Bilde av Andrea Piacquadio fra Pexels

Stikkord: Beredskap

Arrangement på Arendalsuka av Lær Kidsa koding. Torgeir Waterhouse innleder.

KI gjør teknologiforståelse viktigere

By

On 14 august, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Vår medlemsorganisasjon Lær Kidsa Koding gir barn kunnskap til å forstå og forme teknologien. Samtidig får ungdom over 14 år jobberfaring når de lærer yngre barn å kode. Men trenger vi egentlig å lære de nye generasjonene å programmere når et barn kan få KI til å skrive kode på sekunder?

Fra forbruker til skaper

Ja. Alle lærer å skrive, selv om få blir forfattere. På samme måte trenger alle et grunnleggende språk for teknologi.

Når barn skriver kode selv, lærer de å dele opp et problem, gi maskinen presise instrukser og undersøke hvorfor resultatet ble feil. De ser hvordan algoritmer bruker data og hvordan menneskelige valg former teknologien.

KI kan produsere kode. Fagkunnskap avgjør hva som bør bygges, om løsningen virker og hvilke konsekvenser den får. Praktisk koding gir barn grunnlaget for å stille bedre spørsmål og vurdere svarene de får.

Slik flytter barna seg fra forbrukere til skapere.

Eldre barn lærer de yngre

Lær Kidsa Koding gir ungdom fra 14 år opplæring og ansvar for å holde kodekurs for yngre barn. Ungdommene får jobberfaring med planlegging, undervisning, samarbeid og problemløsing. De yngre barna møter rollemodeller som nylig har lært det samme selv.

Medlemskap i SFLL gir rett til gratis lokaler

Medlemskapet i SFLL gir Lær Kidsa Koding mer enn tilgang til kurstilskudd. For kurs som får tilskudd gjennom studieforbundet, sikrer voksenopplæringsloven § 7 medlemsorganisasjonen rett til gratis bruk av offentlig finansierte undervisningslokaler.

Vil dere starte et kodekurs? Les Lær Kidsa Kodings veiledning.

Les også om Lær Kidsa Kodings arrangement under Arendalsuka: «Hvordan dyrker vi neste generasjons tek-talenter midt i KI-angsten?».

Visste du at?

Innledning fra CICERO-forsker Bjørn Samset om klimaendringer som kommer, ekstremvær og konsekvenser

Vi kommer til å bli overrasket av været igjen

By

On 14 august, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Klimaendringene flytter regnet, vinden og brannfaren ut av mønstrene vi har bygget beredskapen rundt. Derfor må vi forberede både husholdningene, lokalsamfunnene og de frivillige organisasjonene på hendelser vi ennå ikke har opplevd.

En skogbrann i Flatanger i januar. Regn på en tid av året da bakken pleier å være dekket av snø. Vind fra en retning der bebyggelse og strømnett vanligvis ligger i le.

Klimaendringene gir oss flere slike hendelser. Været kan ligne på noe vi kjenner, samtidig som tidspunktet, styrken eller retningen skaper andre konsekvenser.

Dette var det sentrale poenget under arrangementet Hva gjør klimaendringene med den frivillige beredskapen?, arrangert av CICERO og Røde Kors under Arendalsuka.

Klimaforsker Bjørn H. Samset viste til at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med rundt 1,3–1,4 grader siden 1850. Den mest sannsynlige utviklingen bringer oss mot mellom to og tre graders oppvarming før århundret er omme.

Dette er et globalt gjennomsnitt. Vi møter temperaturøkningen som endringer i været der vi bor.

Regn, vind og brann på nye måter

Varmere luft kan inneholde mer fuktighet. Dermed kan et regnvær slippe fra seg større mengder vann på kortere tid.

Et område kan få regn i en måned der regn er vanlig, men motta flere ganger normal mengde i løpet av noen timer. Avløp, bekker og jordsmonn får ikke tid til å ta unna vannet.

Tidspunktet betyr også noe. Regn som faller på snø eller frossen mark i januar, får andre følger enn regn i mai. Vannet kan renne raskt av, smelte snø, fryse til is eller utløse flom og skred. En snøfattig vinter kan samtidig etterlate tørr vegetasjon ubeskyttet. Brannen i Flatanger i januar 2014 viste at en stor skog- og lyngbrann også kan oppstå midtvinters.

Meteorologisk institutt viser at Norge allerede har fått mer nedbør, flere dager med kraftig regn og endringer i hvilke årstider nedbøren kommer.

