Bilde av Andrea Piacquadio fra Pexels

Stikkord: Kompetanse Page 1 of 3

Arrangement på Arendalsuka av Lær Kidsa koding. Torgeir Waterhouse innleder.

KI gjør teknologiforståelse viktigere

By

On 14 august, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Vår medlemsorganisasjon Lær Kidsa Koding gir barn kunnskap til å forstå og forme teknologien. Samtidig får ungdom over 14 år jobberfaring når de lærer yngre barn å kode. Men trenger vi egentlig å lære de nye generasjonene å programmere når et barn kan få KI til å skrive kode på sekunder?

Fra forbruker til skaper

Ja. Alle lærer å skrive, selv om få blir forfattere. På samme måte trenger alle et grunnleggende språk for teknologi.

Når barn skriver kode selv, lærer de å dele opp et problem, gi maskinen presise instrukser og undersøke hvorfor resultatet ble feil. De ser hvordan algoritmer bruker data og hvordan menneskelige valg former teknologien.

KI kan produsere kode. Fagkunnskap avgjør hva som bør bygges, om løsningen virker og hvilke konsekvenser den får. Praktisk koding gir barn grunnlaget for å stille bedre spørsmål og vurdere svarene de får.

Slik flytter barna seg fra forbrukere til skapere.

Eldre barn lærer de yngre

Lær Kidsa Koding gir ungdom fra 14 år opplæring og ansvar for å holde kodekurs for yngre barn. Ungdommene får jobberfaring med planlegging, undervisning, samarbeid og problemløsing. De yngre barna møter rollemodeller som nylig har lært det samme selv.

Medlemskap i SFLL gir rett til gratis lokaler

Medlemskapet i SFLL gir Lær Kidsa Koding mer enn tilgang til kurstilskudd. For kurs som får tilskudd gjennom studieforbundet, sikrer voksenopplæringsloven § 7 medlemsorganisasjonen rett til gratis bruk av offentlig finansierte undervisningslokaler.

Vil dere starte et kodekurs? Les Lær Kidsa Kodings veiledning.

Les også om Lær Kidsa Kodings arrangement under Arendalsuka: «Hvordan dyrker vi neste generasjons tek-talenter midt i KI-angsten?».

Visste du at?

Nasjonalforeningen for folkehelsen i panel. Bak to store blå bord på scenen: Medvirkende Anne Rita Øksengård Forskningssjef, Nasjonalforeningen for folkehelsen Marianne Næss Rådgiver demens, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Dette spør folk om demens – og dette vet vi nå

By

On 14 august, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Vår medlemsorganisasjon Nasjonalforeningen for folkehelsen har samlet spørsmålene folk stiller Demenslinjen. Etter mange år med langsom utvikling skjer det nå mye og da blir spørsmålene enda flere:

  • Er glemsomheten normal aldring eller tegn på demens?
  • Kan jeg gjøre noe for å forebygge?
  • Hjelper høreapparat, bedre søvn eller vaksine mot helvetesild?
  • Kan en blodprøve avsløre sykdommen?
  • Virker de nye medisinene?

Dette er spørsmål Nasjonalforeningen for folkehelsen møter på Demenslinjen. Under arrangementet «Kan demens forebygges og behandles?» på Arendalsuka lot organisasjonen disse spørsmålene styre samtalen.

Forskningssjef Anne Rita Øksengård, demensrådgiver Marianne Næss og generalsekretær Bo Gleditsch svarte på det folk faktisk lurer på. Svarene viser både hvor grensene for dagens kunnskap går – og hvor raskt demensfeltet nå utvikler seg.

Dette spør folk Demenslinjen om

Er det normal aldring å glemme mer?

Det kan være normalt å bruke lengre tid på å huske et navn eller finne fram et ord. Grunnen til bekymring oppstår når flere endringer påvirker hverdagen – for eksempel at personen ikke lenger mestrer økonomi, avtaler, matlaging eller kjente gjøremål.

Da bør fastlegen kontaktes. En utredning kan avklare om endringene skyldes demens, andre sykdommer, legemidler eller forhold som kan behandles.

Kan demens forebygges?

Ingen kan garantere at de unngår demens. Risikoen kan likevel reduseres.

Fysisk aktivitet, behandling av høyt blodtrykk, sosial deltakelse og oppfølging av syn og hørsel er blant tiltakene som har betydning. Den største helsegevinsten kommer ofte når en person går fra svært lite aktivitet til noe regelmessig aktivitet.

Forebygging handler ikke bare om den enkeltes valg. Trygge nærmiljøer, møteplasser, tilgang til helsehjelp og muligheter for aktivitet gjør det lettere for flere å ta vare på hjernehelsen.

Kan høreapparat forebygge demens?

God hørsel gir hjernen bedre informasjon og gjør det lettere å delta i samtaler og sosiale aktiviteter. Derfor bør nedsatt hørsel undersøkes og behandles.

Forskerne kan likevel ikke slå fast at et høreapparat i seg selv hindrer demens. Tiltaket er nyttig, men skal ikke omtales som en garanti mot sykdom.

Er demens arvelig?

Sjeldne genvarianter kan gi svært høy risiko for demens, ofte med sykdom tidlig i livet. For de fleste er sammenhengen mer sammensatt.

Vanlige risikogener øker sannsynligheten, men avgjør ikke om en person får sykdommen. Alder, helse, levekår og andre påvirkninger spiller også inn.

Nye metoder gir tidligere og mer presise svar

Kan en blodprøve vise om noen har demens?

