Bilde av Andrea Piacquadio fra Pexels

Stikkord: voksenopplæring Page 1 of 3

Arrangement på Arendalsuka av Lær Kidsa koding. Torgeir Waterhouse innleder.

KI gjør teknologiforståelse viktigere

By

On 14 august, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Vår medlemsorganisasjon Lær Kidsa Koding gir barn kunnskap til å forstå og forme teknologien. Samtidig får ungdom over 14 år jobberfaring når de lærer yngre barn å kode. Men trenger vi egentlig å lære de nye generasjonene å programmere når et barn kan få KI til å skrive kode på sekunder?

Fra forbruker til skaper

Ja. Alle lærer å skrive, selv om få blir forfattere. På samme måte trenger alle et grunnleggende språk for teknologi.

Når barn skriver kode selv, lærer de å dele opp et problem, gi maskinen presise instrukser og undersøke hvorfor resultatet ble feil. De ser hvordan algoritmer bruker data og hvordan menneskelige valg former teknologien.

KI kan produsere kode. Fagkunnskap avgjør hva som bør bygges, om løsningen virker og hvilke konsekvenser den får. Praktisk koding gir barn grunnlaget for å stille bedre spørsmål og vurdere svarene de får.

Slik flytter barna seg fra forbrukere til skapere.

Eldre barn lærer de yngre

Lær Kidsa Koding gir ungdom fra 14 år opplæring og ansvar for å holde kodekurs for yngre barn. Ungdommene får jobberfaring med planlegging, undervisning, samarbeid og problemløsing. De yngre barna møter rollemodeller som nylig har lært det samme selv.

Medlemskap i SFLL gir rett til gratis lokaler

Medlemskapet i SFLL gir Lær Kidsa Koding mer enn tilgang til kurstilskudd. For kurs som får tilskudd gjennom studieforbundet, sikrer voksenopplæringsloven § 7 medlemsorganisasjonen rett til gratis bruk av offentlig finansierte undervisningslokaler.

Vil dere starte et kodekurs? Les Lær Kidsa Kodings veiledning.

Les også om Lær Kidsa Kodings arrangement under Arendalsuka: «Hvordan dyrker vi neste generasjons tek-talenter midt i KI-angsten?».

Visste du at?

Nasjonalforeningen for folkehelsen i panel. Bak to store blå bord på scenen: Medvirkende Anne Rita Øksengård Forskningssjef, Nasjonalforeningen for folkehelsen Marianne Næss Rådgiver demens, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Dette spør folk om demens – og dette vet vi nå

By

On 14 august, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Vår medlemsorganisasjon Nasjonalforeningen for folkehelsen har samlet spørsmålene folk stiller Demenslinjen. Etter mange år med langsom utvikling skjer det nå mye og da blir spørsmålene enda flere:

  • Er glemsomheten normal aldring eller tegn på demens?
  • Kan jeg gjøre noe for å forebygge?
  • Hjelper høreapparat, bedre søvn eller vaksine mot helvetesild?
  • Kan en blodprøve avsløre sykdommen?
  • Virker de nye medisinene?

Dette er spørsmål Nasjonalforeningen for folkehelsen møter på Demenslinjen. Under arrangementet «Kan demens forebygges og behandles?» på Arendalsuka lot organisasjonen disse spørsmålene styre samtalen.

Forskningssjef Anne Rita Øksengård, demensrådgiver Marianne Næss og generalsekretær Bo Gleditsch svarte på det folk faktisk lurer på. Svarene viser både hvor grensene for dagens kunnskap går – og hvor raskt demensfeltet nå utvikler seg.

Dette spør folk Demenslinjen om

Er det normal aldring å glemme mer?

Det kan være normalt å bruke lengre tid på å huske et navn eller finne fram et ord. Grunnen til bekymring oppstår når flere endringer påvirker hverdagen – for eksempel at personen ikke lenger mestrer økonomi, avtaler, matlaging eller kjente gjøremål.

Da bør fastlegen kontaktes. En utredning kan avklare om endringene skyldes demens, andre sykdommer, legemidler eller forhold som kan behandles.

Kan demens forebygges?

Ingen kan garantere at de unngår demens. Risikoen kan likevel reduseres.

Fysisk aktivitet, behandling av høyt blodtrykk, sosial deltakelse og oppfølging av syn og hørsel er blant tiltakene som har betydning. Den største helsegevinsten kommer ofte når en person går fra svært lite aktivitet til noe regelmessig aktivitet.

Forebygging handler ikke bare om den enkeltes valg. Trygge nærmiljøer, møteplasser, tilgang til helsehjelp og muligheter for aktivitet gjør det lettere for flere å ta vare på hjernehelsen.

Kan høreapparat forebygge demens?

God hørsel gir hjernen bedre informasjon og gjør det lettere å delta i samtaler og sosiale aktiviteter. Derfor bør nedsatt hørsel undersøkes og behandles.

Forskerne kan likevel ikke slå fast at et høreapparat i seg selv hindrer demens. Tiltaket er nyttig, men skal ikke omtales som en garanti mot sykdom.

Er demens arvelig?

Sjeldne genvarianter kan gi svært høy risiko for demens, ofte med sykdom tidlig i livet. For de fleste er sammenhengen mer sammensatt.

Vanlige risikogener øker sannsynligheten, men avgjør ikke om en person får sykdommen. Alder, helse, levekår og andre påvirkninger spiller også inn.

Nye metoder gir tidligere og mer presise svar

Kan en blodprøve vise om noen har demens?

Blodbaserte biomarkører er nå tilgjengelige i spesialisthelsetjenesten. De kan gi informasjon om biologiske forandringer som forbindes med Alzheimers sykdom.

Prøvene brukes som støtte i en samlet utredning – ikke som en selvstendig test for alle. Et prøvesvar kan være usikkert, og enkelte kan ha biologiske forandringer uten å utvikle symptomer. Tidligere diagnostikk reiser derfor også et spørsmål: Hvor tidlig ønsker vi å vite om en sykdom som ennå ikke kan helbredes?

Kan kunstig intelligens stille diagnosen?

Kunstig intelligens kan hjelpe fagfolk med å analysere store mengder informasjon fra blant annet bilder og prøver. Målet er å oppdage mønstre tidligere og gjøre vurderingene mer presise.