Det samme gjelder vinden. Trær, kraftlinjer, havner og bygninger er tilpasset vindretningene som har dominert lokalt. Et kraftig lavtrykk fra en uvant retning kan derfor gjøre stor skade på steder som vanligvis ligger skjermet.

Dette er viktig læring: klimaendringene vil gi oss overraskelser.

Beredskapen må derfor undersøke hva som kan skje, også når hendelsen virker lite sannsynlig. Historiske erfaringer må suppleres med øvelser for uvante kombinasjoner av vind, nedbør, tørke, brann og bortfall av infrastruktur.

Når helikopteret står, må noen gå

Ekstremvær øker samtidig kravene til de frivillige redningsmannskapene. Terrenget blir vanskeligere å bevege seg i, oppdragene varer lenger og risikoen øker.

Når været stanser helikoptrene, må frivillige mannskaper løse mer av oppdraget fra bakken. Det stiller nye krav til opplæring, utstyr og samhandling med nødetatene.

Erfaringene fra Agder viser også hvor bredt behovet kan bli. Under det kraftige snøværet i januar 2024 mottok Røde Kors i Arendal 402 henvendelser. Omtrent halvparten kom fra mennesker som trengte noen å snakke med.

En krise skaper dermed behov for redning, transport, informasjon, trygghet og menneskelig kontakt. Det krever flere deler av frivilligheten enn hjelpekorpsene alene.

Samarbeidet må være på plass før været slår om. Avtaler, felles kommunikasjonskanaler og øvelser avgjør om organisasjonene finner hverandre når mobilnettet svikter, veiene stenger eller flere hendelser oppstår samtidig.

Egenberedskap gir hjelpen større rekkevidde

Ekstremvær kan slå ut strøm, vann, betalingssystemer, mobilnett og transport. Det kan også hindre ambulansen i å komme fram.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at flest mulig skal kunne klare seg selv i én uke. Da kan kommunene, nødetatene og de frivillige prioritere mennesker som trenger hjelp raskt.

Hver husstand bør ha vann, mat, varme, nødvendige medisiner og en måte å motta informasjon på dersom strømmen og nettet forsvinner. Mennesker som er avhengige av medisinsk utstyr, transport eller jevnlig behandling, trenger en plan tilpasset sin situasjon.

Den mentale forberedelsen betyr også noe. Vi må vite at hjelpen kan ta lengre tid enn vanlig, og ha tenkt gjennom hva vi gjør mens vi venter.

Beredskap må helt ned til nabolaget

En kommunal plan kan ikke alene fange opp alle behov og ressurser. Kunnskapen finnes også i borettslaget, bygda, lokallaget og brukerorganisasjonene.

Der vet noen hvem som trenger hjelp ved en evakuering. Andre kjenner mennesker som er avhengige av elektrisk medisinsk utstyr, tegnspråklig informasjon eller tilrettelagt transport. Noen har aggregat, båt, førstehjelpskompetanse eller tilgang til et lokale der folk kan møtes.

Alle lokalsamfunn og brukergrupper bør ha tenkt gjennom hvordan en krise kan ramme dem, hvordan de mottar informasjon og hvilken rolle de kan spille. Denne kunnskapen må inn i kommunenes planer og øvelser.

Studieforbundene og medlemsorganisasjonene kan gjøre beredskap til praktisk læring. Vi har lokale nettverk, møteplasser og infrastruktur for opplæring. Gjennom kvalitetssikrede studieplaner, kurs og øvelser kan erfaringer fra ett sted deles og tas i bruk andre steder.

Studieforbundet Livslang Læring takker medlemsorganisasjonen Norges Røde Kors med å løfte den frivillige beredskapen inn i klimadebatten. Arbeidet viser hvorfor organisasjonene må få en tydelig plass når kommunene planlegger og øver.

Ta samtalen på neste møte

Bruk neste styremøte, kurs eller medlemsmøte til å avklare fire spørsmål:

  • Hvordan mottar vi informasjon dersom strømmen og mobilnettet forsvinner?
  • Hvem i nærmiljøet kan trenge hjelp?
  • Hvilke lokaler, ressurser og ferdigheter kan vi bidra med?
  • Hvem har vi kontakt med i kommunen og de lokale beredskapsorganisasjonene?

Når svarene finnes før krisen, får både egenberedskapen og den offentlige beredskapen større rekkevidde.

Visste du at?

  • Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget med rundt 1,3–1,4 grader siden 1850.
  • Norge mottar i gjennomsnitt 20 prosent mer nedbør enn ved begynnelsen av 1900-tallet.
  • Styrtregn kan bli omtrent sju prosent mer intenst for hver grad temperaturen stiger.
  • Røde Kors i Arendal mottok 402 henvendelser under snøværet i januar 2024. Omtrent halvparten trengte noen å snakke med.
  • Norske myndigheter anbefaler at flest mulig kan dekke egne grunnleggende behov i én uke.
Paneldebatt på Arendalsuka. Røde Kors og Døveforbundet

Når beredskapen øves med døve, blir den bedre for alle

By

On 14 august, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp løfter døves plass i beredskapen. Slik finner de svakhetene før krisen oppstår – og utvikler løsninger som styrker felleskapet i møte med en ny tid. Vi gratulerer og melder oss på.

«Lytt til radioen» er et vanlig råd når en krise rammer. Rådet hjelper lite for en døv person. Sirener, høyttalere, pressekonferanser og muntlige beskjeder bygger på at mottakeren kan høre. Svakhetene døve oppdager i beredskapen, har med stor sannsynlighet relevans for også deg.

Dette var utgangspunktet for arrangementet Beredskap for alle – lokale øvelser og dialog mellom beredskapsorganisasjoner og døve under Arendalsuka. Her møttes døve og beredskapsorganisasjoner for å dele erfaringer fra samarbeid og lokale øvelser.

Et samarbeid om felles kriseøvelser avdekket feil hos både Norges Døveforbund og Røde Kors. Øvelsens verdi i fredstid skaper læring, bedre forbindelser og praksis i reelle kriser.

Døve tilfører beredskapen kompetanse

Begrepet «deaf gain» beskriver hva samfunnet får gjennom døves erfaringer og perspektiver.

Døvemiljøene har sterk visuell kommunikasjonskompetanse, store nettverk og erfaring med å dele informasjon på tvers av avstander. Kanskje også vil noen grupper med annerledes sanseapparat og språk mestre enkelte kriser bedre enn andre. Denne kompetansen kan hjelpe beredskapsaktørene med å utvikle tydeligere varsling og bedre rutiner.

Visuell krisekommunikasjon vil også nå eldre med nedsatt hørsel, mennesker som ikke behersker norsk, og personer som befinner seg på steder der muntlige beskjeder er vanskelige å oppfatte.

Medlemsorganisasjoner som gjør beredskapen bedre

Studieforbundet Livslang Læring vil gratulere medlemsorganisasjonene Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp med å løfte dette arbeidet.

Neste steg blir å bringe denne kunnskapen inn i kommunenes beredskapsarbeid. Døveorganisasjonene bør delta når kommunene planlegger, øver og vurderer hvordan innbyggerne skal varsles. Når beredskapen utvikles sammen med dem den skal nå, blir den tryggere for alle.

Helene Hodneland Sæle, rådgiver for politikk og kommunikasjon i Studieforbundet Funkis, peker på en viktig mulighet som SFLL også ønsker å følge videre. Studieforbundene har allerede infrastrukturen som trengs for å gjøre erfaringene fra øvelsene til systematisk kompetanseutvikling. Gjennom studieplaner, kvalitetssikring og lokale opplæringsmiljøer kan vi utvikle opplæring sammen med fagmiljøene og dele kunnskapen mellom kommuner, beredskapsorganisasjoner og frivilligheten. Slik kan erfaringene fra én lokal øvelse gi bedre praksis over hele landet.

Visste du at …

  • Tegnspråk er forskjellige fra land til land? Norsk tegnspråk er et eget språk og har to hoveddialekter, i tillegg til lokale variasjoner.
  • Applaus i tegnspråkmiljøet er visuell? Man løfter hendene og vrir eller beveger dem i luften.
  • Mellom 20 000 og 25 000 mennesker i Norge bruker tegnspråk?
  • «Deaf Standard Time» er et kjent uttrykk i døvemiljøet? Når mennesker som deler tegnspråk møtes, varer samværet gjerne lenger fordi møtene kan være sjeldne.
  • Døvemiljøene har sterke internasjonale nettverk? Nettverkene kan spre informasjon raskt over landegrensene og være en ressurs i kriser.

Vil dere utvikle dette sammen med oss?

Planlegger dere en beredskapsøvelse, eller har dere erfaringer som flere bør lære av? Ta kontakt med Studieforbundet Livslang Læring. Sammen kan vi utvikle, kvalitetssikre og dele opplæring gjennom studieforbundenes nettverk.