Blodbaserte biomarkører er nå tilgjengelige i spesialisthelsetjenesten. De kan gi informasjon om biologiske forandringer som forbindes med Alzheimers sykdom.

Prøvene brukes som støtte i en samlet utredning – ikke som en selvstendig test for alle. Et prøvesvar kan være usikkert, og enkelte kan ha biologiske forandringer uten å utvikle symptomer. Tidligere diagnostikk reiser derfor også et spørsmål: Hvor tidlig ønsker vi å vite om en sykdom som ennå ikke kan helbredes?

Kan kunstig intelligens stille diagnosen?

Kunstig intelligens kan hjelpe fagfolk med å analysere store mengder informasjon fra blant annet bilder og prøver. Målet er å oppdage mønstre tidligere og gjøre vurderingene mer presise.

Verktøyene må fortsatt prøves og kvalitetssikres. De skal støtte helsepersonellets vurderinger, ikke erstatte dem.

Etter mange år med stillstand skjer det mye

Finnes det medisiner som virker?

De første legemidlene som retter seg mot sykdomsprosessen ved Alzheimers sykdom, er godkjent i EU. De fjerner amyloid fra hjernen og kan bremse utviklingen noe hos nøye utvalgte personer med tidlig sykdom.

Legemidlene helbreder ikke demens. Effekten er begrenset, behandlingen krever tett oppfølging, og alvorlige bivirkninger kan forekomme. Norske myndigheter vurderer fortsatt bruk i den offentlige helsetjenesten.

Hvorfor er forskerne mer optimistiske nå?

Demensforskningen manglet lenge behandlinger som kunne påvirke selve sykdomsutviklingen. Nå undersøker forskerne flere biologiske mekanismer, nye diagnostiske verktøy og en rekke legemidler.

Det er heller ikke sikkert at ett legemiddel blir hele løsningen. Demens kan kreve kombinasjoner av behandlinger, slik vi kjenner fra blant annet kreftbehandling.

Forskning på søvn og hjernens avfallssystem og mulige sammenhenger mellom vaksine mot helvetesild og demensrisiko viser bredden i utviklingen. Resultatene er interessante, men foreløpig ikke sikre nok til bastante råd.

Dette kan medlemsorganisasjonene gjøre

For frivilligheten handler behandling også om det som skjer etter at diagnosen er satt. Aktivitet, fellesskap og faste møteplasser kan gi fysisk, kognitiv og sosial stimulering – og gjøre hverdagen mer meningsfull.

SFLLs medlemsorganisasjoner kan:

  • dele kvalitetssikret informasjon om demens og hjernehelse
  • gjøre arrangementer tilgjengelige for mennesker med nedsatt syn eller hørsel
  • tilby aktiviteter som kombinerer bevegelse, læring og sosial deltakelse
  • hjelpe personer med bekymring videre til fastlegen eller Demenslinjen
  • skille tydelig mellom dokumentert kunnskap, lovende forskning og ubesvarte spørsmål

Har du spørsmål om demens? Nasjonalforeningens Demenslinje gir råd til personer med demens, pårørende og andre som er bekymret. Telefonen er 23 12 00 40 og er åpen på hverdager fra klokken 09 til 15.

Visste du at?

  1. Omtrent 115 000 mennesker levde med demens i Norge i 2025. Antallet kan nærme seg 225 000 i 2050. Kilde: Folkehelseinstituttet
  2. Opptil 55 prosent av demenstilfellene kan teoretisk forebygges på befolkningsnivå dersom kjente risikofaktorer reduseres. Det betyr ikke at den enkelte kan garantere å unngå sykdom. Kilde: Folkehelseinstituttet
  3. Blodbaserte biomarkører for Alzheimers sykdom er tilgjengelige i spesialisthelsetjenesten, men brukes som del av en samlet utredning – ikke til generell screening. Kilde: Folkehelseinstituttet
  4. En studie fra Wales fant rundt 20 prosent færre nye demensdiagnoser blant personer som fikk vaksine mot helvetesild. Forskerne understreker at funnet må bekreftes før vaksinen kan anbefales for å forebygge demens. Kilde: Nature
  5. I 2025 pågikk det 182 kliniske studier av legemidler mot Alzheimers sykdom. Det viser hvor mye aktivitet det nå er i et forskningsfelt som lenge hadde få behandlingsgjennombrudd. Kilde: Folkehelseinstituttet
Panelet belyser unges kompetansebygging i NMF. På scenen: Per Einar Fon Ordstyrer Avd. Barn- unge og vekst, Norges Musikkorps Forbund Marthe Maareid-Johansen Student Steinar Evensen Social innovator, Synchrocity

Når korpset kommer på CV-en, blir veien til jobb kortere

By

On 14 august, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Norges Musikkorps Forbund gir kompetansen fra korpset et språk arbeidslivet forstår. Slik kan flere unge få vist hva de kan – og få den første muligheten arbeidsgiverne etterspør.

«Spilt i korps i ti år» sier lite om hva en ungdom faktisk har gjort.

I løpet av disse årene kan ungdommen ha ledet andre, håndtert penger, organisert reiser og hatt ansvar for arrangementer. Likevel blir erfaringen gjerne stående som en fritidsaktivitet på CV-en.

Dette var utgangspunktet for arrangementet Fra fritid til fremtid – ungdom i frivilligheten, hverdagsdemokrati i praksis og å bli jobbklar under Arendalsuka.