Verktøyene må fortsatt prøves og kvalitetssikres. De skal støtte helsepersonellets vurderinger, ikke erstatte dem.

Etter mange år med stillstand skjer det mye

Finnes det medisiner som virker?

De første legemidlene som retter seg mot sykdomsprosessen ved Alzheimers sykdom, er godkjent i EU. De fjerner amyloid fra hjernen og kan bremse utviklingen noe hos nøye utvalgte personer med tidlig sykdom.

Legemidlene helbreder ikke demens. Effekten er begrenset, behandlingen krever tett oppfølging, og alvorlige bivirkninger kan forekomme. Norske myndigheter vurderer fortsatt bruk i den offentlige helsetjenesten.

Hvorfor er forskerne mer optimistiske nå?

Demensforskningen manglet lenge behandlinger som kunne påvirke selve sykdomsutviklingen. Nå undersøker forskerne flere biologiske mekanismer, nye diagnostiske verktøy og en rekke legemidler.

Det er heller ikke sikkert at ett legemiddel blir hele løsningen. Demens kan kreve kombinasjoner av behandlinger, slik vi kjenner fra blant annet kreftbehandling.

Forskning på søvn og hjernens avfallssystem og mulige sammenhenger mellom vaksine mot helvetesild og demensrisiko viser bredden i utviklingen. Resultatene er interessante, men foreløpig ikke sikre nok til bastante råd.

Dette kan medlemsorganisasjonene gjøre

For frivilligheten handler behandling også om det som skjer etter at diagnosen er satt. Aktivitet, fellesskap og faste møteplasser kan gi fysisk, kognitiv og sosial stimulering – og gjøre hverdagen mer meningsfull.

SFLLs medlemsorganisasjoner kan:

  • dele kvalitetssikret informasjon om demens og hjernehelse
  • gjøre arrangementer tilgjengelige for mennesker med nedsatt syn eller hørsel
  • tilby aktiviteter som kombinerer bevegelse, læring og sosial deltakelse
  • hjelpe personer med bekymring videre til fastlegen eller Demenslinjen
  • skille tydelig mellom dokumentert kunnskap, lovende forskning og ubesvarte spørsmål

Har du spørsmål om demens? Nasjonalforeningens Demenslinje gir råd til personer med demens, pårørende og andre som er bekymret. Telefonen er 23 12 00 40 og er åpen på hverdager fra klokken 09 til 15.

Visste du at?

  1. Omtrent 115 000 mennesker levde med demens i Norge i 2025. Antallet kan nærme seg 225 000 i 2050. Kilde: Folkehelseinstituttet
  2. Opptil 55 prosent av demenstilfellene kan teoretisk forebygges på befolkningsnivå dersom kjente risikofaktorer reduseres. Det betyr ikke at den enkelte kan garantere å unngå sykdom. Kilde: Folkehelseinstituttet
  3. Blodbaserte biomarkører for Alzheimers sykdom er tilgjengelige i spesialisthelsetjenesten, men brukes som del av en samlet utredning – ikke til generell screening. Kilde: Folkehelseinstituttet
  4. En studie fra Wales fant rundt 20 prosent færre nye demensdiagnoser blant personer som fikk vaksine mot helvetesild. Forskerne understreker at funnet må bekreftes før vaksinen kan anbefales for å forebygge demens. Kilde: Nature
  5. I 2025 pågikk det 182 kliniske studier av legemidler mot Alzheimers sykdom. Det viser hvor mye aktivitet det nå er i et forskningsfelt som lenge hadde få behandlingsgjennombrudd. Kilde: Folkehelseinstituttet
Innledning fra CICERO-forsker Bjørn Samset om klimaendringer som kommer, ekstremvær og konsekvenser

Vi kommer til å bli overrasket av været igjen

By

On 14 august, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Klimaendringene flytter regnet, vinden og brannfaren ut av mønstrene vi har bygget beredskapen rundt. Derfor må vi forberede både husholdningene, lokalsamfunnene og de frivillige organisasjonene på hendelser vi ennå ikke har opplevd.

En skogbrann i Flatanger i januar. Regn på en tid av året da bakken pleier å være dekket av snø. Vind fra en retning der bebyggelse og strømnett vanligvis ligger i le.

Klimaendringene gir oss flere slike hendelser. Været kan ligne på noe vi kjenner, samtidig som tidspunktet, styrken eller retningen skaper andre konsekvenser.

Dette var det sentrale poenget under arrangementet Hva gjør klimaendringene med den frivillige beredskapen?, arrangert av CICERO og Røde Kors under Arendalsuka.

Klimaforsker Bjørn H. Samset viste til at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med rundt 1,3–1,4 grader siden 1850. Den mest sannsynlige utviklingen bringer oss mot mellom to og tre graders oppvarming før århundret er omme.

Dette er et globalt gjennomsnitt. Vi møter temperaturøkningen som endringer i været der vi bor.

Regn, vind og brann på nye måter

Varmere luft kan inneholde mer fuktighet. Dermed kan et regnvær slippe fra seg større mengder vann på kortere tid.

Et område kan få regn i en måned der regn er vanlig, men motta flere ganger normal mengde i løpet av noen timer. Avløp, bekker og jordsmonn får ikke tid til å ta unna vannet.

Tidspunktet betyr også noe. Regn som faller på snø eller frossen mark i januar, får andre følger enn regn i mai. Vannet kan renne raskt av, smelte snø, fryse til is eller utløse flom og skred. En snøfattig vinter kan samtidig etterlate tørr vegetasjon ubeskyttet. Brannen i Flatanger i januar 2014 viste at en stor skog- og lyngbrann også kan oppstå midtvinters.

Meteorologisk institutt viser at Norge allerede har fått mer nedbør, flere dager med kraftig regn og endringer i hvilke årstider nedbøren kommer.

Det samme gjelder vinden. Trær, kraftlinjer, havner og bygninger er tilpasset vindretningene som har dominert lokalt. Et kraftig lavtrykk fra en uvant retning kan derfor gjøre stor skade på steder som vanligvis ligger skjermet.

Dette er viktig læring: klimaendringene vil gi oss overraskelser.

Beredskapen må derfor undersøke hva som kan skje, også når hendelsen virker lite sannsynlig. Historiske erfaringer må suppleres med øvelser for uvante kombinasjoner av vind, nedbør, tørke, brann og bortfall av infrastruktur.