Arendalsuka. Pollen (havna) er full av båter, mennesker tar en pause på bryggekanten.

Vi lykkes med Arendalsuka først når vi kommer hjem

By

On 14 august, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Studieforbundene samler, kvalitetssikrer og fordeler statsstøtte til ideelle organisasjoners kompetansearbeid i Norge.

Våre 38 medlemsorganisasjoner gjennomførte over 50 arrangementer i løpet av Arendalsuka. SFLL deltar på de fleste av arrangementene med mål om å se mønstre på tvers og identifisere potensial for intern samhandling rundt de samme utfordringene. Samtidig oppdateres vår forståelse av studieforbundsordningen i et sivilsamfunn i endring.

Årets samtaler kommer tettere på formålsparagrafene våre – både i voksenopplæringsloven og i vår egen organisasjon – enn på lenge.

  • Ulikheten øker.
  • De demokratiske musklene våre er svekket.
  • Kunnskapsutviklingen i grunnskolen går i feil retning.
  • Klimaendringene krever at vi øker trådtettheten i samfunnet.
  • Vi må kjenne naboene våre, dele kunnskap og utveksle informasjon om hvoran vi lykkes i nabolaget når krisen rammer.
  • Vi må kunne lære av hverandre, organisere oss og handle sammen på grunn av den urolige verden som nå omgir oss.

Vi kommer hjem fra Arendal med skjerpede sanser og en sterkere bevissthet om samfunnsansvaret vårt. Nå må vi levere ekstra godt på det.

Fra læringspunkter til handling

Etterarbeidet begynner når vi spør hva samtalene krever av oss. Noen læringspunkter skal endre retningen vår. Andre kan styrke arbeid som allerede pågår. Mange gode møter trenger bare rask og enkel oppfølging for å utvikle seg videre.

Derfor skal vi:

  • lete etter mønstre på tvers av samtalene. Når mennesker fra ulike sektorer beskriver den samme uroen med forskjellige ord, kan vi ha oppdaget en samfunnsutfordring som mangler en felles forståelse
  • oversette utfordringene til læringsbehov. Hvis demokratiet svekkes, hva trenger folk å lære for å delta? Hvis klimaet endrer hverdagen vår, hvilken kunnskap må deles lokalt? Hvis ulikheten øker, hvem får ikke tilgang til arenaene der kunnskap, nettverk og tillit bygges?
  • undersøke hvem som allerede har en del av svaret. Blant våre 38 medlemsorganisasjoner finnes erfaringer, metoder og møteplasser som sjelden blir sett i sammenheng. Vår oppgave er å koble dem
  • oppdage hvem vi ikke hørte. Arendalsuka samler mange stemmer, men langt fra alle. Hvem ble omtalt uten selv å være til stede? Hvilke erfaringer må vi aktivt hente inn når vi kommer hjem?
  • skille gode ideer fra ideer som faktisk kan flytte noe. Vi må spørre hvor studieforbundene har en egen rolle, hvem vi kan nå som andre ikke når, og hva organisert læring kan utløse av handling
  • gjøre tilfeldige møter til forpliktende samarbeid. En god samtale har liten verdi dersom ingen tar neste kontakt. Hvert viktig spor må få en ansvarlig person, et første skritt og en dato for oppfølging
  • booke møtene vi avtalte muntlig, mens samtalen fortsatt er fersk
  • sende det vi lovet. En lenke, en introduksjon eller et dokument bør videreformidles med en gang. Små løfter som innfris, bygger videre samarbeid
  • koble nye kontakter til arbeid som allerede pågår. En god kontakt skal inn i riktig prosjekt eller deles med den medlemsorganisasjonen som kan bruke den – uten å opprette et nytt initiativ
  • velge ut de tre innsiktene som faktisk bør påvirke planen vår. De tas inn i neste styre- eller arbeidsmøte med ett spørsmål: Hva skal vi gjøre annerledes som følge av dette?

Voksenopplæringens formålsparagraf og mål

§ 1.Formål

Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organisert kursaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.

Loven skal ivareta opplæring og deltakelse i frivillige organisasjoner, bidra til å bevare et mangfoldig kulturliv og ta vare på kulturarven gjennom læring.