Samtalen viste hvor mye arbeidsrelevant kompetanse som utvikles i frivilligheten, og hvor lite av den arbeidsgiverne får se. Norges Musikkorps Forbund (NMF) har utviklet verktøy som kan gjøre denne kompetansen synlig.

Korpset gir arbeidslivet kompetanse

Korps gi kompetanse i logistikk, lytting, jobbe frem et felles og komplisert produkt, utholdenhet, robusthet og kommunikasjon. Korpset gir også trening i hverdagsdemokrati. Medlemmene diskuterer prioriteringer, fordeler ressurser og tar beslutninger sammen. De lærer å argumentere for egne synspunkter, lytte til andre og følge opp det fellesskapet har bestemt, selv om man er uenige.

Dette er kompetanse arbeidsgivere trenger. Utfordringen oppstår når ungdommen skal forklare hva korpserfaringen betyr i arbeidslivet.

NMF har utviklet Korpskompasset og MinKorpsCV i samarbeid med Karrierepasset. Verktøyene tar utgangspunkt i oppgaver og ansvar ungdommen allerede har hatt. Erfaringene kan dermed beskrives som kompetanse i en jobbsøknad, på en CV eller i et intervju.

Løsningen gir ungdommen bedre forståelse av hva de kan. Arbeidsgiveren får et bedre grunnlag for å vurdere kandidaten. Korpset får samtidig dokumentert verdien av læringen som skjer i organisasjonen.

En medlemsorganisasjon som åpner veien til arbeidslivet

Studieforbundet Livslang Læring vil gratulere NMF med å løfte fram kompetansen unge utvikler i korpset. Det er studieforbundet som har ansvaret ovenfor Kunnskapsdepartementet å kvalitetsikre studieplaner, rapportere kursaktivitet og sørge for fordeling av statens opplæringstilskudd og fylkenes tilskudd til voksenopplæringen.

Visste du at?

  • NMF har 62 197 medlemmer fordelt på 1 581 medlemskorps.
  • 8 561 medlemmer bidrar som frivillige, styremedlemmer, dirigenter eller instruktører.
  • Et styreverv i korps kan gi erfaring med økonomi, personalansvar, avtaler og arrangementsledelse.
  • Korpset gir unge praktisk erfaring med demokratiske beslutninger og ansvar for fellesskapet.
  • NMF vil utvikle arbeidsoppgaver også for unge som ikke spiller, blant annet innen produksjon, logistikk, kommunikasjon og inkluderingsarbeid.

Paneldebatt på Arendalsuka. Røde Kors og Døveforbundet

Når beredskapen øves med døve, blir den bedre for alle

By

On 14 august, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp løfter døves plass i beredskapen. Slik finner de svakhetene før krisen oppstår – og utvikler løsninger som styrker felleskapet i møte med en ny tid. Vi gratulerer og melder oss på.

«Lytt til radioen» er et vanlig råd når en krise rammer. Rådet hjelper lite for en døv person. Sirener, høyttalere, pressekonferanser og muntlige beskjeder bygger på at mottakeren kan høre. Svakhetene døve oppdager i beredskapen, har med stor sannsynlighet relevans for også deg.

Dette var utgangspunktet for arrangementet Beredskap for alle – lokale øvelser og dialog mellom beredskapsorganisasjoner og døve under Arendalsuka. Her møttes døve og beredskapsorganisasjoner for å dele erfaringer fra samarbeid og lokale øvelser.

Et samarbeid om felles kriseøvelser avdekket feil hos både Norges Døveforbund og Røde Kors. Øvelsens verdi i fredstid skaper læring, bedre forbindelser og praksis i reelle kriser.

Døve tilfører beredskapen kompetanse

Begrepet «deaf gain» beskriver hva samfunnet får gjennom døves erfaringer og perspektiver.

Døvemiljøene har sterk visuell kommunikasjonskompetanse, store nettverk og erfaring med å dele informasjon på tvers av avstander. Kanskje også vil noen grupper med annerledes sanseapparat og språk mestre enkelte kriser bedre enn andre. Denne kompetansen kan hjelpe beredskapsaktørene med å utvikle tydeligere varsling og bedre rutiner.

Visuell krisekommunikasjon vil også nå eldre med nedsatt hørsel, mennesker som ikke behersker norsk, og personer som befinner seg på steder der muntlige beskjeder er vanskelige å oppfatte.

Medlemsorganisasjoner som gjør beredskapen bedre

Studieforbundet Livslang Læring vil gratulere medlemsorganisasjonene Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp med å løfte dette arbeidet.

Neste steg blir å bringe denne kunnskapen inn i kommunenes beredskapsarbeid. Døveorganisasjonene bør delta når kommunene planlegger, øver og vurderer hvordan innbyggerne skal varsles. Når beredskapen utvikles sammen med dem den skal nå, blir den tryggere for alle.

Helene Hodneland Sæle, rådgiver for politikk og kommunikasjon i Studieforbundet Funkis, peker på en viktig mulighet som SFLL også ønsker å følge videre. Studieforbundene har allerede infrastrukturen som trengs for å gjøre erfaringene fra øvelsene til systematisk kompetanseutvikling. Gjennom studieplaner, kvalitetssikring og lokale opplæringsmiljøer kan vi utvikle opplæring sammen med fagmiljøene og dele kunnskapen mellom kommuner, beredskapsorganisasjoner og frivilligheten. Slik kan erfaringene fra én lokal øvelse gi bedre praksis over hele landet.