Når helikopteret står, må noen gå

Ekstremvær øker samtidig kravene til de frivillige redningsmannskapene. Terrenget blir vanskeligere å bevege seg i, oppdragene varer lenger og risikoen øker.

Når været stanser helikoptrene, må frivillige mannskaper løse mer av oppdraget fra bakken. Det stiller nye krav til opplæring, utstyr og samhandling med nødetatene.

Erfaringene fra Agder viser også hvor bredt behovet kan bli. Under det kraftige snøværet i januar 2024 mottok Røde Kors i Arendal 402 henvendelser. Omtrent halvparten kom fra mennesker som trengte noen å snakke med.

En krise skaper dermed behov for redning, transport, informasjon, trygghet og menneskelig kontakt. Det krever flere deler av frivilligheten enn hjelpekorpsene alene.

Samarbeidet må være på plass før været slår om. Avtaler, felles kommunikasjonskanaler og øvelser avgjør om organisasjonene finner hverandre når mobilnettet svikter, veiene stenger eller flere hendelser oppstår samtidig.

Egenberedskap gir hjelpen større rekkevidde

Ekstremvær kan slå ut strøm, vann, betalingssystemer, mobilnett og transport. Det kan også hindre ambulansen i å komme fram.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at flest mulig skal kunne klare seg selv i én uke. Da kan kommunene, nødetatene og de frivillige prioritere mennesker som trenger hjelp raskt.

Hver husstand bør ha vann, mat, varme, nødvendige medisiner og en måte å motta informasjon på dersom strømmen og nettet forsvinner. Mennesker som er avhengige av medisinsk utstyr, transport eller jevnlig behandling, trenger en plan tilpasset sin situasjon.

Den mentale forberedelsen betyr også noe. Vi må vite at hjelpen kan ta lengre tid enn vanlig, og ha tenkt gjennom hva vi gjør mens vi venter.

Beredskap må helt ned til nabolaget

En kommunal plan kan ikke alene fange opp alle behov og ressurser. Kunnskapen finnes også i borettslaget, bygda, lokallaget og brukerorganisasjonene.

Der vet noen hvem som trenger hjelp ved en evakuering. Andre kjenner mennesker som er avhengige av elektrisk medisinsk utstyr, tegnspråklig informasjon eller tilrettelagt transport. Noen har aggregat, båt, førstehjelpskompetanse eller tilgang til et lokale der folk kan møtes.

Alle lokalsamfunn og brukergrupper bør ha tenkt gjennom hvordan en krise kan ramme dem, hvordan de mottar informasjon og hvilken rolle de kan spille. Denne kunnskapen må inn i kommunenes planer og øvelser.

Studieforbundene og medlemsorganisasjonene kan gjøre beredskap til praktisk læring. Vi har lokale nettverk, møteplasser og infrastruktur for opplæring. Gjennom kvalitetssikrede studieplaner, kurs og øvelser kan erfaringer fra ett sted deles og tas i bruk andre steder.

Studieforbundet Livslang Læring takker medlemsorganisasjonen Norges Røde Kors med å løfte den frivillige beredskapen inn i klimadebatten. Arbeidet viser hvorfor organisasjonene må få en tydelig plass når kommunene planlegger og øver.

Ta samtalen på neste møte

Bruk neste styremøte, kurs eller medlemsmøte til å avklare fire spørsmål:

  • Hvordan mottar vi informasjon dersom strømmen og mobilnettet forsvinner?
  • Hvem i nærmiljøet kan trenge hjelp?
  • Hvilke lokaler, ressurser og ferdigheter kan vi bidra med?
  • Hvem har vi kontakt med i kommunen og de lokale beredskapsorganisasjonene?

Når svarene finnes før krisen, får både egenberedskapen og den offentlige beredskapen større rekkevidde.

Visste du at?

  • Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med rundt 1,3–1,4 grader siden 1850.
  • Norge mottar i gjennomsnitt 20 prosent mer nedbør enn ved begynnelsen av 1900-tallet.
  • Styrtregn kan bli omtrent sju prosent mer intenst for hver grad temperaturen stiger.
  • Røde Kors i Arendal mottok 402 henvendelser under snøværet i januar 2024. Omtrent halvparten trengte noen å snakke med.
  • Norske myndigheter anbefaler at flest mulig kan dekke egne grunnleggende behov i én uke.
Panelet belyser unges kompetansebygging i NMF. På scenen: Per Einar Fon Ordstyrer Avd. Barn- unge og vekst, Norges Musikkorps Forbund Marthe Maareid-Johansen Student Steinar Evensen Social innovator, Synchrocity

Når korpset kommer på CV-en, blir veien til jobb kortere

By

On 14 august, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Norges Musikkorps Forbund gir kompetansen fra korpset et språk arbeidslivet forstår. Slik kan flere unge få vist hva de kan – og få den første muligheten arbeidsgiverne etterspør.

«Spilt i korps i ti år» sier lite om hva en ungdom faktisk har gjort.

I løpet av disse årene kan ungdommen ha ledet andre, håndtert penger, organisert reiser og hatt ansvar for arrangementer. Likevel blir erfaringen gjerne stående som en fritidsaktivitet på CV-en.

Dette var utgangspunktet for arrangementet Fra fritid til fremtid – ungdom i frivilligheten, hverdagsdemokrati i praksis og å bli jobbklar under Arendalsuka.

Samtalen viste hvor mye arbeidsrelevant kompetanse som utvikles i frivilligheten, og hvor lite av den arbeidsgiverne får se. Norges Musikkorps Forbund (NMF) har utviklet verktøy som kan gjøre denne kompetansen synlig.

Korpset gir arbeidslivet kompetanse

Korps gi kompetanse i logistikk, lytting, jobbe frem et felles og komplisert produkt, utholdenhet, robusthet og kommunikasjon. Korpset gir også trening i hverdagsdemokrati. Medlemmene diskuterer prioriteringer, fordeler ressurser og tar beslutninger sammen. De lærer å argumentere for egne synspunkter, lytte til andre og følge opp det fellesskapet har bestemt, selv om man er uenige.

Dette er kompetanse arbeidsgivere trenger. Utfordringen oppstår når ungdommen skal forklare hva korpserfaringen betyr i arbeidslivet.