§ 4.Overordnede mål for studieforbundenes kursaktivitet

Studieforbundene skal drive sin kursaktivitet på grunnlag av minst ett av følgende overordnede mål:

a. å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
b. å senke terskelen for læring og deltakelse i frivillige organisasjoner.
c. å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.
d. å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
e. å styrke kulturelt mangfold og bevare kulturarven gjennom læring.
f. å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.
0 Endret ved lov 19 juni 2020 nr. 91 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2710).

Sammen utløser vi gode krefter

Hvilke nyttige grep gjør du som en del av ditt etterarbeid? Ta gjerne en kort prat med oss i SFLL om du ser muligheter for felles innsats om dette viktige samfunnsoppdraget.

Les mer fra vår deltakelse på Arendalsuka:

Når beredskapen øves med døve, blir den bedre for alle | Røde Kors og Norsk Folkehjelp
Dette spør folk om demens – og dette vet vi nå | Nasjonalforeningen for folkehelsen
Vi kommer til å bli overrasket av været igjen | Røde Kors
Når korpset kommer på CV-en, blir veien til jobb kortere | Norges Musikkorps Forbund – NMF
KI gjør teknologiforståelse viktigere | Lær Kidsa Koding

barnehender med blåfarge vises stolt frem

God voksenopplæring gir barn gode ferieopplevelser

By

On 23 juni, 2026

In SFLL medlem

For noen barn betyr det den første ferieturen. For andre betyr det en sommer uten ensomhet. For mange betyr det å få være med.

Hos medlemsorganisasjonene våre fører voksenopplæring til sommerleirer, musikkurs, friluftsliv, kodeklubber, ferieopphold og møteplasser for barn og unge over hele landet. 

Studieforbundet Livslang Læring har 38 medlemsorganisasjoner som driver voksenopplæring etter prinsippene i voksenopplæringsloven. Flere av dem bidrar direkte til at barn og unge får ferieopplevelser, fellesskap og aktiviteter som ikke krever høy betalingsevne hjemme.

Ferieopphold, sommerkurs, kodeklubber, kreative verksteder og åpne møteplasser skjer ikke av seg selv. Bak tilbudene står voksne som planlegger, leder, underviser, organiserer, inkluderer og skaper trygghet.

Gjennom studieforbundsordningen får medlemsorganisasjonene støtte til strukturert opplæring med studieplan, læringsmål, kursleder, dokumentert deltakelse og læringsutbytte.

Barna møter den i korpslederen som kan organisere et sommerkurs. I den frivillige som kan ta ansvar for en ferieuke. I instruktøren som lærer bort førstehjelp, musikk, friluftsliv, koding eller kreative fag. I organisasjonen som har kompetanse til å gjøre tilbudene rimelige, inkluderende og tilgjengelige. 

Barn deltar ikke direkte i voksenopplæringen. Men de høster godene.  Slik blir voksenopplæring også en del av samfunnets ferieinfrastruktur. 

SFLLs medlemsorganisasjoner driver opplæring som bygger kapasitet i frivilligheten. Det handler blant annet om: 

  • opplæring av frivillige, instruktører, kursledere og tillitsvalgte  
  • studieplaner, læringsmål og kvalitetssikrede kursopplegg  
  • førstehjelp, beredskap, musikk, teknologi, kultur, inkludering og lokalt organisasjonsarbeid  
  • lavere deltakerkostnader gjennom opplæringstilskudd  
  • sterkere lokale miljøer som kan skape aktivitet for barn, unge og familier  

Røde Kors: Ferie for alle 

Røde Kors: Ferie for alle 

Røde Kors gir familier med dårlig råd mulighet til å reise på ferie sammen. Ferie for alle er et gratis ferietilbud for familier som lever i fattigdom, der frivillige legger til rette for trygge opphold i skoleferiene. I 2025 gjennomførte Røde Kors 110 ferieopphold med 5521 feriedeltakere. 

For barna handler det om opplevelser, fellesskap og minner å ta med seg tilbake til hverdagen. For foreldrene handler det om å få dele gode dager med barna sine, uten at økonomien står i veien. 

Bak tilbudet står voksne frivillige som må kunne skape trygghet, møte familier med respekt, håndtere grupper og legge til rette for gode opplevelser. Det krever opplæring, organisering og lokalt ansvar. Slik blir voksenopplæring en forutsetning for at barn og familier får gode ferieopplevelser.

Norges Musikkorps Forbund: sommerkurs og musikkfellesskap 

NMF: sommer- og feriekurs 

Norges Musikkorps Forbund gir barn og unge musikalske ferieopplevelser gjennom sommerkurs over hele landet. Kursene kombinerer samspill, undervisning, vennskap, musikalsk påfyll og gode minner i ferien. 