Visste du at …

  • Tegnspråk er forskjellige fra land til land? Norsk tegnspråk er et eget språk og har to hoveddialekter, i tillegg til lokale variasjoner.
  • Applaus i tegnspråkmiljøet er visuell? Man løfter hendene og vrir eller beveger dem i luften.
  • Mellom 20 000 og 25 000 mennesker i Norge bruker tegnspråk?
  • «Deaf Standard Time» er et kjent uttrykk i døvemiljøet? Når mennesker som deler tegnspråk møtes, varer samværet gjerne lenger fordi møtene kan være sjeldne.
  • Døvemiljøene har sterke internasjonale nettverk? Nettverkene kan spre informasjon raskt over landegrensene og være en ressurs i kriser.

Vil dere utvikle dette sammen med oss?

Planlegger dere en beredskapsøvelse, eller har dere erfaringer som flere bør lære av? Ta kontakt med Studieforbundet Livslang Læring. Sammen kan vi utvikle, kvalitetssikre og dele opplæring gjennom studieforbundenes nettverk.

Arendalsuka. Pollen (havna) er full av båter, mennesker tar en pause på bryggekanten.

Vi lykkes med Arendalsuka først når vi kommer hjem

By

On 14 august, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Studieforbundene samler, kvalitetssikrer og fordeler statsstøtte til ideelle organisasjoners kompetansearbeid i Norge.

Våre 38 medlemsorganisasjoner gjennomførte over 50 arrangementer i løpet av Arendalsuka. SFLL deltar på de fleste av arrangementene med mål om å se mønstre på tvers og identifisere potensial for intern samhandling rundt de samme utfordringene. Samtidig oppdateres vår forståelse av studieforbundsordningen i et sivilsamfunn i endring.

Årets samtaler kommer tettere på formålsparagrafene våre – både i voksenopplæringsloven og i vår egen organisasjon – enn på lenge.

  • Ulikheten øker.
  • De demokratiske musklene våre er svekket.
  • Kunnskapsutviklingen i grunnskolen går i feil retning.
  • Klimaendringene krever at vi øker trådtettheten i samfunnet.
  • Vi må kjenne naboene våre, dele kunnskap og utveksle informasjon om hvoran vi lykkes i nabolaget når krisen rammer.
  • Vi må kunne lære av hverandre, organisere oss og handle sammen på grunn av den urolige verden som nå omgir oss.

Vi kommer hjem fra Arendal med skjerpede sanser og en sterkere bevissthet om samfunnsansvaret vårt. Nå må vi levere ekstra godt på det.

Fra læringspunkter til handling

Etterarbeidet begynner når vi spør hva samtalene krever av oss. Noen læringspunkter skal endre retningen vår. Andre kan styrke arbeid som allerede pågår. Mange gode møter trenger bare rask og enkel oppfølging for å utvikle seg videre.

Derfor skal vi:

  • lete etter mønstre på tvers av samtalene. Når mennesker fra ulike sektorer beskriver den samme uroen med forskjellige ord, kan vi ha oppdaget en samfunnsutfordring som mangler en felles forståelse
  • oversette utfordringene til læringsbehov. Hvis demokratiet svekkes, hva trenger folk å lære for å delta? Hvis klimaet endrer hverdagen vår, hvilken kunnskap må deles lokalt? Hvis ulikheten øker, hvem får ikke tilgang til arenaene der kunnskap, nettverk og tillit bygges?
  • undersøke hvem som allerede har en del av svaret. Blant våre 38 medlemsorganisasjoner finnes erfaringer, metoder og møteplasser som sjelden blir sett i sammenheng. Vår oppgave er å koble dem
  • oppdage hvem vi ikke hørte. Arendalsuka samler mange stemmer, men langt fra alle. Hvem ble omtalt uten selv å være til stede? Hvilke erfaringer må vi aktivt hente inn når vi kommer hjem?
  • skille gode ideer fra ideer som faktisk kan flytte noe. Vi må spørre hvor studieforbundene har en egen rolle, hvem vi kan nå som andre ikke når, og hva organisert læring kan utløse av handling
  • gjøre tilfeldige møter til forpliktende samarbeid. En god samtale har liten verdi dersom ingen tar neste kontakt. Hvert viktig spor må få en ansvarlig person, et første skritt og en dato for oppfølging
  • booke møtene vi avtalte muntlig, mens samtalen fortsatt er fersk
  • sende det vi lovet. En lenke, en introduksjon eller et dokument bør videreformidles med en gang. Små løfter som innfris, bygger videre samarbeid
  • koble nye kontakter til arbeid som allerede pågår. En god kontakt skal inn i riktig prosjekt eller deles med den medlemsorganisasjonen som kan bruke den – uten å opprette et nytt initiativ
  • velge ut de tre innsiktene som faktisk bør påvirke planen vår. De tas inn i neste styre- eller arbeidsmøte med ett spørsmål: Hva skal vi gjøre annerledes som følge av dette?

Voksenopplæringens formålsparagraf og mål

§ 1.Formål

Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organisert kursaktivitet ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet.

Loven skal ivareta opplæring og deltakelse i frivillige organisasjoner, bidra til å bevare et mangfoldig kulturliv og ta vare på kulturarven gjennom læring.

§ 4.Overordnede mål for studieforbundenes kursaktivitet

Studieforbundene skal drive sin kursaktivitet på grunnlag av minst ett av følgende overordnede mål:

a. å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere.
b. å senke terskelen for læring og deltakelse i frivillige organisasjoner.
c. å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering.
d. å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring.
e. å styrke kulturelt mangfold og bevare kulturarven gjennom læring.
f. å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.
0 Endret ved lov 19 juni 2020 nr. 91 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2710).