NMF har utviklet Korpskompasset og MinKorpsCV i samarbeid med Karrierepasset. Verktøyene tar utgangspunkt i oppgaver og ansvar ungdommen allerede har hatt. Erfaringene kan dermed beskrives som kompetanse i en jobbsøknad, på en CV eller i et intervju.

Løsningen gir ungdommen bedre forståelse av hva de kan. Arbeidsgiveren får et bedre grunnlag for å vurdere kandidaten. Korpset får samtidig dokumentert verdien av læringen som skjer i organisasjonen.

En medlemsorganisasjon som åpner veien til arbeidslivet

Studieforbundet Livslang Læring vil gratulere NMF med å løfte fram kompetansen unge utvikler i korpset. Det er studieforbundet som har ansvaret ovenfor Kunnskapsdepartementet å kvalitetsikre studieplaner, rapportere kursaktivitet og sørge for fordeling av statens opplæringstilskudd og fylkenes tilskudd til voksenopplæringen.

Visste du at?

  • NMF har 62 197 medlemmer fordelt på 1 581 medlemskorps.
  • 8 561 medlemmer bidrar som frivillige, styremedlemmer, dirigenter eller instruktører.
  • Et styreverv i korps kan gi erfaring med økonomi, personalansvar, avtaler og arrangementsledelse.
  • Korpset gir unge praktisk erfaring med demokratiske beslutninger og ansvar for fellesskapet.
  • NMF vil utvikle arbeidsoppgaver også for unge som ikke spiller, blant annet innen produksjon, logistikk, kommunikasjon og inkluderingsarbeid.

Paneldebatt på Arendalsuka. Røde Kors og Døveforbundet

Når beredskapen øves med døve, blir den bedre for alle

By

On 14 august, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp løfter døves plass i beredskapen. Slik finner de svakhetene før krisen oppstår – og utvikler løsninger som styrker felleskapet i møte med en ny tid. Vi gratulerer og melder oss på.

«Lytt til radioen» er et vanlig råd når en krise rammer. Rådet hjelper lite for en døv person. Sirener, høyttalere, pressekonferanser og muntlige beskjeder bygger på at mottakeren kan høre. Svakhetene døve oppdager i beredskapen, har med stor sannsynlighet relevans for også deg.

Dette var utgangspunktet for arrangementet Beredskap for alle – lokale øvelser og dialog mellom beredskapsorganisasjoner og døve under Arendalsuka. Her møttes døve og beredskapsorganisasjoner for å dele erfaringer fra samarbeid og lokale øvelser.

Et samarbeid om felles kriseøvelser avdekket feil hos både Norges Døveforbund og Røde Kors. Øvelsens verdi i fredstid skaper læring, bedre forbindelser og praksis i reelle kriser.

Døve tilfører beredskapen kompetanse

Begrepet «deaf gain» beskriver hva samfunnet får gjennom døves erfaringer og perspektiver.

Døvemiljøene har sterk visuell kommunikasjonskompetanse, store nettverk og erfaring med å dele informasjon på tvers av avstander. Kanskje også vil noen grupper med annerledes sanseapparat og språk mestre enkelte kriser bedre enn andre. Denne kompetansen kan hjelpe beredskapsaktørene med å utvikle tydeligere varsling og bedre rutiner.

Visuell krisekommunikasjon vil også nå eldre med nedsatt hørsel, mennesker som ikke behersker norsk, og personer som befinner seg på steder der muntlige beskjeder er vanskelige å oppfatte.

Medlemsorganisasjoner som gjør beredskapen bedre

Studieforbundet Livslang Læring vil gratulere medlemsorganisasjonene Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp med å løfte dette arbeidet.

Neste steg blir å bringe denne kunnskapen inn i kommunenes beredskapsarbeid. Døveorganisasjonene bør delta når kommunene planlegger, øver og vurderer hvordan innbyggerne skal varsles. Når beredskapen utvikles sammen med dem den skal nå, blir den tryggere for alle.

Helene Hodneland Sæle, rådgiver for politikk og kommunikasjon i Studieforbundet Funkis, peker på en viktig mulighet som SFLL også ønsker å følge videre. Studieforbundene har allerede infrastrukturen som trengs for å gjøre erfaringene fra øvelsene til systematisk kompetanseutvikling. Gjennom studieplaner, kvalitetssikring og lokale opplæringsmiljøer kan vi utvikle opplæring sammen med fagmiljøene og dele kunnskapen mellom kommuner, beredskapsorganisasjoner og frivilligheten. Slik kan erfaringene fra én lokal øvelse gi bedre praksis over hele landet.

Visste du at …

  • Tegnspråk er forskjellige fra land til land? Norsk tegnspråk er et eget språk og har to hoveddialekter, i tillegg til lokale variasjoner.
  • Applaus i tegnspråkmiljøet er visuell? Man løfter hendene og vrir eller beveger dem i luften.
  • Mellom 20 000 og 25 000 mennesker i Norge bruker tegnspråk?
  • «Deaf Standard Time» er et kjent uttrykk i døvemiljøet? Når mennesker som deler tegnspråk møtes, varer samværet gjerne lenger fordi møtene kan være sjeldne.
  • Døvemiljøene har sterke internasjonale nettverk? Nettverkene kan spre informasjon raskt over landegrensene og være en ressurs i kriser.

Vil dere utvikle dette sammen med oss?

Planlegger dere en beredskapsøvelse, eller har dere erfaringer som flere bør lære av? Ta kontakt med Studieforbundet Livslang Læring. Sammen kan vi utvikle, kvalitetssikre og dele opplæring gjennom studieforbundenes nettverk.

Arendalsuka. Pollen (havna) er full av båter, mennesker tar en pause på bryggekanten.

Vi lykkes med Arendalsuka først når vi kommer hjem

By

On 14 august, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Studieforbundene samler, kvalitetssikrer og fordeler statsstøtte til ideelle organisasjoners kompetansearbeid i Norge.

Våre 38 medlemsorganisasjoner gjennomførte over 50 arrangementer i løpet av Arendalsuka. SFLL deltar på de fleste av arrangementene med mål om å se mønstre på tvers og identifisere potensial for intern samhandling rundt de samme utfordringene. Samtidig oppdateres vår forståelse av studieforbundsordningen i et sivilsamfunn i endring.