Sommerkursene bygger på et stort opplæringsapparat. Instruktører, dirigenter, tillitsvalgte og korpsledere sørger for at barn og unge får undervisning, samspill og fellesskap i trygge rammer. Når voksne får pedagogisk og organisatorisk kompetanse, kan flere barn og unge få gode musikkopplevelser i ferien. 

NMF har også Sommerkursfondet, som korps kan søke på for medlemmer som trenger støtte til deltakelse. Det bidrar til at flere barn og unge kan delta på kurs, også når økonomien hjemme gjør egenandeler krevende.

Norsk Folkehjelp: Camp Dyrsnes 

Norsk Folkehjelp: Camp Dyrsnes 

Norsk Folkehjelp Stavanger arrangerer Camp Dyrsnes, et gratis sommertilbud for barn i samarbeid med Stavanger kommune. Barna får to netter ute, sover i telt eller hengekøye og lærer om førstehjelp, redning og hvordan de selv kan bidra til å redde liv. 

Tilbudet viser sammenhengen mellom voksenopplæring og barns mestring direkte. Voksne frivillige med kompetanse i førstehjelp, redning og friluftsliv gir barna ferieopplevelser som også lærer dem praktiske ferdigheter og ansvar. 

Her blir opplæring mer enn kunnskap for de voksne. Den blir til trygghet, aktivitet og mestring for barna.

Lær Kidsa Koding: gratis digitale læringsfellesskap 

Lær Kidsa Koding: kodeklubben 

Lær Kidsa Koding arbeider for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet. Gjennom kodeklubber og åpne ressurser får barn og unge tilgang til programmering, teknologi og skapende læring. Kurslederne er blant annet ungdommer som har gjennomført opplæring.   

Kodeklubber krever ungdom og voksne som kan veilede, skape trygge læringsmiljøer og gjøre teknologi tilgjengelig. Når frivillige får opplegg, ressurser og støtte, kan barn få tilgang til digitale ferdigheter uavhengig av familiens økonomi. I sommer får 27 ungdommer fra Oslo verdifull arbeidserfaring gjennom sommerjobb som assistenter på kodekurs på sommerskolen. Gjennom sommerjobben får ungdommene erfaring med samarbeid og ansvar. De får både prøve seg på en assistentrolle og en lærerrolle, samtidig som de bidrar til å skape gode opplevelser for deltakerne på sommerskolen. 

Slik blir voksenopplæring og frivillig veiledning en vei inn i teknologi, skaperkraft og mestring.

Voksne for Barn: kunnskap om ferie med lav terskel 

Voksne for Barn: god sommerferie 

Voksne for Barn løfter frem barns psykiske helse og barns erfaringer med økonomiske forskjeller. Organisasjonen har blant annet delt råd om sommerferieaktiviteter som koster lite eller ingenting, med vekt på at barn først og fremst trenger tid, omsorg og tilstedeværende voksne. 

Dette er en annen del av totalbildet. Barn trenger tilbud, og de trenger voksne som ser dem. De trenger fellesskap, pauser, invitasjoner og lav terskel inn i aktivitet. 

Voksne for Barn bidrar med kunnskap som gjør voksne bedre i stand til å forstå barns behov. Slik kan voksenopplæring, rådgivning og formidling også styrke barnas mulighet til gode ferieopplevelser.

Frivilligheten gjør ferien mulig 

God voksenopplæring gir ikke bare voksne ny kompetanse. Den bygger lokalsamfunnets evne til å skape aktivitet, trygghet og fellesskap. 

De gir familier gratis ferieopphold. De arrangerer sommerkurs, kodeklubber, kreative verksteder, friluftstilbud og lokale møteplasser. De hjelper familier å finne frem til åpne tilbud. De lærer opp frivillige, instruktører, ledere og tillitsvalgte. De bygger kapasiteten som gjør at barn møter trygge voksne, gode rammer og meningsfulle aktiviteter. 

Når en frivillig lærer å lede en gruppe, kan flere barn få delta. Når en instruktør får bedre verktøy, får flere barn oppleve mestring. Når en organisasjon bygger kompetanse lokalt, kan flere familier få ferieopplevelser de ellers ikke ville hatt råd til. 

Slik blir voksenopplæring en del av samfunnets ferieinfrastruktur. 

Den gjør at barn får reise bort, spille musikk, kode, være ute, lage kunst, møte venner og bli sett av trygge voksne. 