Sammen utløser vi gode krefter

Hvilke nyttige grep gjør du som en del av ditt etterarbeid? Ta gjerne en kort prat med oss i SFLL om du ser muligheter for felles innsats om dette viktige samfunnsoppdraget.

Les mer fra vår deltakelse på Arendalsuka:

Når beredskapen øves med døve, blir den bedre for alle | Røde Kors og Norsk Folkehjelp
Dette spør folk om demens – og dette vet vi nå | Nasjonalforeningen for folkehelsen
Vi kommer til å bli overrasket av været igjen | Røde Kors
Når korpset kommer på CV-en, blir veien til jobb kortere | Norges Musikkorps Forbund – NMF
KI gjør teknologiforståelse viktigere | Lær Kidsa Koding

Arendal, pollen med tor trebåter og boder langs promenaden.

SFLL-fellesskapet på Arendalsuka 2026

By

On 10 august, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Fra beredskap og arbeidsliv til folkehelse, demokrati, teknologi og inkludering: SFLL og medlemsorganisasjonene våre har et omfattende program under Arendalsuka 10.–14. august 2026.

Her har vi samlet 46 arrangementer der SFLL eller en av medlemsorganisasjonene våre står som arrangør eller medarrangør. Flere medlemmer deltar også i paneler og har stand.

Programmet ble kontrollert 9. august 2026. Endringer kan forekomme, så sjekk arrangementssidene før du går.

Mandag 10. august

12.45–13.30 – Forutsigbare rammevilkår for frivilligheten
Sparebanken Norge, Banksalen, Kirkebakken 2
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

13.00–13.45 – Hvordan dyrker vi neste generasjons tek-talenter midt i KI-angsten?
MS Brisen, Langbryggen 19
Medlemsorganisasjon: Lær Kidsa Koding

Fra kl. 13.00 – On the right side of history
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Tre samtaler om «Combat confusion», «Combat corruption» og «Combat collaboration».
Medlemsorganisasjon: Parat

14.00–14.45 – Når markedsaktører får større makt enn stat og individ i folkehelsearbeidet
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

14.00–14.45 – Hvordan skal vi beskytte sivilbefolkningen i krig?
Bankgården, Bølgen 2, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

16.00–16.45 – Globale bistandskutt, ulikhet og utvikling
Kambuzi, Nedre Tyholmsvei 7b
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp

16.30–17.30 – Læring, demokrati og deltakelse: 50 år med voksenopplæringsloven
Frivillighetsteltet, Jaktekaia
Medarrangør: Studieforbundet Livslang Læring

17.00–17.45 – Nav og sykelønnsordningen
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

Tirsdag 11. august

08.00–08.30 – Frokostwebinar: Medlemsundersøkelsen og Arendalsuka
Digitalt arrangement
Medlemsorganisasjoner: Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murmestres Landsforening, gjennom Bygghåndverk Norge

09.00–09.45 – Når kommer satsingen på kompetansepolitikken?
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Arrangør: Kompetanseforbundet

09.00–09.45 – Når krisen kommer, hvordan sikre matforsyningen?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

10.00–10.45 – Det er typisk norsk å være skrøpelig!
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

10.30–12.00 – Kjeltringer har ikke mesterbrev
Sløydsalen, Kirkebakken 13
Medlemsorganisasjoner: Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murmestres Landsforening, gjennom Bygghåndverk Norge

11.00–11.45 – Trygg på jobb – hvordan bekjemper vi vold og trakassering i arbeidslivet?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

12.00–12.45 – Hvilket politi vil vi ha? Legger Politirolleutvalget grunnlaget for folkets politi?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

14.00–14.45 – Et globalt sammenbrudd i beskyttelsen av sivile
Bankgården, Bølgen 2, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

14.00–14.45 – Mer enn bare et svar på en undersøkelse: Hvordan blir studentenes helse og trivsel fulgt opp?
Møtepunktet PunktOslo, Arendal torv
Medlemsorganisasjon: Studentsamskipnaden SiO

14.30–15.30 – På tide å ta barselkvinner på alvor!
Samfunnsteltet, Ferjekaia
Medlemsorganisasjon: Norsk Fysioterapeutforbund

15.00–15.50 – Aktiv aldring i trange tider – hvem betaler for forebyggingen?
Steenhuset Vinbar, Grasrotscenen, Teaterplassen 1
Medlemsorganisasjon: Folkehelseforeningen

16.00–16.45 – Er Norge beredt til å beskytte innbyggerne mot klimaendringer?
Bankgården, Bølgen 2, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

16.00–16.50 – Hvordan spare penger og personell i kommunehelsetjenesten?
Strand Cafe, Nedre Tyholmsvei 6
Medlemsorganisasjon: Norsk Ergoterapeutforbund

17.00–18.00 – Syng med oss
Kanalplass-scenen, Kanalplassen
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen, gjennom Tromøy helselag

17.15–18.00 – Kan demens forebygges og behandles?
Hjerneteltet, Rådhusgaten 1
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

18.00–20.00 – Lyntaler: Livsviktig beredskap og innovasjon for fremtiden
Bankgården, Megleren, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

21.00–23.30 – Studentnach
UiA-teltet, Langbryggen 13
Medlemsorganisasjon: ANSA

Onsdag 12. august

09.00–09.45 – Verden i endring – hva betyr det for arbeidslivet i Norge?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

11.00–11.45 – Hva gjør klimaendringene med den frivillige beredskapen?
GRID-Arendal, Altinget-scenen, Teaterplassen 3
Medlemsorganisasjon: Norges Røde Kors

11.00–11.45 – Pilotutdanning i Norge – en himmel eller et helvete?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

12.00–13.00 – Regelkaoset gjør boligene dyrere – hva hindrer oss i å nå målene i regjeringens plan for Norge?
Kanalplass-scenen, Kanalplassen
Medlemsorganisasjoner: Byggmesterforbundet, Malermestrenes Landsforbund og Norske Murmestres Landsforening, gjennom Bygghåndverk Norge

12.00–12.45 – Forsvar, politi og sivil beredskap – ruster vi oss for feil krig?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

12.30–13.30 – Hvordan får vi en god, nasjonal ordning for tilsyn med fosterhjem?
Frivillighetsteltet, Jaktekaia
Medlemsorganisasjon: Voksne for Barn

13.00–15.00 – Workshop on Total Preparedness in Crises
Eurekabygget, Da Vinci, Kystveien 2
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp
Arrangementet gjennomføres på engelsk.

14.00–14.45 – Når barna ikke regnes med – hvordan sikrer vi barns rettigheter i Nav?
Frelsesarmeen, Vestre gate 15
Medlemsorganisasjoner: Norges Røde Kors og Voksne for Barn

14.30–15.30 – Tilbakekall og utvisning i utlendings- og statsborgerskapssaker: Hvordan sikre barns beste?
Frivillighetsteltet, Jaktekaia
Medlemsorganisasjon: LIN – Likestilling, inkludering og nettverk

16.00–16.45 – Er arbeidslivet laget for kvinners kropp og liv?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

16.30–17.30 – Den livsviktige skolen: Skolen som arena for psykisk helse og livsmestring
Arendal bibliotek, Auditoriet, Torvet 6
Medlemsorganisasjon: Voksne for Barn

16.30–17.30 – Den store utviklingsdebatten
Bystyresalen, Sam Eydes plass 2
Medlemsorganisasjoner: Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors

Torsdag 13. august

08.30–09.30 – Ulikhet truer demokrati og velferd – hvordan kan vi snu utviklingen?
Bankgården, Bakhagen, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp

09.00–09.45 – Inkluderende arbeidsliv i praksis – hva må til for å lykkes?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

10.30–11.30 – Les med oss: En Kokosbananas-høytlesning!
Arendal bibliotek, Torvet 6
Medlemsorganisasjon: Nasjonalforeningen for folkehelsen

11.00–11.45 – Kan sikkerhetsfag og helsefag spille på lag?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

13.00–13.45 – Ungdomspartilederne: Et inkluderende arbeidsliv
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

14.00–15.00 – Fra fritid til samfunnskraft
Steenhuset Vinbar, Grasrotscenen, Teaterplassen 1
Medlemsorganisasjon: Norges Musikkorps Forbund

14.30–15.30 – Fra utenforskap til jobb – hvordan frivilligheten og næringslivet viser vei
Samfunnsteltet, Ferjekaia
Medlemsorganisasjon: LIN – Likestilling, inkludering og nettverk

15.00–15.45 – Opp av sofaen – motstandskraft mot antidemokratiske bevegelser
Bankgården, Foreningen, Strandgaten 1
Medlemsorganisasjon: Norsk Folkehjelp

15.00–15.45 – Bryr kvinner seg om krig og fred og sånn?
Randi Lauvdal Blomster, Torvet 9
Medlemsorganisasjon: Parat

Fredag 14. august

12.00–12.45 – Fra fritid til fremtid: Ungdom i frivilligheten – hverdagsdemokrati i praksis og å bli jobbklar
Torvscenen, Torvet
Medlemsorganisasjon: Norges Musikkorps Forbund

Vi ses i Arendal

Programmet viser bredden i SFLL-fellesskapet. Medlemsorganisasjonene våre skaper møteplasser for samtaler om kompetanse, folkehelse, beredskap, arbeidsliv, frivillighet, inkludering og demokrati.

Vi håper å møte mange medlemmer, samarbeidspartnere og andre interesserte i Arendal.

Har vi oversett et arrangement? Send oss lenken, så oppdaterer vi oversikten.

Stortingspresident Masud Gharahkhani hilser til VOFOs årsmøte

Voksenopplæringsloven fyller 50 år! 🎉

By

On 8 juni, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår

Dagen etter at Masud Gharahkhani ble valgt til stortingspresident, fikk moren hans gullklokka for lang og tro tjeneste som lærer. Hun kom til Norge uten penger og utdanning, men brukte kvelder og netter på å lære seg språket. Senere tok hun lærerutdanning og jobbet i mange år i voksenopplæringen.

Stortingspresidenten delte denne historien i en videohilsen til Voksenopplæringsforbundets (VOFO) årskonferanse. Historien viser nøyaktig hva voksenopplæringsloven betyr: en infrastruktur som har styrket mennesker, organisasjoner og lokalsamfunn over hele landet i 50 år.

Ordningen i tall

Studieforbundsordningen samler 13 godkjente studieforbund. Alle regulert under Voksenopplæringsloven. Over 400 ideelle organisasjoner og tusenvis av lokale lag er medlemmer i disse studieforbundene. Hvert år utløser denne infrastrukturen nær 50 000 kurs. Det gir over 578 000 registrerte deltakelser årlig. For staten er prislappen om lag 270 millioner kroner.

Det betyr at Norge har en landsdekkende infrastruktur for livslang læring, bygget på frivillighet, medlemsorganisasjoner og lokal gjennomføring.

Studieforbundet Livslang Læring er en av disse 13 studieforbundene og har i dag 38 medlemsorganisasjoner.

Hva gir ordningen oss?

Studieforbundsordningen er altså en landsdekkende infrastruktur. Loven sikrer flere viktige funksjoner:

Bred demokratisk støtte: Studieforbundene viderefordeler statsstøtte til medlemsorganisasjonenes lokallag og når ut til alle landets kommuner.

Pedagogisk kvalitet: Studieforbundene følger opp studieplaner og sørger for at de er godkjent etter krav og regler.

Verdifull samfunnsdata: Studieforbundene rapporterer alle kurs og antall deltakere inn til SSB, noe som gir et unikt innblikk i hva frivillig sektor faktisk kan, lærer og bygger av kompetanse. Dette gir verdifull data om kompetansebygging i sivilsamfunnet.

I en tid der behovet for kompetanse endres raskt bør vi holde samtalen aktiv angående hvordan studieforbundsordningen i enda større grad kan levere på sitt samfunnsoppdrag.

Veien videre

For Studieforbundet Livslang Læring handler veien videre om å bruke denne infrastrukturen smart. Vi skal forvalte en ordning med lang historie, men også utvikle den for nye behov i:

  • arbeidslivet
  • frivilligheten
  • storsamfunnet
  • lokalsamfunnene
  • enkeltmennesket

Det betyr bedre samtaler om behov og utfordringer i samfunnet, bedre dokumentasjon av læring, enklere rapportering for medlemsorganisasjonene, mer samarbeid på tvers av våre medlemsorganisasjoner og sterkere synliggjøring av den kompetansen som bygges utenfor det formelle utdanningssystemet.

Når vi lykkes med dette, blir studieforbundsordningen mer enn en tilskuddsordning. Den blir en felles samfunnsressurs for livslang læring.

Fra arbeidet med å utvikle ulike arenaer for kunnskapsproduksjon og tilgjengeliggjøring av kompetanse gjennom årene, vet jeg hvor mye som kreves for å bygge noe som er både langsiktig og skalerbart. Det er ikke det samme som å bygge enkeltstående innsatser.

For meg handler derfor god innovasjon i denne sammenhengen om en solid porsjon bygningsvern: Vi må vite nøyaktig hva som er de bærende konstruksjonene i ordningen, hva vi kontinuerlig må vedlikeholde og styrke, samt hva nytt som må til for at vi skal stå rustet i fremtiden.

Jeg setter stor pris på å ha blitt valgt inn i Voksenopplæringsforbundets styre på årsmøtet i mai. 50-årsjubileet er en fin feiring av historien, men mest av alt er det startskuddet for å sikre rammene våre for de neste femti årene. – Anne Aaby, generalsekretær i SFLL

Les mer om VOFOs årsmøte her

hender som holder i hverandre

Regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten vedtatt!  

By

On 2 juni, 2026

In Nyheter, Politikk og rammevilkår

Stortinget har behandlet et representantforslag fra Senterpartiet om regelstyring av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Et stortingsflertall som besto av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Venstre i tillegg til Senterpartiet, vedtok å be regjeringen legge fram forslag om å regelstyre finansieringen av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner innen framleggingen av statsbudsjettet for 2027.  

Stortinget vedtok også å be regjeringen sørge for at momskompensasjonsordningen fortsatt gir 100 prosent kompensasjon for frivillige organisasjoners merverdiavgiftskostnader, basert på gjeldende forskrift, og at ordningen ikke kan avkortes.  

Forslaget tar sikte på å gjøre dagens tilskuddsordning mer forutsigbar og rettighetsbasert. I dag er momskompensasjonsordningen rammestyrt, noe som betyr at det totale beløpet fastsettes i statsbudsjettet, og at organisasjonene kan få redusert utbetaling dersom søknadssummen overstiger rammen. Med en regelstyrt ordning vil organisasjonene få kompensert faktiske utgifter til merverdiavgift etter faste kriterier, uten risiko for avkortning. 

For medlemsorganisasjonene i Studieforbundet Livslang læring vil en slik ordning styrke grunnlaget for livslang læring over hele landet, ved å sikre at mest mulig av midlene brukes på aktivitet fremfor avgifter.  

En regelstyrt kompensasjon vil også gi økt forutsigbarhet: Lokallag og regionledd kan planlegge aktivitet og økonomi tryggere, siden de vet at momskompensasjonen ikke vil bli tilfeldig redusert. 

Flere midler blir værende i organisasjonen, noe som gir større handlingsrom til kurs, opplæring og frivillig aktivitet som kan øke både deltakelse og rekruttering. 

 Les mer på Vofo hjemmeside  

Lektor Vebjørn, student Mia og erfaringskonsulent/studieveileder Yvonne. Mia Anti er en aktiv student, også i sosiale medier. Der forteller hun blant annet om sine opplevelser som student.

Fortsatt mulig å søke på utdanninger ved KBT Fagskole

By

On 19 mai, 2026

In Nyheter, SFLL medlem

Vil du bruke livserfaringene dine til å skape endringer i samfunnet?

Innlegget er republisert fra Studieforbundet Livslang Lærings medlemsorganisasjon: KBT Fagskole.

Ved KBT Fagskole kan du ta utdanning for erfaringskonsulenter og i sosialt entreprenørskap. I begge utdanningene lærer du om hvordan du kan skape positiv endring i samfunnet, på ulike måter. Utdanningene gir 60 studiepoeng, og kan tas over ett eller to år. Det er løpende opptak på våren, og fortsatt mulig å søke.

Les om utdanningene og søk opptak på kbtfagskole.no 

Utdanningene er nettbasert med samlinger. KBT Fagskole har hovedsete i Trondheim, og avdelinger med klasserom og lokal oppfølging av studenter flere steder i landet, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Mange av studentene tas opp på bakgrunn av realkompetanse, så ikke vær redd for å søke om du har noen «hull i CV-en».

Oversikt studiesteder KBT Fagskole

Kart hvor byene Tromsø, Steinkjer, Trondheim, Ålesund, Stavanger, Kristiansand. Sarpsborg og Hamar er markert.

Sosiale entreprenører skaper sosial verdi i samfunnet

«Sosialt entreprenørskap handler om å bruke entreprenørielle løsninger til å møte samfunnsutfordringer – der sosial verdi er like viktig som økonomisk bærekraft» (sitat fra lansforeningen for sosiale entreprenører – SosEnt Norge).

Ved KBT fagskole sin utdanning i sosialt entreprenørskap lærer du blant annet om

  • Samfunnsentreprenørskap
  • Kreativitet, innovasjon og strategi
  • Kommunikasjon og etisk ledelse
  • Entreprenørskap og styring
  • Nettverk og samspill
  • Sosial påvirkning og måling

Utdanningen passer både for deg som vil bidra til endring internt der du jobber (intraprenørskap) og deg som vil skape nye løsninger på samfunnsutfordringer.

I videoene under møter du to tidligere studenter. Den ene har brukt utdanningen til å videreutvikle organisasjonen sin, den andre har startet en ny. Les om utdanningen og søk opptak: KBT Fagskole – sosialt entreprenørskap 

Maiblomster i eng

Akershus fylkeskommune styrker støtten til studieforbundene

By

On 11 mai, 2026

In Politikk og rammevilkår, SFLL medlem

Innlegget er først publisert på vofo.no

Akershus fylkeskommune bevilger 877 600 kroner i støtte til studieforbundenes kursaktiviteter i 2026. Det er en økning på 7,6 prosent fra året før, og en anerkjennelse av at frivillig voksenopplæring spiller en viktig rolle i fylket.

Tilskuddet fordeles av Vofo i henhold til partnerskapsavtalen med fylkeskommunen, og størrelsen på beløpene fastsettes av fylkestinget hvert år gjennom vedtak av årsbudsjett og økonomiplan.

Formål

Tilskuddet skal bidra til å fremme mangfold og deltakelse, trygge sosiale møteplasser, og gi flere mulighet til å leve aktive liv, skape, lære og oppleve mestring. Tilskuddet skal også bidra til å styrke og synliggjøre studieforbundenes rolle som kompetanseutvikler.

Tilskuddet kan brukes til å støtte studieforbundenes fylkesledd og utvikle nye kurs og tiltak i medlemsorganisasjonene.

Slik fordeles tilskuddet

Hvert studieforbund får et minstebeløp på 10 000 kr, og resten fordeles etter studieforbundenes andel av fjorårets kurstimetall i fylket. For å motta tilskudd må studieforbundet rapportere om bruken av fjorårets midler.

I 2026 har følgende studieforbund søkt og fått tildelt tilskudd:

  • Studieforbundet kultur og tradisjon Akershus
  • Studieforbundet Funkis Akershus
  • Musikkens Studieforbund/Akershus musikkråd
  • Studieforbundet Livslang Læring
  • Kristelig Studieforbund avd. Viken
  • Studieforbundet natur og miljø Akershus
  • Idrettens Studieforbund/Viken idrettskrets
  • Studieforbundet Solidaritet
  • Studieforbundet Næring og Samfunn *
  • Akademisk Studieforbund *

*) Vofo fordeler midler på vegne av fylkeskommunen til alle studieforbund med kursaktivitet i fylket, inkludert Studieforbundet Næring og Samfunn og Akademisk Studieforbund, som ikke er medlemmer i Vofo.

Slik blir fordelingen

Dette er en tabell som viser tildelingen av fylkeskommunalt tilskudd til studieforbundene i Akershus 2026

*) Venstres Studieforbund og Senterpartiets Studieforbund Akershus søkte ikke om tilskudd i år. Ubrukte midler avsettes og vil inngå i tilskuddsgrunnlaget for 2027.

Vofo ber om én million i 2027

Til tross for stram fylkesøkonomi valgte fylkesråden å skjerme studieforbundene i årets budsjett, og det er vi takknemlig for.

Fylkeskommunale tilskudd er avgjørende for at studieforbundene kan tilby og utvikle et bredt, tilgjengelig og lokalt tilpasset kompetanse-, og sosialtilbud for alle fylkesinnbyggere. Tilskuddet bidrar også til sterkere frivillighet og lokaldemokrati, som er viktige deler av lokalsamfunnet.

I budsjettinnspillet for 2027 ber Vofo om at tilskuddet til studieforbundene økes til én million kroner. Vi understreket at økt økonomiske støtte til studieforbundene er en nødvendig investering i fylkets totale beredskap, og et strategisk virkemiddel for å møte fremtidens kompetansebehov. Les hele budsjettinnspillet her.

Page 1 of 3

Next

Powered by WordPress & Theme by Anders Norén