Årets samtaler kommer tettere på formålsparagrafene våre – både i voksenopplæringsloven og i vår egen organisasjon – enn på lenge.

  • Ulikheten øker.
  • De demokratiske musklene våre er svekket.
  • Kunnskapsutviklingen i grunnskolen går i feil retning.
  • Klimaendringene krever at vi øker trådtettheten i samfunnet.
  • Vi må kjenne naboene våre, dele kunnskap og utveksle informasjon om hvoran vi lykkes i nabolaget når krisen rammer.
  • Vi må kunne lære av hverandre, organisere oss og handle sammen på grunn av den urolige verden som nå omgir oss.

Vi kommer hjem fra Arendal med skjerpede sanser og en sterkere bevissthet om samfunnsansvaret vårt. Nå må vi levere ekstra godt på det.

Fra læringspunkter til handling

Etterarbeidet begynner når vi spør hva samtalene krever av oss. Noen læringspunkter skal endre retningen vår. Andre kan styrke arbeid som allerede pågår. Mange gode møter trenger bare rask og enkel oppfølging for å utvikle seg videre.

Derfor skal vi:

  • lete etter mønstre på tvers av samtalene. Når mennesker fra ulike sektorer beskriver den samme uroen med forskjellige ord, kan vi ha oppdaget en samfunnsutfordring som mangler en felles forståelse
  • oversette utfordringene til læringsbehov. Hvis demokratiet svekkes, hva trenger folk å lære for å delta? Hvis klimaet endrer hverdagen vår, hvilken kunnskap må deles lokalt? Hvis ulikheten øker, hvem får ikke tilgang til arenaene der kunnskap, nettverk og tillit bygges?
  • undersøke hvem som allerede har en del av svaret. Blant våre 38 medlemsorganisasjoner finnes erfaringer, metoder og møteplasser som sjelden blir sett i sammenheng. Vår oppgave er å koble dem
  • oppdage hvem vi ikke hørte. Arendalsuka samler mange stemmer, men langt fra alle. Hvem ble omtalt uten selv å være til stede? Hvilke erfaringer må vi aktivt hente inn når vi kommer hjem?
  • skille gode ideer fra ideer som faktisk kan flytte noe. Vi må spørre hvor studieforbundene har en egen rolle, hvem vi kan nå som andre ikke når, og hva organisert læring kan utløse av handling
  • gjøre tilfeldige møter til forpliktende samarbeid. En god samtale har liten verdi dersom ingen tar neste kontakt. Hvert viktig spor må få en ansvarlig person, et første skritt og en dato for oppfølging
  • booke møtene vi avtalte muntlig, mens samtalen fortsatt er fersk
  • sende det vi lovet. En lenke, en introduksjon eller et dokument bør videreformidles med en gang. Små løfter som innfris, bygger videre samarbeid
  • koble nye kontakter til arbeid som allerede pågår. En god kontakt skal inn i riktig prosjekt eller deles med den medlemsorganisasjonen som kan bruke den – uten å opprette et nytt initiativ
  • velge ut de tre innsiktene som faktisk bør påvirke planen vår. De tas inn i neste styre- eller arbeidsmøte med ett spørsmål: Hva skal vi gjøre annerledes som følge av dette?

Voksenopplæringens formålsparagraf og mål

§ 1.Formål

Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organisert kursaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.

Loven skal ivareta opplæring og deltakelse i frivillige organisasjoner, bidra til å bevare et mangfoldig kulturliv og ta vare på kulturarven gjennom læring.

§ 4.Overordnede mål for studieforbundenes kursaktivitet

Studieforbundene skal drive sin kursaktivitet på grunnlag av minst ett av følgende overordnede mål:

a. å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
b. å senke terskelen for læring og deltakelse i frivillige organisasjoner.
c. å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.
d. å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
e. å styrke kulturelt mangfold og bevare kulturarven gjennom læring.
f. å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.
0 Endret ved lov 19 juni 2020 nr. 91 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2710).

Sammen utløser vi gode krefter

Hvilke nyttige grep gjør du som en del av ditt etterarbeid? Ta gjerne en kort prat med oss i SFLL om du ser muligheter for felles innsats om dette viktige samfunnsoppdraget.

Les mer fra vår deltakelse på Arendalsuka:

Når beredskapen øves med døve, blir den bedre for alle | Røde Kors og Norsk Folkehjelp
Dette spør folk om demens – og dette vet vi nå | Nasjonalforeningen for folkehelsen
Vi kommer til å bli overrasket av været igjen | Røde Kors
Når korpset kommer på CV-en, blir veien til jobb kortere | Norges Musikkorps Forbund – NMF
KI gjør teknologiforståelse viktigere | Lær Kidsa Koding

Arendal, pollen med tor trebåter og boder langs promenaden.

SFLL-fellesskapet på Arendalsuka 2026

By

On 10 august, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Fra beredskap og arbeidsliv til folkehelse, demokrati, teknologi og inkludering: SFLL og medlemsorganisasjonene våre har et omfattende program under Arendalsuka 10.–14. august 2026.

Her har vi samlet 46 arrangementer der SFLL eller en av medlemsorganisasjonene våre står som arrangør eller medarrangør. Flere medlemmer deltar også i paneler og har stand.

Programmet ble kontrollert 9. august 2026. Endringer kan forekomme, så sjekk arrangementssidene før du går.

Mandag 10. august

12.45–13.30 – Forutsigbare rammevilkår for frivilligheten
Sparebanken Norge, Banksalen, Kirkebakken 2
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

13.00–13.45 – Hvordan dyrker vi neste generasjons tek-talenter midt i KI-angsten?
MS Brisen, Langbryggen 19
Medlemsorganisasjon: Lær Kidsa Koding

Fra kl. 13.00 – On the right side of history
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Tre samtaler om «Combat confusion», «Combat corruption» og «Combat collaboration».
Medlemsorganisasjon: Parat

14.00–14.45 – Når markedsaktører får større makt enn stat og individ i folkehelsearbeidet
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

14.00–14.45 – Hvordan skal vi beskytte sivilbefolkningen i krig?
Bankgården, Bølgen 2, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

16.00–16.45 – Globale bistandskutt, ulikhet og utvikling
Kambuzi, Nedre Tyholmsvei 7b
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp

16.30–17.30 – Læring, demokrati og deltakelse: 50 år med voksenopplæringsloven
Frivillighetsteltet, Jaktekaia
Medarrangør: Studieforbundet Livslang Læring