Det er en samfunnsverdi som fortjener å bli sett.

En stor takk og spesiell takk til alle dere som står på gjennom ferien for at flere tas inn i varmen!

God sommer fra SFLL ☀️

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap)

NMF lykkes med livslang læring

By

On 28 april, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Norges Musikkorps Forbund (NMF) holdt landsmøte i Ålesund i slutten av april 2026. Studieforbundet Livslang Lærings (SFLL) generalsekretær deltok som gjest.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) sendte en hilsen til Landsmøtet 2026 for Norges Musikkorps Forbund.

NMF er landets største frivillige kulturorganisasjon

I 2025 gjennomførte NMF 3 458 kurs med hele 51 766 deltakere gjennom SFLL. Det er en enorm kompetansebygging i byer og bygder over hele landet.

– Når NMF rapporterer over 136 000 kurstimer, ser vi mer enn timer i et rapporteringssystem. Vi ser en landsdekkende læringskraft drevet av frivillighet, faglighet og fellesskap. Dette er samfunnsverdi i stor skala, og det er en kursleveranse SFLL er stolte av å støtte og løfte frem, sier Anne Aaby, generalsekretær i Studieforbundet Livslang Læring.

Kompetanse som bygges over tid

Det samme så vi under landsmøtehelgen. Manger Musikklag representerte Norge i Championship Section under European Brass Band Championships i Linz, norske ungdomskorps markerte seg sterkt i ungdomsklassene, og Sølvtrompeten ble tildelt for livslang og særlig god tjeneste. Samtidig vedtok landsmøtet sterkere ung representasjon i nasjonale og regionale styrer. Til sammen viser dette en bevegelse som både dyrker kvalitet, hedrer langvarig innsats og gir nye generasjoner reell plass.

Å lære å være et forbilde

72 prosent av både musikantene og drillerne svarte at de lærer å være et forbilde gjennom korpset i følge rapporten som ble lagt frem på landsmøtet avTelemarksforsking.

Å være et forbilde er en krevende form for kompetanse. Det handler om å ta ansvar, se andre, møte forberedt, stå for noe, bidra til helheten og være en del av noe større enn seg selv.

Livslang læring gjennom frivilligheten

Mye av NMFs opplæring omfattes av voksenopplæringsloven, og en stor del av opplæringstilskuddet SFLL viderefordeler til våre medlemmer går nettopp til denne innsatsen i NMF.

NMF mottok i 2025 om lag 85 prosent av den totale rammen SFLL disponerer til opplæringstilskudd. Dette er en stor andel som speiler et faktisk volum: en landsdekkende kompetanseinnsats med bred geografisk rekkevidde og aktivitet på tvers av generasjoner.

SFLL er stolte av å være en del av infrastrukturen som gjør det mulig å skape volum, bredde og kvalitet i korpsopplæringen over hele landet.

SFLL ser frem til videre samarbeid med NMF om å synliggjøre og styrke den kompetansen som utvikles i korpsbevegelsen.

Ålesund fra luften

Ønsker du økt aktivitet blant dine medlemmer?

By

On 13 januar, 2026

In Ukategorisert

I januar gjennomførte Studieforbundet Livslang Læring et digitalt møte med tema «Hvordan lage kurs?» for våre medlemsorganisasjoner i Møre og Romsdal.

Å øke egen kompetanse er en av de vanligste grunnene til at folk deltar i frivilligheten. Å utvikle nye kurstilbud er derfor en svært god måte å øke aktiviteten i frivillig sektor.

«Et ønske om å «hjelpe andre», «treffe nye mennesker» og «lære noe nytt» er noen av grunnene til at folk melder seg som frivillig gjennom Frivillig.no. Under kan du lese hva som motiverte til frivillighet i 2024.» (Frivillighet Norge).

SFLL ønsker å bidra til god kvalitet og kurs som kan rapporteres inn for å motta opplæringstilskudd.

Agenda for møtet

  • hva som kreves for at et kurs er tilskuddsberettiget
  • hvordan studieplanen brukes som et konkret arbeidsverktøy
  • sammenhengen mellom mål, innhold, gjennomføring og rapportering
  • hvordan kursserier og kursrekker kan bygges som fleksible løp

Regionmøter i 2026

SFLL vil ønske velkommen til Hvordan lage kurs-møtet i alle våre respektive regioner i 2026.

Vi takker SFLLs regionutvalg i Møre og Romsdal for innsats og samarbeid: Tone Tallaksen (Nasjonalforeningen for folkehelsen), Ragnar Johansen (Seniornett), Asbjørn Wille (Røde Kors) og Elin Rekdal Skogstad (Norsk Musikkorps Forbund).

En gruppe mennesker rundt et bord. God kommunikasjon.

Hvorfor lytte til kongen? 

By

On 5 januar, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår

Du vet kanskje ikke hva et studieforbund og studieforbundsordningen er. Men sannsynligheten er stor for at du nyter godt av ordningen. 

  • Har du tatt førstehjelpskurs i Røde Kors? 
  • Har du spilt i korps gjennom Norsk Musikkorps Forbund? 
  • Har du deltatt på kurs i frivilligheten, i arbeidslivet, i en organisasjon eller et lokalsamfunn? 

Da har du deltatt i læring som i Norge får offentlig støtte – selv om den ikke er formell utdanning. Det er studieforbundsordningen som holder i nettverk, infrastruktur og refordeling av midlene etter det som heter voksenopplæringsloven. 

I Norge har vi fra tidenes morgen valgt å støtte ikke-formell læring gjennom voksenopplæringsloven. Målet har vært tydelig: å gi mennesker mulighet til å lære, delta og bidra gjennom hele livet – uavhengig av alder, bosted og livssituasjon. 

Verdiene ordningen bygger på er fellesskap, tillit, deltakelse og lokal forankring.

Gevinsten er høy: kompetanse som tas i bruk, lav terskel for deltakelse, sterkere lokalsamfunn og mindre utenforskap. Det handler også om grunnmuren i et demokrati. Dette er kompetansebasert lokal deltakelse. 

Nå er vi i en tid med økende uro og med det, økt fokus på beredskap og det å skape en robust befolkning. Samtidig er det bekymring i studieforbundene knyttet til forelått restrukturering av studieforbundene.

Det bringer oss til spørsmålet: Hvorfor bør vi lytte til Kongen nå? 

I nyttårstalen beskrev Kong Harald V hva som faktisk holder samfunnet sammen: 

«Gleden over å være sammen med mennesker som får til noe bra i fellesskap og som tar vare på hverandre.» 

Han pekte på konkrete arenaer: 

«Et mannskor ytterst på kaikanten.» 
«Et idrettslag der treningen gir barna glede, mestring og vennskap.» 
«En språkcafé i en liten bygd der latteren runger blant mennesker fra forskjellige land som har funnet seg et nytt hjem her hos oss.» 

Og han minnet oss om noe avgjørende: 

«Alt dette holdes levende hver dag – over hele landet.»

Statsminister Jonas Gahr Støre sa noe av det samme i sin tale: 

«Tryggheten bæres av folk, av oss.» og: «Det er i de små, nære handlingene vi skaper den store tryggheten.» 

I en tid preget av geopolitisk uro, digital påvirkning, utenforskap og raske omstillinger, blir disse læringsnettverkene stadig viktigere. De gir lav terskel for deltakelse. De virker der folk bor. De bygger kompetanse i samhandling, ansvar og tillit – ferdigheter samfunnet trenger mer av fremover.

La 2026 bli året studieforbundsordningen får et løft.
 
Med ønske om Livslang Læring og 
Godt nytt år!

Generalsekretær
Studieforbundet Livslang Læring

Høringssvar om livslang læring

By

On 1 august, 2025

In Politikk og rammevilkår

Kompetanseforbundet har levert sitt høringssvar til NOU 2025:1 Felles ansvar, felles gevinst – Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet. SFLL står bak dette arbeidet, og vi støtter særlig disse punktene:

  • Styrk partssamarbeidet og et helhetlig system for livslang læring – se studieforbundene som en integrert del av løsningen.
  • Styrk studieforbundsordningen og reduser egenandeler slik at arbeidstakere får reell tilgang, uavhengig av økonomi eller arbeidsgiver.
  • Anerkjenn studieforbundenes dokumenterte kvalitet og bransjemedvirkning.
  • Inkluder studieforbundenes opplysningsoppdrag i nasjonal beredskap – som en del av en fremtidig kompetansereform.
  • Ikke utvid Lånekassen til korte tilbud uten kvalitetskrav; vernet om kvalitetssikret ikke-formell opplæring.

Dette er kjernesaker for oss i SFLL. Vi mener at livslang læring må være tilgjengelig, kvalitetssikret og forankret i arbeidslivets og samfunnets behov.

Les hele høringssvaret her: Regjeringen.no

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén