vises stolt frem

God voksenopplæring gir barn gode ferieopplevelser

NMF: sommer- og feriekurs

On 23 juni, 2026

In SFLL medlem

For noen barn betyr det den første ferieturen. For andre betyr det en sommer uten ensomhet. For mange betyr det å få være med.

Hos medlemsorganisasjonene våre fører voksenopplæring til sommerleirer, musikkurs, friluftsliv, kodeklubber, ferieopphold og møteplasser for barn og unge over hele landet.

Studieforbundet Livslang Læring har 38 medlemsorganisasjoner som driver voksenopplæring etter prinsippene i voksenopplæringsloven. Flere av dem bidrar direkte til at barn og unge får ferieopplevelser, fellesskap og aktiviteter som ikke krever høy betalingsevne hjemme.

Ferieopphold, sommerkurs, kodeklubber, kreative verksteder og åpne møteplasser skjer ikke av seg selv. Bak tilbudene står voksne som planlegger, leder, underviser, organiserer, inkluderer og skaper trygghet.

Gjennom studieforbundsordningen får medlemsorganisasjonene støtte til strukturert opplæring med studieplan, læringsmål, kursleder, dokumentert deltakelse og læringsutbytte.

Barna møter den i korpslederen som kan organisere et sommerkurs. I den frivillige som kan ta ansvar for en ferieuke. I instruktøren som lærer bort førstehjelp, musikk, friluftsliv, koding eller kreative fag. I organisasjonen som har kompetanse til å gjøre tilbudene rimelige, inkluderende og tilgjengelige.

Barn deltar ikke direkte i voksenopplæringen. Men de høster godene. Slik blir voksenopplæring også en del av samfunnets ferieinfrastruktur.

SFLLs medlemsorganisasjoner driver opplæring som bygger kapasitet i frivilligheten. Det handler blant annet om:

opplæring av frivillige, instruktører, kursledere og tillitsvalgte
studieplaner, læringsmål og kvalitetssikrede kursopplegg
førstehjelp, beredskap, musikk, teknologi, kultur, inkludering og lokalt organisasjonsarbeid
lavere deltakerkostnader gjennom opplæringstilskudd
sterkere lokale miljøer som kan skape aktivitet for barn, unge og familier

Røde Kors: Ferie for alle

Røde Kors gir familier med dårlig råd mulighet til å reise på ferie sammen. Ferie for alle er et gratis ferietilbud for familier som lever i fattigdom, der frivillige legger til rette for trygge opphold i skoleferiene. I 2025 gjennomførte Røde Kors 110 ferieopphold med 5521 feriedeltakere.

For barna handler det om opplevelser, fellesskap og minner å ta med seg tilbake til hverdagen. For foreldrene handler det om å få dele gode dager med barna sine, uten at økonomien står i veien.

Bak tilbudet står voksne frivillige som må kunne skape trygghet, møte familier med respekt, håndtere grupper og legge til rette for gode opplevelser. Det krever opplæring, organisering og lokalt ansvar. Slik blir voksenopplæring en forutsetning for at barn og familier får gode ferieopplevelser.

Norges Musikkorps Forbund: sommerkurs og musikkfellesskap

Norges Musikkorps Forbund gir barn og unge musikalske ferieopplevelser gjennom sommerkurs over hele landet. Kursene kombinerer samspill, undervisning, vennskap, musikalsk påfyll og gode minner i ferien.

Sommerkursene bygger på et stort opplæringsapparat. Instruktører, dirigenter, tillitsvalgte og korpsledere sørger for at barn og unge får undervisning, samspill og fellesskap i trygge rammer. Når voksne får pedagogisk og organisatorisk kompetanse, kan flere barn og unge få gode musikkopplevelser i ferien.

NMF har også Sommerkursfondet, som korps kan søke på for medlemmer som trenger støtte til deltakelse. Det bidrar til at flere barn og unge kan delta på kurs, også når økonomien hjemme gjør egenandeler krevende.

Norsk Folkehjelp: Camp Dyrsnes

Norsk Folkehjelp Stavanger arrangerer Camp Dyrsnes, et gratis sommertilbud for barn i samarbeid med Stavanger kommune. Barna får to netter ute, sover i telt eller hengekøye og lærer om førstehjelp, redning og hvordan de selv kan bidra til å redde liv.

Tilbudet viser sammenhengen mellom voksenopplæring og barns mestring direkte. Voksne frivillige med kompetanse i førstehjelp, redning og friluftsliv gir barna ferieopplevelser som også lærer dem praktiske ferdigheter og ansvar.

Her blir opplæring mer enn kunnskap for de voksne. Den blir til trygghet, aktivitet og mestring for barna.

Lær Kidsa Koding: gratis digitale læringsfellesskap

Lær Kidsa Koding: kodeklubben

Lær Kidsa Koding arbeider for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet. Gjennom kodeklubber og åpne ressurser får barn og unge tilgang til programmering, teknologi og skapende læring. Kurslederne er blant annet ungdommer som har gjennomført opplæring.

Kodeklubber krever ungdom og voksne som kan veilede, skape trygge læringsmiljøer og gjøre teknologi tilgjengelig. Når frivillige får opplegg, ressurser og støtte, kan barn få tilgang til digitale ferdigheter uavhengig av familiens økonomi. I sommer får 27 ungdommer fra Oslo verdifull arbeidserfaring gjennom sommerjobb som assistenter på kodekurs på sommerskolen. Gjennom sommerjobben får ungdommene erfaring med samarbeid og ansvar. De får både prøve seg på en assistentrolle og en lærerrolle, samtidig som de bidrar til å skape gode opplevelser for deltakerne på sommerskolen.

Slik blir voksenopplæring og frivillig veiledning en vei inn i teknologi, skaperkraft og mestring.

Voksne for Barn: kunnskap om ferie med lav terskel

Voksne for Barn: god sommerferie

Voksne for Barn løfter frem barns psykiske helse og barns erfaringer med økonomiske forskjeller. Organisasjonen har blant annet delt råd om sommerferieaktiviteter som koster lite eller ingenting, med vekt på at barn først og fremst trenger tid, omsorg og tilstedeværende voksne.

Dette er en annen del av totalbildet. Barn trenger tilbud, og de trenger voksne som ser dem. De trenger fellesskap, pauser, invitasjoner og lav terskel inn i aktivitet.

Voksne for Barn bidrar med kunnskap som gjør voksne bedre i stand til å forstå barns behov. Slik kan voksenopplæring, rådgivning og formidling også styrke barnas mulighet til gode ferieopplevelser.

Frivilligheten gjør ferien mulig

God voksenopplæring gir ikke bare voksne ny kompetanse. Den bygger lokalsamfunnets evne til å skape aktivitet, trygghet og fellesskap.

De gir familier gratis ferieopphold. De arrangerer sommerkurs, kodeklubber, kreative verksteder, friluftstilbud og lokale møteplasser. De hjelper familier å finne frem til åpne tilbud. De lærer opp frivillige, instruktører, ledere og tillitsvalgte. De bygger kapasiteten som gjør at barn møter trygge voksne, gode rammer og meningsfulle aktiviteter.

Når en frivillig lærer å lede en gruppe, kan flere barn få delta. Når en instruktør får bedre verktøy, får flere barn oppleve mestring. Når en organisasjon bygger kompetanse lokalt, kan flere familier få ferieopplevelser de ellers ikke ville hatt råd til.

Slik blir voksenopplæring en del av samfunnets ferieinfrastruktur.

Den gjør at barn får reise bort, spille musikk, kode, være ute, lage kunst, møte venner og bli sett av trygge voksne.

Det er en samfunnsverdi som fortjener å bli sett.

En stor takk og spesiell takk til alle dere som står på gjennom ferien for at flere tas inn i varmen!

God sommer fra SFLL ☀️

Stortingspresident Masud Gharahkhani hilser til VOFOs årsmøte

Voksenopplæringsloven fyller 50 år! 🎉

Studieforbundet Livslang Læring er en av disse 13 studieforbundene og har i dag 38 medlemsorganisasjoner.

On 8 juni, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår

Dagen etter at Masud Gharahkhani ble valgt til stortingspresident, fikk moren hans gullklokka for lang og tro tjeneste som lærer. Hun kom til Norge uten penger og utdanning, men brukte kvelder og netter på å lære seg språket. Senere tok hun lærerutdanning og jobbet i mange år i voksenopplæringen.

Stortingspresidenten delte denne historien i en videohilsen til Voksenopplæringsforbundets (VOFO) årskonferanse. Historien viser nøyaktig hva voksenopplæringsloven betyr: en infrastruktur som har styrket mennesker, organisasjoner og lokalsamfunn over hele landet i 50 år.

Ordningen i tall

Studieforbundsordningen samler 13 godkjente studieforbund. Alle regulert under Voksenopplæringsloven. Over 400 ideelle organisasjoner og tusenvis av lokale lag er medlemmer i disse studieforbundene. Hvert år utløser denne infrastrukturen nær 50 000 kurs. Det gir over 578 000 registrerte deltakelser årlig. For staten er prislappen om lag 270 millioner kroner.

Det betyr at Norge har en landsdekkende infrastruktur for livslang læring, bygget på frivillighet, medlemsorganisasjoner og lokal gjennomføring.

Hva gir ordningen oss?

Studieforbundsordningen er altså en landsdekkende infrastruktur. Loven sikrer flere viktige funksjoner:

Bred demokratisk støtte: Studieforbundene viderefordeler statsstøtte til medlemsorganisasjonenes lokallag og når ut til alle landets kommuner.

Pedagogisk kvalitet: Studieforbundene følger opp studieplaner og sørger for at de er godkjent etter krav og regler.

Verdifull samfunnsdata: Studieforbundene rapporterer alle kurs og antall deltakere inn til SSB, noe som gir et unikt innblikk i hva frivillig sektor faktisk kan, lærer og bygger av kompetanse. Dette gir verdifull data om kompetansebygging i sivilsamfunnet.

I en tid der behovet for kompetanse endres raskt bør vi holde samtalen aktiv angående hvordan studieforbundsordningen i enda større grad kan levere på sitt samfunnsoppdrag.

Veien videre

For Studieforbundet Livslang Læring handler veien videre om å bruke denne infrastrukturen smart. Vi skal forvalte en ordning med lang historie, men også utvikle den for nye behov i:

arbeidslivet
frivilligheten
storsamfunnet
lokalsamfunnene
enkeltmennesket

Det betyr bedre samtaler om behov og utfordringer i samfunnet, bedre dokumentasjon av læring, enklere rapportering for medlemsorganisasjonene, mer samarbeid på tvers av våre medlemsorganisasjoner og sterkere synliggjøring av den kompetansen som bygges utenfor det formelle utdanningssystemet.

Når vi lykkes med dette, blir studieforbundsordningen mer enn en tilskuddsordning. Den blir en felles samfunnsressurs for livslang læring.

Fra arbeidet med å utvikle ulike arenaer for kunnskapsproduksjon og tilgjengeliggjøring av kompetanse gjennom årene, vet jeg hvor mye som kreves for å bygge noe som er både langsiktig og skalerbart. Det er ikke det samme som å bygge enkeltstående innsatser.

For meg handler derfor god innovasjon i denne sammenhengen om en solid porsjon bygningsvern: Vi må vite nøyaktig hva som er de bærende konstruksjonene i ordningen, hva vi kontinuerlig må vedlikeholde og styrke, samt hva nytt som må til for at vi skal stå rustet i fremtiden.

Jeg setter stor pris på å ha blitt valgt inn i Voksenopplæringsforbundets styre på årsmøtet i mai. 50-årsjubileet er en fin feiring av historien, men mest av alt er det startskuddet for å sikre rammene våre for de neste femti årene. – Anne Aaby, generalsekretær i SFLL

Les mer om VOFOs årsmøte her

Akershus fylkeskommune styrker støtten til studieforbundene

On 11 mai, 2026

Innlegget er først publisert på vofo.no

Akershus fylkeskommune bevilger 877 600 kroner i støtte til studieforbundenes kursaktiviteter i 2026. Det er en økning på 7,6 prosent fra året før, og en anerkjennelse av at frivillig voksenopplæring spiller en viktig rolle i fylket.

Tilskuddet fordeles av Vofo i henhold til partnerskapsavtalen med fylkeskommunen, og størrelsen på beløpene fastsettes av fylkestinget hvert år gjennom vedtak av årsbudsjett og økonomiplan.

Formål

Tilskuddet skal bidra til å fremme mangfold og deltakelse, trygge sosiale møteplasser, og gi flere mulighet til å leve aktive liv, skape, lære og oppleve mestring. Tilskuddet skal også bidra til å styrke og synliggjøre studieforbundenes rolle som kompetanseutvikler.

Tilskuddet kan brukes til å støtte studieforbundenes fylkesledd og utvikle nye kurs og tiltak i medlemsorganisasjonene.

Slik fordeles tilskuddet

Hvert studieforbund får et minstebeløp på 10 000 kr, og resten fordeles etter studieforbundenes andel av fjorårets kurstimetall i fylket. For å motta tilskudd må studieforbundet rapportere om bruken av fjorårets midler.

I 2026 har følgende studieforbund søkt og fått tildelt tilskudd:

Studieforbundet kultur og tradisjon Akershus
Studieforbundet Funkis Akershus
Musikkens Studieforbund/Akershus musikkråd
Studieforbundet Livslang Læring
Kristelig Studieforbund avd. Viken
Studieforbundet natur og miljø Akershus
Idrettens Studieforbund/Viken idrettskrets
Studieforbundet Solidaritet
Studieforbundet Næring og Samfunn *
Akademisk Studieforbund *

*) Vofo fordeler midler på vegne av fylkeskommunen til alle studieforbund med kursaktivitet i fylket, inkludert Studieforbundet Næring og Samfunn og Akademisk Studieforbund, som ikke er medlemmer i Vofo.

Slik blir fordelingen

Dette er en tabell som viser tildelingen av fylkeskommunalt tilskudd til studieforbundene i Akershus 2026

*) Venstres Studieforbund og Senterpartiets Studieforbund Akershus søkte ikke om tilskudd i år. Ubrukte midler avsettes og vil inngå i tilskuddsgrunnlaget for 2027.

Vofo ber om én million i 2027

Til tross for stram fylkesøkonomi valgte fylkesråden å skjerme studieforbundene i årets budsjett, og det er vi takknemlig for.

Fylkeskommunale tilskudd er avgjørende for at studieforbundene kan tilby og utvikle et bredt, tilgjengelig og lokalt tilpasset kompetanse-, og sosialtilbud for alle fylkesinnbyggere. Tilskuddet bidrar også til sterkere frivillighet og lokaldemokrati, som er viktige deler av lokalsamfunnet.

I budsjettinnspillet for 2027 ber Vofo om at tilskuddet til studieforbundene økes til én million kroner. Vi understreket at økt økonomiske støtte til studieforbundene er en nødvendig investering i fylkets totale beredskap, og et strategisk virkemiddel for å møte fremtidens kompetansebehov. Les hele budsjettinnspillet her.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap)

NMF lykkes med livslang læring

On 28 april, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Norges Musikkorps Forbund (NMF) holdt landsmøte i Ålesund i slutten av april 2026. Studieforbundet Livslang Lærings (SFLL) generalsekretær deltok som gjest.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sendte en hilsen til Landsmøtet 2026 for Norges Musikkorps Forbund.

NMF er landets største frivillige kulturorganisasjon

I 2025 gjennomførte NMF 3 458 kurs med hele 51 766 deltakere gjennom SFLL. Det er en enorm kompetansebygging i byer og bygder over hele landet.

– Når NMF rapporterer over 136 000 kurstimer, ser vi mer enn timer i et rapporteringssystem. Vi ser en landsdekkende læringskraft drevet av frivillighet, faglighet og fellesskap. Dette er samfunnsverdi i stor skala, og det er en kursleveranse SFLL er stolte av å støtte og løfte frem, sier Anne Aaby, generalsekretær i Studieforbundet Livslang Læring.

Kompetanse som bygges over tid

Det samme så vi under landsmøtehelgen. Manger Musikklag representerte Norge i Championship Section under European Brass Band Championships i Linz, norske ungdomskorps markerte seg sterkt i ungdomsklassene, og Sølvtrompeten ble tildelt for livslang og særlig god tjeneste. Samtidig vedtok landsmøtet sterkere ung representasjon i nasjonale og regionale styrer. Til sammen viser dette en bevegelse som både dyrker kvalitet, hedrer langvarig innsats og gir nye generasjoner reell plass.

Å lære å være et forbilde

72 prosent av både musikantene og drillerne svarte at de lærer å være et forbilde gjennom korpset i følge rapporten som ble lagt frem på landsmøtet avTelemarksforsking.

Å være et forbilde er en krevende form for kompetanse. Det handler om å ta ansvar, se andre, møte forberedt, stå for noe, bidra til helheten og være en del av noe større enn seg selv.

Livslang læring gjennom frivilligheten

Mye av NMFs opplæring omfattes av voksenopplæringsloven, og en stor del av opplæringstilskuddet SFLL viderefordeler til våre medlemmer går nettopp til denne innsatsen i NMF.

NMF mottok i 2025 om lag 85 prosent av den totale rammen SFLL disponerer til opplæringstilskudd. Dette er en stor andel som speiler et faktisk volum: en landsdekkende kompetanseinnsats med bred geografisk rekkevidde og aktivitet på tvers av generasjoner.

SFLL er stolte av å være en del av infrastrukturen som gjør det mulig å skape volum, bredde og kvalitet i korpsopplæringen over hele landet.

SFLL ser frem til videre samarbeid med NMF om å synliggjøre og styrke den kompetansen som utvikles i korpsbevegelsen.

Solt og glad kvinne som holder notatbøekene sine

Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling løser utenforskap

On 20 januar, 2026

Norge står overfor en sammensatt samfunnsutfordring. Rundt 700 000 mennesker står utenfor arbeid og utdanning. Samtidig har arbeidslivet behov for mer kompetanse og større omstillingsevne.

Her deler KBT tre historier fra de siste årene. Dette er reelle historier, derfor er personene pseudonymisert med alias.

Voksenopplæringsloven

Erfaringene fra studieforbundene viser tydelig hvordan loven bidrar til å realisere sentrale mål i kompetanse- og utdanningspolitikken:

Voksne som står utenfor får reelle innganger til kompetanse som er relevant i arbeidslivet eller deltakelse i øvrig samfunnsliv
Kvalitetssikrede kurs fungerer som inngangsporter til videre utdanning og arbeid
Opplæring utvikles tett på praksisfelt og samfunnets behov, ikke som standardiserte løp
Kursene representerer ofte viktige arenaer for å få mulighet til å presentere seg selv, utvikle relasjoner og å utvikle sentrale soft skills
Mangfoldet man finner i kursene studieforbundene representerer er nøkkelen til engasjement og deltakelse.

Smart introduksjon til læring og kvalifisering

Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling – KBT er et av Studieforbundet Livslang Lærings medlemmer, og representerer et tydelig eksempel på hvordan voksenopplæringsloven virker i praksis.

KBT tilbyr korte kurs og utdanning innen psykisk helse, recovery og erfaringskompetanse. For mange voksne er terskelen inn i formell utdanning høy. KBTs korte kurs brukes bevisst som første steg for å gi innsikt, språk og trygghet.

Espen, tidligere kursdeltaker ved KBT beskriver dette slik:

“Dette var dei første kursa eg tok, fordi eg ville ta det for å få innblikk i kva erfaringskonsulent innebar. Og ikkje minst styrke min mulighet for å få ta ein skole, som erfaringskonsulent. Utbytte er at eg fekk ta skolen, og har lært utruleg masse. Så vil anbefale andre til å ta både kursa og skolen. Synes eg har hatt god fagleg utnyttelse av kursa, flinke foredragsholdere.”

Kursene fungerte som kvalifiserende inngang til fagskoleutdanning. Etter fullført utdanning beskriver han effekten slik:

“Etter at eg bestod erfaringskonsulentskolen , noe eg fikk veldig god mestringsfølelse av, å endeleg bestå ein skole, så vart eg mer gira på skole, mer utdanning . Og det er alltid noe nytt å lære, derfor eg tar kurs, for fagleg påfyll og få med nye ting.”

I dag tar Espen videreutdanning i helse og sosial, i modulbasert voksenopplæring, for å kunne jobbe innen et felt han trives i og har erfaring fra.

Fra frivillighet til varig arbeidslivstilknytning

Andrea kom først i kontakt med KBT da hun var innlagt på DPS, og ble spurt om å være med i et prosjekt. Etter hvert ble hun spurt om å være med på flere ting i KBT, og hun begynte å bidra frivillig. Da KBT fagskole startet opp, ble hun oppfordret til å ta utdanningen for erfaringskonsulenter. Året etter søkte hun opptak, og i 2022 hadde hun gjennomført utdanningen.

Mens Andrea studerte, var hun i praksis på Glimt Recoverysenter. Der trivdes hun veldig godt, og hun begynte å jobbe frivillig. Etter hvert ble hun spurt om å være tilkallingsvikar, en rolle Andrea nå har hatt i 4-5 år.

Dette dokumenterer langvarig effekt, stabil tilknytning til arbeidslivet og kontinuerlig kompetanseutvikling.

Kurs som gir direkte overgang til arbeid

KBTs kurs er utviklet tett på praksis og brukes aktivt i prosjekter og arbeidssituasjoner.

Emma kom først i kontakt med KBT gjennom et prosjekt hvor hun også fikk tilbud om korte kurs. I kursene lærte hun håndfaste ting, som intervjuteknikk. Det hun lærte fikk hun så brukt direkte i prosjektet. Samtidig fikk hun vist seg fram for en potensiell arbeidsgiver, og det fikk ballen til å rulle. Trinn for trinn fikk hun bygd opp arbeidserfaring. I dag har hun både tatt mer utdanning, og er i en jobb hvor hun har verdifull kompetanse. Dette viser hvordan voksenopplæring kan fungere som overgangsverktøy mellom prosjekt, tiltak og ordinært arbeidsliv.

Samfunnsgevinsten er høy

Leses disse historiene samlet, blir måloppnåelsen tydelig:

Kurs brukes strategisk som inngangsporter
Deltakere går videre til utdanning og arbeid
Kompetanse tas i bruk og bygges videre på
Effekten er varig

Voksenopplæring gjennom studieforbundene løser reelle samfunnsutfordringer knyttet til utenforskap, kompetansegap og deltakelse.

Når kompetanse forstås bredt, blir det tydelig at voksenopplæringsloven ikke bare handler om læring. Den handler om arbeid, deltakelse og bærekraft i velferdssamfunnet. Studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner viser hver dag hvordan dette kan omsettes i praksis – tett på mennesker, tett på arbeidslivet og med dokumenterte resultater.

deling av voksenopplæringstilbud mellom to departementer.

Studieforbund, sektorpolitikk og livslang læring