17.00–17.45 – Nav og sykelønnsordningen
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

Tirsdag 11. august

08.00–08.30 – Frokostwebinar: Medlemsundersøkelsen og Arendalsuka
Digitalt arrangement
Medlemsorganisasjoner: Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murmestres Landsforening, gjennom Bygghåndverk Norge

09.00–09.45 – Når kommer satsingen på kompetansepolitikken?
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Arrangør: Kompetanseforbundet

09.00–09.45 – Når krisen kommer, hvordan sikre matforsyningen?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

10.00–10.45 – Det er typisk norsk å være skrøpelig!
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

10.30–12.00 – Kjeltringer har ikke mesterbrev
Sløydsalen, Kirkebakken 13
Medlemsorganisasjoner: Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murmestres Landsforening, gjennom Bygghåndverk Norge

11.00–11.45 – Trygg på jobb – hvordan bekjemper vi vold og trakassering i arbeidslivet?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

12.00–12.45 – Hvilket politi vil vi ha? Legger Politirolleutvalget grunnlaget for folkets politi?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

14.00–14.45 – Et globalt sammenbrudd i beskyttelsen av sivile
Bankgården, Bølgen 2, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

14.00–14.45 – Mer enn bare et svar på en undersøkelse: Hvordan blir studentenes helse og trivsel fulgt opp?
Møtepunktet PunktOslo, Arendal torv
Medlemsorganisasjon: Studentsamskipnaden SiO

14.30–15.30 – På tide å ta barselkvinner på alvor!
Samfunnsteltet, Ferjekaia
Medlemsorganisasjon: Norsk Fysioterapeutforbund

15.00–15.50 – Aktiv aldring i trange tider – hvem betaler for forebyggingen?
Steenhuset Vinbar, Grasrotscenen, Teaterplassen 1
Medlemsorganisasjon: Folkehelseforeningen

16.00–16.45 – Er Norge beredt til å beskytte innbyggerne mot klimaendringer?
Bankgården, Bølgen 2, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

16.00–16.50 – Hvordan spare penger og personell i kommunehelsetjenesten?
Strand Cafe, Nedre Tyholmsvei 6
Medlemsorganisasjon: Norsk Ergoterapeutforbund

17.00–18.00 – Syng med oss
Kanalplass-scenen, Kanalplassen
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen, gjennom Tromøy helselag

17.15–18.00 – Kan demens forebygges og behandles?
Hjerneteltet, Rådhusgaten 1
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

18.00–20.00 – Lyntaler: Livsviktig beredskap og innovasjon for fremtiden
Bankgården, Megleren, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

21.00–23.30 – Studentnach
UiA-teltet, Langbryggen 13
Medlemsorganisasjon: ANSA

Onsdag 12. august

09.00–09.45 – Verden i endring – hva betyr det for arbeidslivet i Norge?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

11.00–11.45 – Hva gjør klimaendringene med den frivillige beredskapen?
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

11.00–11.45 – Pilotutdanning i Norge – en himmel eller et helvete?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

12.00–13.00 – Regelkaoset gjør boligene dyrere – hva hindrer oss i å nå målene i regjeringens plan for Norge?
Kanalplass-scenen, Kanalplassen
Medlemsorganisasjoner: Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murmestres Landsforening, gjennom Bygghåndverk Norge

12.00–12.45 – Forsvar, politi og sivil beredskap – ruster vi oss for feil krig?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

12.30–13.30 – Hvordan får vi en god, nasjonal ordning for tilsyn med fosterhjem?
Frivillighetsteltet, Jaktekaia
Medlemsorganisasjon: Voksne for Barn

13.00–15.00 – Workshop on Total Preparedness in Crises
Eurekabygget, Da Vinci, Kystveien 2
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp
Arrangementet gjennomføres på engelsk.

14.00–14.45 – Når barna ikke regnes med – hvordan sikrer vi barns rettigheter i Nav?
Frelsesarmeen, Vestre gate 15
Medlemsorganisasjoner: Norges Røde Kors og Voksne for Barn

14.30–15.30 – Tilbakekall og utvisning i utlendings- og statsborgerskapssaker: Hvordan sikre barns beste?
Frivillighetsteltet, Jaktekaia
Medlemsorganisasjon: LIN – Likestilling, inkludering og nettverk

16.00–16.45 – Er arbeidslivet laget for kvinners kropp og liv?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

16.30–17.30 – Den livsviktige skolen: Skolen som arena for psykisk helse og livsmestring
Arendal bibliotek, Auditoriet, Torvet 6
Medlemsorganisasjon: Voksne for Barn

16.30–17.30 – Den store utviklingsdebatten
Bystyresalen, Sam Eydes plass 2
Medlemsorganisasjoner: Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors

Torsdag 13. august

08.30–09.30 – Ulikhet truer demokrati og velferd – hvordan kan vi snu utviklingen?
Bankgården, Bakhagen, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp

09.00–09.45 – Inkluderende arbeidsliv i praksis – hva må til for å lykkes?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

10.30–11.30 – Les med oss: En Kokosbananas-høytlesning!
Arendal bibliotek, Torvet 6
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

11.00–11.45 – Kan sikkerhetsfag og helsefag spille på lag?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

13.00–13.45 – Ungdomspartilederne: Et inkluderende arbeidsliv
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

14.00–15.00 – Fra fritid til samfunnskraft
Steenhuset Vinbar, Grasrotscenen, Teaterplassen 1
Medlemsorganisasjon: Norges Musikkorps Forbund

14.30–15.30 – Fra utenforskap til jobb – hvordan frivilligheten og næringslivet viser vei
Samfunnsteltet, Ferjekaia
Medlemsorganisasjon: LIN – Likestilling, inkludering og nettverk

15.00–15.45 – Opp av sofaen – motstandskraft mot antidemokratiske bevegelser
Bankgården, Foreningen, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp

15.00–15.45 – Bryr kvinner seg om krig og fred og sånn?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

Fredag 14. august

12.00–12.45 – Fra fritid til fremtid: Ungdom i frivilligheten – hverdagsdemokrati i praksis og å bli jobbklar
Torvscenen, Torvet
Medlemsorganisasjon: Norges Musikkorps Forbund

Vi ses i Arendal

Programmet viser bredden i SFLL-fellesskapet. Medlemsorganisasjonene våre skaper møteplasser for samtaler om kompetanse, folkehelse, beredskap, arbeidsliv, frivillighet, inkludering og demokrati.

Vi håper å møte mange medlemmer, samarbeidspartnere og andre interesserte i Arendal.

Har vi oversett et arrangement? Send oss lenken, så oppdaterer vi oversikten.

Barn på et jorde som driver med tautrekking. Photo by Anna Samoylova on Unsplash

Få hjelp til å søke støtte til aktiviteter for barn og unge

By

On 6 august, 2026

In Nyheter

Har dere en prosjektidé som kan få flere barn og unge inn i fritidsaktiviteter eller frivillige organisasjoner? Gjensidigestiftelsen inviterer til søkerwebinar om utlysningen «Aktive og engasjerte barn og unge».

Tid: Onsdag 19. august 2026 kl. 16.00–17.00
Sted: Digitalt
Deltakelse: Åpent for alle

Meld deg på webinaret

Gjensidigestiftelsen lyser ut støtte til prosjekter som får flere barn og unge til å delta i organiserte fritidsaktiviteter eller engasjere seg i frivilligheten og lokalsamfunnet. Det kan søkes om mellom 30 000 og 800 000 kroner. Søknadsfristen er 1. september 2026 kl. 16.00.

Dette får dere vite på webinaret

Gjensidigestiftelsen presenterer utlysningen, hvilke prosjekter de ønsker å støtte, og hva de legger vekt på når søknadene vurderes.

Dere får også råd om hvordan dere kan:

  • utvikle en god prosjektidé
  • beskrive prosjektet tydelig i søknaden
  • styrke søknaden
  • unngå vanlige fallgruver

Webinaret passer både for organisasjoner som har søkt støtte tidligere, og for dere som vurderer å søke for første gang.

Om utlysningen

Utlysningen skal bidra til at flere barn og unge deltar i organiserte fritidsaktiviteter, og at flere unge engasjerer seg i frivilligheten og lokalsamfunnet.

Det gis støtte til:

  • tiltak som får flere barn og unge inn i organiserte fritidsaktiviteter
  • kurs og andre opplæringstiltak som gir barn og unge kompetanse til å ta oppgaver og roller i frivilligheten og lokalsamfunnet

Målgruppen er barn og unge til og med 24 år. Lag, foreninger og organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, kan søke.

Meld deg på webinaret og få hjelp fra prosjektidé til ferdig søknad.

Les kriteriene for utlysningen

Meld deg på webinaret

Nå flere barn og unge med Ungfritid.no

By

On 6 august, 2026

In Nyheter

Har organisasjonen deres kurs eller andre faste fritidsaktiviteter for barn og unge? På Ungfritid.no kan dere synliggjøre tilbudene og nå fram til flere deltakere. Frivillighet Norge tilbyr et gratis digitalt kurs i hvordan dere kan bruke tjenesten.

Tid: 8. oktober 2026 kl. 18.00–19.00
Sted: Digitalt
Pris: Gratis

Meld deg på kurset

Ungfritid.no er en nasjonal oversikt over varige fritidsaktiviteter for barn og unge fra 0 til 26 år. Her kan organisasjoner legge ut blant annet kurs, møter, turer og andre aktiviteter som foregår jevnlig. Tjenesten er gratis.

Frivillighet Norge har utviklet Ungfritid.no for å gjøre det enklere for organisasjoner å rekruttere nye deltakere – og for barn, unge og foresatte å finne fram til aktuelle tilbud.

Dette lærer dere på kurset

  • hvordan dere kan bruke Ungfritid.no til å rekruttere barn og unge
  • hvilke barrierer som kan hindre deltakelse, og hvordan dere kan redusere dem
  • hvordan dere kan arbeide med inkludering og rekruttering ved hjelp av Frivillighet Norges verktøy, nettsider og undersøkelser

Kurset gjennomføres på Zoom. Alle påmeldte får tilsendt en Zoom-lenke på e-post før kurset. I etterkant får de presentasjonen i PDF-format og andre nyttige lenker.

Hvem kan bruke Ungfritid.no?

  • Frivillige organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret
  • Frivilligsentraler
  • Menigheter i Den norske kirke
  • Kommunale fritidsklubber
  • Kommuner som har avtale med Ungfritid.no

Lokallag uten eget organisasjonsnummer kan registreres med organisasjonsnummeret til moderorganisasjonen.

Meld deg på kurset

Les mer om Ungfritid.no

barnehender med blåfarge vises stolt frem

God voksenopplæring gir barn gode ferieopplevelser

By

On 23 juni, 2026

In SFLL medlem

For noen barn betyr det den første ferieturen. For andre betyr det en sommer uten ensomhet. For mange betyr det å få være med.

Hos medlemsorganisasjonene våre fører voksenopplæring til sommerleirer, musikkurs, friluftsliv, kodeklubber, ferieopphold og møteplasser for barn og unge over hele landet. 

Studieforbundet Livslang Læring har 38 medlemsorganisasjoner som driver voksenopplæring etter prinsippene i voksenopplæringsloven. Flere av dem bidrar direkte til at barn og unge får ferieopplevelser, fellesskap og aktiviteter som ikke krever høy betalingsevne hjemme.

Ferieopphold, sommerkurs, kodeklubber, kreative verksteder og åpne møteplasser skjer ikke av seg selv. Bak tilbudene står voksne som planlegger, leder, underviser, organiserer, inkluderer og skaper trygghet.

Gjennom studieforbundsordningen får medlemsorganisasjonene støtte til strukturert opplæring med studieplan, læringsmål, kursleder, dokumentert deltakelse og læringsutbytte.

Barna møter den i korpslederen som kan organisere et sommerkurs. I den frivillige som kan ta ansvar for en ferieuke. I instruktøren som lærer bort førstehjelp, musikk, friluftsliv, koding eller kreative fag. I organisasjonen som har kompetanse til å gjøre tilbudene rimelige, inkluderende og tilgjengelige. 

Barn deltar ikke direkte i voksenopplæringen. Men de høster godene.  Slik blir voksenopplæring også en del av samfunnets ferieinfrastruktur. 

SFLLs medlemsorganisasjoner driver opplæring som bygger kapasitet i frivilligheten. Det handler blant annet om: 

  • opplæring av frivillige, instruktører, kursledere og tillitsvalgte  
  • studieplaner, læringsmål og kvalitetssikrede kursopplegg  
  • førstehjelp, beredskap, musikk, teknologi, kultur, inkludering og lokalt organisasjonsarbeid  
  • lavere deltakerkostnader gjennom opplæringstilskudd  
  • sterkere lokale miljøer som kan skape aktivitet for barn, unge og familier  

Røde Kors: Ferie for alle 

Røde Kors: Ferie for alle 

Røde Kors gir familier med dårlig råd mulighet til å reise på ferie sammen. Ferie for alle er et gratis ferietilbud for familier som lever i fattigdom, der frivillige legger til rette for trygge opphold i skoleferiene. I 2025 gjennomførte Røde Kors 110 ferieopphold med 5521 feriedeltakere. 

For barna handler det om opplevelser, fellesskap og minner å ta med seg tilbake til hverdagen. For foreldrene handler det om å få dele gode dager med barna sine, uten at økonomien står i veien. 

Bak tilbudet står voksne frivillige som må kunne skape trygghet, møte familier med respekt, håndtere grupper og legge til rette for gode opplevelser. Det krever opplæring, organisering og lokalt ansvar. Slik blir voksenopplæring en forutsetning for at barn og familier får gode ferieopplevelser.

Norges Musikkorps Forbund: sommerkurs og musikkfellesskap 

NMF: sommer- og feriekurs 

Norges Musikkorps Forbund gir barn og unge musikalske ferieopplevelser gjennom sommerkurs over hele landet. Kursene kombinerer samspill, undervisning, vennskap, musikalsk påfyll og gode minner i ferien. 

Sommerkursene bygger på et stort opplæringsapparat. Instruktører, dirigenter, tillitsvalgte og korpsledere sørger for at barn og unge får undervisning, samspill og fellesskap i trygge rammer. Når voksne får pedagogisk og organisatorisk kompetanse, kan flere barn og unge få gode musikkopplevelser i ferien. 

NMF har også Sommerkursfondet, som korps kan søke på for medlemmer som trenger støtte til deltakelse. Det bidrar til at flere barn og unge kan delta på kurs, også når økonomien hjemme gjør egenandeler krevende.

Norsk Folkehjelp: Camp Dyrsnes 

Norsk Folkehjelp: Camp Dyrsnes 

Norsk Folkehjelp Stavanger arrangerer Camp Dyrsnes, et gratis sommertilbud for barn i samarbeid med Stavanger kommune. Barna får to netter ute, sover i telt eller hengekøye og lærer om førstehjelp, redning og hvordan de selv kan bidra til å redde liv. 

Tilbudet viser sammenhengen mellom voksenopplæring og barns mestring direkte. Voksne frivillige med kompetanse i førstehjelp, redning og friluftsliv gir barna ferieopplevelser som også lærer dem praktiske ferdigheter og ansvar. 

Her blir opplæring mer enn kunnskap for de voksne. Den blir til trygghet, aktivitet og mestring for barna.

Lær Kidsa Koding: gratis digitale læringsfellesskap 

Lær Kidsa Koding: kodeklubben 

Lær Kidsa Koding arbeider for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet. Gjennom kodeklubber og åpne ressurser får barn og unge tilgang til programmering, teknologi og skapende læring. Kurslederne er blant annet ungdommer som har gjennomført opplæring.   

Kodeklubber krever ungdom og voksne som kan veilede, skape trygge læringsmiljøer og gjøre teknologi tilgjengelig. Når frivillige får opplegg, ressurser og støtte, kan barn få tilgang til digitale ferdigheter uavhengig av familiens økonomi. I sommer får 27 ungdommer fra Oslo verdifull arbeidserfaring gjennom sommerjobb som assistenter på kodekurs på sommerskolen. Gjennom sommerjobben får ungdommene erfaring med samarbeid og ansvar. De får både prøve seg på en assistentrolle og en lærerrolle, samtidig som de bidrar til å skape gode opplevelser for deltakerne på sommerskolen. 

Slik blir voksenopplæring og frivillig veiledning en vei inn i teknologi, skaperkraft og mestring.

Voksne for Barn: kunnskap om ferie med lav terskel 

Voksne for Barn: god sommerferie 

Voksne for Barn løfter frem barns psykiske helse og barns erfaringer med økonomiske forskjeller. Organisasjonen har blant annet delt råd om sommerferieaktiviteter som koster lite eller ingenting, med vekt på at barn først og fremst trenger tid, omsorg og tilstedeværende voksne. 

Dette er en annen del av totalbildet. Barn trenger tilbud, og de trenger voksne som ser dem. De trenger fellesskap, pauser, invitasjoner og lav terskel inn i aktivitet. 

Voksne for Barn bidrar med kunnskap som gjør voksne bedre i stand til å forstå barns behov. Slik kan voksenopplæring, rådgivning og formidling også styrke barnas mulighet til gode ferieopplevelser.

Frivilligheten gjør ferien mulig 

God voksenopplæring gir ikke bare voksne ny kompetanse. Den bygger lokalsamfunnets evne til å skape aktivitet, trygghet og fellesskap. 

De gir familier gratis ferieopphold. De arrangerer sommerkurs, kodeklubber, kreative verksteder, friluftstilbud og lokale møteplasser. De hjelper familier å finne frem til åpne tilbud. De lærer opp frivillige, instruktører, ledere og tillitsvalgte. De bygger kapasiteten som gjør at barn møter trygge voksne, gode rammer og meningsfulle aktiviteter. 

Når en frivillig lærer å lede en gruppe, kan flere barn få delta. Når en instruktør får bedre verktøy, får flere barn oppleve mestring. Når en organisasjon bygger kompetanse lokalt, kan flere familier få ferieopplevelser de ellers ikke ville hatt råd til. 

Slik blir voksenopplæring en del av samfunnets ferieinfrastruktur. 

Den gjør at barn får reise bort, spille musikk, kode, være ute, lage kunst, møte venner og bli sett av trygge voksne. 

Det er en samfunnsverdi som fortjener å bli sett.

En stor takk og spesiell takk til alle dere som står på gjennom ferien for at flere tas inn i varmen!

God sommer fra SFLL ☀️

Page 1 of 3

Next

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén